Petroleumsforskning og teknologi

Teknologi og forskning har vært avgjørende for at olje- og gassindustrien etter 50 år fortsatt er Norges største og viktigste næring. Dette vil også være viktig i de neste tiårene på norsk sokkel.
Teknologi og forskning har vært avgjørende for at olje- og gassindustrien etter 50 år fortsatt er Norges største og viktigste næring. Dette vil også være viktig i de neste tiårene på norsk sokkel.
Forskning og teknologiutvikling Organisering og forskningsprogrammer

Petroleumsnæringen er i dag noe helt annet enn hva den var på slutten av 1960-tallet. Ved hjelp av en lang rekke små og store teknologiske revolusjoner er vi i dag i stand til å produsere olje- og gass både mer effektivt og mer skånsomt for miljø og klima.

Fortsatt har vi kun produsert 48 prosent av det man regner med er de totale utvinnbare ressursene på norsk kontinentalsokkel. Produksjon av de resterende ressursene vil bidra til stor verdiskaping. For at dette skal være mulig, kreves det utvikling av ny kunnskap og ny teknologi. Dette er en av hjørnesteinene i forvaltningen av Norges petroleumsressurser.

Forskning og teknologiutvikling

Gjennom forskning, utvikling og demonstrasjon av ny teknologi, har det siden starten av petroleumsvirksomheten blitt arbeidet for å finne gode løsninger på hvordan man mest effektivt skal finne, bygge ut og produsere norsk olje og gass. Teknologi er dessuten en forutsetning for å løse både dagens og morgendagens utfordringer.

Konkurranseevnen og innovasjonskraften som ligger i petroleumsnæringen har også gitt store positive ringvirkninger og teknologiske bidrag til andre næringer i Norge, deriblant både innen maritime næringer og fornybar energi. Teknologi utviklet på norsk sokkel har også gitt leverandørindustrien i Norge en konkurransefordel internasjonalt.

Konkurranseevnen og innovasjonskraften i petroleumsnæringen gir store positive ringvirkninger og teknologiske bidrag til andre næringer i Norge

Gode rammevilkår har gitt selskapene incentiv til å drive forskning og utvikling. Et tett samarbeid mellom oljeselskap, leverandørbedrifter og forskningsinstitusjoner har vært en forutsetning for å lykkes i utviklingen av ny teknologi og nye løsninger.

I dag står man overfor flere nye utfordringer. Funn og utbygginger er mindre enn tidligere. Oljen og gassen som er igjen i feltene er mer krevende å produsere enn oljen og gassen som ble produsert da feltene ble startet opp. Dermed blir det, alt annet likt, vanskeligere for enkeltprosjekt å finansiere teknologiutvikling. I tillegg er det viktig å ta i bruk teknologi som reduserer klimagassutslippene.

For å sikre fremtidig verdiskaping fra petroleumsvirksomheten, er det avgjørende at både oljeselskap, bedrifter og staten fortsetter å satse på forskning og utvikling. Dette er vesentlig både for å videreutvikle kompetansen og konkurranseevnen i næringen, og for å få utnyttet mest mulig av olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel på en sikker måte.

Olje- og energidepartementet stimulerer derfor til forskning, utvikling og demonstrasjon gjennom forskningsprogrammer der bedrifter og forskningsinstitusjoner kan søke om støtte til konkrete prosjekter.

Teknologioverføring fra olje- og gassektoren til andre bransjer

Stavangerselskapet Zaptec har utviklet en liten, kompakt og fullisolert galvanisk transformator som får plass i ladekabelen til en el-bil. Den løser utfordringen knyttet til infrastruktur for lading av el-biler ved å tilpasse seg nettspenningen og dermed sikre enkel og hurtig lading av el-biler. Transformatoren ble opprinnelig laget til verktøy som trengte mer strøm og høyere spenninger under arbeid dypt nede i oljebrønner.

Organisering av forskningsarbeidet

For å kunne møte utfordringene som følger med en effektiv og forsvarlig petroleumsvirksomhet, ble strategien OG21 – Olje og gass i det 21. århundret etablert på initiativ fra Olje- og energidepartementet i 2001. OG21 har fått oljeselskaper, universiteter, forskningsinstitusjoner, leverandørindustrien og styresmaktene til å samle seg om en felles nasjonal teknologistrategi for olje og gass. Strategien er revidert flere ganger, senest i november 2016.

Det offentlige stimulerer til forskning og teknologiutvikling - hovedsakelig gjennom lover og reguleringer, samt direkte bevilgninger til Forskningsrådet. Bevilgningene til Forskningsrådet går først og fremst til forskningsprogrammene PETROMAKS 2 og DEMO 2000, og forskningssentre i Stavanger og Tromsø. Programmene og de to sentrene skal bidra til å nå målene definert i OG21-strategien.

Olje- og energidepartementets involvering i petroleumsforskningen
Olje- og energidepartementets involvering i petroleumsforskningen. (Kilde: Norges forskningsråd)

PETROMAKS 2

PETROMAKS 2 støtter et bredt spekter av prosjekter, fra strategisk grunnforskning på universiteter og forskningsinstitutter til innovasjonsprosjekter som ledes av industrien.

Programmet har et helhetlig ansvar for forskning som leder til best mulig forvaltning av de norske petroleumsressursene og en framtidsrettet næringsutvikling i sektoren. Ved inngangen av 2017 hadde programmet en portefølje på om lag 115 pågående eller nyoppstartede prosjekter. I tillegg finansierer programmet mange forprosjekt hos små og mellomstore bedrifter for å stimulere til mer innovasjon i leverandørindustrien. Programmet har et budsjett i 2017 på om lag 297 millioner kroner.

PETROMAKS 2 er et viktig virkemiddel for å fremme langsiktig forskning og kompetanseutvikling og vil ha et stort fokus på utdanning i programperioden, blant annet gjennom finansiering av doktorgrader. Programmet har en bred internasjonal kontaktflate, blant annet med Nord-Amerika, Russland og Brasil.

Les mer om PETROMAKS 2 på Forskningsrådets nettsider.

Prosjekteksempler fra PETROMAKS 2

NTNU har studert hvilke krefter man kan observere når borestrengen setter seg fast i borehullet. Hensikten har vært å utvikle en modell over observasjoner i sanntid for så å sammenlikne disse mot historisk data i en omfattende database. På den måten kan man lete etter mønstre og se avvik. Gjennom slik mønstergjenkjenning kan man identifisere årsaker til feil. Denne modellen har blitt en suksess og kommersialisert gjennom et oppstartsselskap, Verdande. Modellen brukes på 60 borerigger i hele verden. Den skal nå testes ut på andre områder. Blant annet kan teknologien brukes på overvåking av hjertepasienter.

Andre eksempler er prosjekter fra en fellesutlysning fra programmene NANO 2021 og PETROMAKS 2. Dette resulterte i to forskningsprosjekter som vektlegger nanoteknologi for økt utvinning av immobil olje. Prosjektene er eksempler på industrirelevant grunnforskning som kan bidra til å nå målet om økt utvinningsgrad fra feltene på norsk sokkel.

Nanotechnology for enhanced recovery of immobile oil

Bildet viser hvordan oljeholdige geologiske formasjoner, som sandstein, består av små sandkorn (hvit) med hulrom (blått) innimellom, hvor olje kan være fanget. Nanoteknologi kan bidra til å få ut mer av denne oljen. Foto: Ingrid Anne Munz.

DEMO 2000

DEMO 2000 er et virkemiddel for å teste ut nye teknologiløsninger i petroleumsnæringen. Programmet har som mål å redusere kostnader og risiko for industrien ved å gi støtte til pilot- og demonstrasjonsprosjekt. Midlene skal bidra til å forsterke næringslivets egen satsing på å utvikle ny teknologi og gå til prosjekter med høy samfunnsøkonomisk nytte. DEMO 2000 fungerer som en samarbeidsarena mellom oljeselskapene og leverandørbedriftene.

Programmet er åpent for alle norske bedrifter som leverer teknologi til oljeselskap på norsk sokkel. Programmet har to årlige utlysninger og støtter prosjekt som tilfredsstiller kravene i teknologistrategien som er utmeislet av OG21.

Les mer om DEMO 2000 på Forskningsrådets nettsider.

Prosjekteksempel fra DEMO 2000

En stor andel av prosjektene i DEMO 2000 er uttesting av ny undervannsteknologi. Et av prosjektene som ble gjennomført og avsluttet i 2013 er Seabox, et system for å rense og avsalte havvann til injisering som trykkstøtte i reservoarer. Hele teknologien er undervannsbasert. Denne teknologien kan bety mye for å øke utvinningen i kalksteinsreservoarer. Samtidig vil en undervannsbasert løsning være mer energi- og kostnadseffektiv enn å modifisere eksisterende plattform eller å bygge en ny.

Seabox, undervannssystem for å rense og avsalte havvann til injisering som trykkstøtte i reservoarer. Seabox, a system for purifying and desalinating seawater for injection in reservoirs to increase pressure

Seabox, undervannssystem for å rense og avsalte havvann til injisering som trykkstøtte i reservoarer. Denne teknologien kan bety mye for å øke utvinningen i kalksteinsreservoarer (illustrasjon: Seabox).

PETROSENTER

(Forskningssentre for petroleum)

ARCEx - Research Centre for Arctic Petroleum Exploration

I 2013 ble det opprettet et forsknings- og kompetansesenter innenfor arktiske utfordringer ved Universitet i Tromsø. Målet med etableringen er å bygge opp et forskningsmiljø av høy kvalitet som er relevant for oljenæringen i nord og i arktiske strøk. Senteret blir finansiert av Olje- og energidepartementet og Utenriksdepartementet.

Det nasjonale IOR-senteret – økt oljeutvinning

I 2013 ble det også opprettet et forskningssenter for økt utvinning ved Universitet i Stavanger. Det nye senteret skal bidra til næringsrettet forskning, forskerutdanning og langsiktig kompetansebygging for økt utvinning på norsk sokkel. Det skal også legges til rette for samarbeid mellom industrien og forskningsmiljøene slik at nye løsninger raskt kan tas i bruk. Forbedring av eksisterende, og utvikling av ny utvinningsmetodikk, er sentrale satsingsområder. Sentrene kom i full drift i løpet av 2014 og vil få støtte i åtte år, med evaluering midtveis.

Les mer om PETROSENTER på Forskningsrådets nettsider.

Andre forskningsprogram

Forskningsrådet har opprettet en rekke Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og Senter for fremragende forskning (SFF). Flere av disse sentrene har relevans for petroleumsindustrien, blant andre;

  • FACE innenfor flerfaseforskning ved SINTEF/IFE
  • Senter for integrerte operasjoner ved NTNU
  • Senter for bore- og brønnteknologi for økt utvinning ved IRIS
  • Senter for arktisk og maritim forskning ved NTNU
  • AMOS innenfor regulerings- og marinteknikk ved NTNU
  • CAGE innenfor gasshydrat i arktiske strøk ved Universitet i Tromsø.

Sentrene for forskningsdrevet innovasjon kan få støtte i opptil åtte år, og sentrene for fremragende forskning kan få støtte i opptil ti år. I 2014 ble det bevilget midler til i alt 17 nye SFIer. Flere av disse har også høy relevans for petroleumsnæringen, blant andre;

  • Subsea production and processing (SUBPRO) ved NTNU
  • Center for Offshore Mechatronics ved Universitetet i Agder
  • Centre for Integrated Remote Sensing and Forecasting for Arctic Operations ved UiT.

Les mer om senterordningene SFI og SFF på Forskningsrådets nettsider.

Flere andre petroleumsrelaterte forskningsprogram får også offentlig støtte. PETROSAM 2 støtter samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning. ProofNy, et delprogram under Havet og kysten, er rettet mot forskning på mulige langtidsvirkninger i sjø som følge av petroleumsvirksomheten.

Oppdatert: 23.02.2017