Fangst, transport og lagring av CO₂

Norges satsing på fangst, transport og lagring av CO2 omfatter et bredt spekter av aktiviteter, fra forsking og utvikling, til fullskala demonstrasjon og internasjonalt arbeid for å fremme CO2-håndtering.
Norges satsing på fangst, transport og lagring av CO2 omfatter et bredt spekter av aktiviteter, fra forsking og utvikling, til fullskala demonstrasjon og internasjonalt arbeid for å fremme CO2-håndtering.

Fangst, transport og lagring av CO2-utslipp fra forbrenning av fossil energi og industriproduksjon er, ifølge FNs klimapanel, et sentralt tiltak i arbeidet med å redusere verdens klimagassutslipp. Til tross for at det finnes flere CO2-håndteringsprosjekter i drift i verden, er dette en relativt umoden teknologi. Arbeidet med CO2-håndtering handler derfor i stor grad om å utvikle teknologi og bidra til kostnadsreduksjoner.

Den norske satsingen på CO2-håndtering omfatter et bredt spekter av aktiviteter, fra forsking og utvikling, til fullskala demonstrasjon og internasjonalt arbeid for å fremme CO2-håndtering.

Hva er CO2-håndtering?

CO2-håndtering innebærer å fange, transportere og lagre CO2 fra for eksempel kraftproduksjon eller industriutslipp. På engelsk brukes begrepet Carbon Capture and Storage (CCS). Denne forkortelsen er også mye brukt på norsk.

Hensikten med CO2-håndtering er å begrense utslipp av CO2 til atmosfæren gjennom å fange CO2 , for deretter å lagre den sikkert.

Fangst av CO2
CO2 kan blant annet fanges fra eksosgass på kraftverk og i industriproduksjon. Det er også mulig å ta ut CO2 direkte fra naturgass i forbindelse med behandlingen gassen gjennomgår for å oppnå riktig kvalitet før den sendes til kundene i rør eller med skip. CO2-fangst fra eksosgassen til kraftverk og industri er vanskeligere enn å fange CO2 fra naturgass.

Det finnes flere mulige teknologier for å fange CO2 fra eksosgass, og noen av disse blir testet på teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad. Verdens første fullskala anlegg for CO2-fangst fra kullkraft ble åpnet i Canada i oktober 2014. Mer informasjon om ulike fangstmetoder finner du her.

Transport av CO2
CO2 kan transporteres i rør eller på skip. Hvilket alternativ som er best, avhenger - generelt sett - av mengden CO2 som skal fraktes og avstanden mellom CO2-kilde og CO2-lager. Skipstransport er mest aktuelt for mindre mengder og lange avstander. Rørtransport passer bedre for større mengder og kortere avstander.

Lagring av CO2
Det er mulig å lagre store mengder CO2 på norsk sokkel, men lagring av CO2 må skje på en sikker måte slik at gassen ikke lekker ut i atmosfæren. I Norge er det derfor mest aktuelt å lagre CO2 under havbunnen. Her finnes det store reservoarer på dyp som gir egnede trykk- og temperaturforhold og som hindrer at CO2 beveger seg oppover stein- og sandlagene mot havbunnen. Oljedirektoratet har laget et atlas som viser lagringsmuligheter på norsk sokkel.

Norge har lang erfaring med CO2-håndtering. Siden 1996 har CO2 fra gassproduksjon på norsk sokkel blitt injisert tilbake under havbunnen. CO2-håndteringsprosjektene ved Sleipner, Gudrun og Snøhvit er de eneste CO2-håndteringsprosjektene i drift i Europa i dag, og er unike i offshoresammenheng:

  • Fra Sleipnerfeltet er det siden 1996 lagret opp mot en million tonn CO2 årlig i Utsiraformasjonen i sammenheng med prosessering av gassen fra Sleipner Vest-feltet.
  • Siden 2014 har CO2 fra gassen i Gudrunfeltet blitt skilt ut ved Sleipner Vest-plattformen og lagret i Utsira-formasjonen.
  • På Snøhvitfeltet begynte man i 2008 å separere ut CO2, før naturgassen ble kjølt ned til flytende gass (LNG). Etter utskilling, fraktes CO2 i rør fra LNG-anlegget på Melkøya og tilbake til feltet der den blir injisert og lagret under havbunnen. Ved normal drift på Snøhvit blir opptil 700 000 tonn CO2 lagret hvert år.
Illustrasjon av CO2-injeksjon og lagring på Sleipnerfeltet.
Illustrasjon av CO2-injeksjon og -lagring på Sleipnerfeltet. Naturgassen som hentes opp på det Statoil-opererte Sleipnerfeltet i Nordsjøen inneholder CO2. Når gassen prosesseres på plattformen, skilles CO2 ut og injiseres tilbake i undergrunnen. Siden 1996 er det lagret opp mot en million tonn CO2 årlig fra feltet i Utsiraformasjonen.
(Foto: Alligator film/BUG, Statoil)

 

Teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad (TCM)

Teknologisenteret på Mongstad (TCM) er verdens største anlegg for testing og utvikling av teknologier for CO2-fangst. TCM har vært i drift siden 2012 og er en arena for målrettet utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO2-fangst i industriell skala. Som et samarbeidsprosjekt mellom den norske stat, Statoil, Shell og Sasol, er teknologisenteret bygget med tanke på langsiktig drift og med to ulike anlegg for å teste CO2-fangstteknologi:

  • Aminbaserte teknologier - CO2 fanges ved hjelp av en aminoppløsning, det vil si en væske som består av vann og aminer og som benyttes til å absorbere CO2 fra røykgassen.
  • Ammoniakk-basert teknologi - nedkjølt ammoniakk brukes som løsningsmiddel for å absorbere CO2 fra røykgassen.

Anlegget er bygget slik at både CO2-fangst fra røykgasstrømmer fra kraftvarmeverket og fra raffineriet på Mongstad skal kunne testes. Dette gjør anlegget svært fleksibelt. Så langt har anlegget gjennomført tester med leverandørene Aker, Alstom, Shell Cansolv, Carbon Clean Solutions og IoN Engineering. Du kan lese mer om anlegget på Teknologisenteret på Mongstad (TCM) sine nettsider.

Technology Center Mongstad
Technology Center Mongstad (TCM) Foto/Photo: Helge Hansen/Statoil

Forskning og teknologiutvikling

Offentlig støtte til forskning på CO2-håndtering gis gjennom CLIMIT-programmet. CLIMIT er et nasjonalt program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fangst, transport og lagring av CO2 fra fossilbasert kraftproduksjon og industri. Programmet dekker hele kjeden fra langsiktig, kompetanseoppbyggende grunnforskning til innovasjonsprosjekt og prosjekt som demonstrerer CO2-håndteringsteknologi. CLIMIT-prosjekter har levert resultater som har vært viktige for utviklingen av CO2-håndtering både i Norge og internasjonalt. Det er i tillegg, for perioden 2016-2024, etablert et forksningssenter for miljøvennlig energi (FME) for CO2-håndtering - NCCS (Norwegian CCS Research Centre). Senteret ledes av SINTEF Energi.

Norsk satsing på CO2-håndtering omfatter et bredt spekter av aktiviteter

Fullskala demonstrasjonsanlegg

 

Regjeringen har en ambisjon om å realisere minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2- håndtering. Det er utfordrende å realisere fullskala demonstrasjonsanlegg i Norge, blant annet fordi det er relativt få store punktutslipp av CO2 fra forbrenning av fossilt brensel. Det finnes derimot noen industrianlegg med store prosessutslipp av CO2 i Norge.

I 2016 ble det gjennomført en mulighetsstudie av aktuelle demonstrasjonsprosjekter i Norge. Formålet med mulighetsstudien var å komme frem til  minst én teknisk gjennomførbar fullskala CO2-håndteringskjede med tilhørende kostnadsestimater. Det ble gjennomført tre CO2-fangststudier;  Norcem vurderte muligheten for CO2-fangst ved sin sementfabrikk i Brevik, Yara vurderte fangst av CO2 fra tre ulike kilder ved ammoniakkfabrikken på Herøya i Porsgrunn og det har blitt vurdert CO2-fangst ved Oslo kommunes energiforbrenningsanlegg på Klemetsrud. Gassco har gjennomført en skipstransportstudie, mens Statoil har gjennomført en mulighetsstudie for CO2-lagring ved tre ulike lokasjoner på norsk kontinentalsokkel.

Resultatene fra mulighetsstudien ble lagt frem sommeren 2016. Studien viser at det er teknisk mulig å realisere en CO2-håndteringskjede i Norge. Resultatene viser en CO2-håndteringskjede som gir fleksibilitet. I stedet for å ta utgangspunkt i ett CO2-utslipp som skal fraktes i en rørledning til lagerlokasjonen, planlegges det å frakte CO2 med skip til et knutepunkt knyttet opp til lageret. Et lager med stor kapasitet og en fleksibel transportløsning legger godt til rette for at fangst fra andre CO2-kilder kan realiseres og dermed dra nytte av en grunninvestering i CO2-infrastruktur.

Regjeringen har videreført planleggingen av et fullskala demonstrasjonsanlegg i Norge. Neste fase, etter mulighetsstudiene, er konseptstudier hvor de tekniske løsningene vil studeres nærmere. Disse studiene skal være ferdig høsten 2017. Det vil deretter bli gjennomført en forprosjekteringsstudie. Endelig grunnlag for investeringsbeslutning bil bli lagt frem høsten 2018. Ved positiv investeringsbeslutning vil et prosjekt kunne være operasjonelt fra 2022.

Internasjonal støtte og satsing

For at CO2-håndtering skal bli et effektivt klimatiltak, krever det internasjonalt samarbeid for å utvikle og kommersialisere ny teknologi. Norge støtter derfor CO2-håndteringsprosjekter i utlandet i samarbeid med andre land og gjennom eksisterende programmer og institusjoner.  Norge støtter blant annet CO2-håndteringsprosjekter i Kina og i Sør-Afrika.

CO2-håndtering innebærer å fange, transportere og lagre CO2

Last ned som bilde (PNG)

Illustrasjon: Gassnova

CO2-håndtering innebærer å fange, transportere og lagre CO2
Illustrasjon: Gassnova
Oppdatert: 07.02.2017