Petroleumsskatt

Et hovedmål i petroleumspolitikken har vært å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Samtidig har det vært viktig at en stor andel av verdiskapingen skal tilfalle den norske stat, slik at den kan komme hele samfunnet til gode. Dette oppnås blant annet gjennom skattesystemet.
Et hovedmål i petroleumspolitikken har vært å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Samtidig har det vært viktig at en stor andel av verdiskapingen skal tilfalle den norske stat, slik at den kan komme hele samfunnet til gode. Dette oppnås blant annet gjennom skattesystemet.

Systemet for skattelegging av petroleumsressursene bygger på reglene for ordinær bedriftsbeskatning, men er fastsatt i en egen petroleumsskattelov (lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.). På grunn av den ekstraordinære lønnsomheten ved utvinning av petroleumsressurser, blir oljeselskapene i tillegg ilagt en særskatt. I 2016 var den ordinære skattesatsen 25 prosent og særskattesatsen 53 prosent. Totalt gir dette en skattesats på 78 prosent. I 2017 er satsene justert til henholdsvis 24 og 54 prosent.

Totale skatteinntekter til staten i 2016 er anslått til om lag 51,3 milliarder kroner. Figuren under viser betalt skatt til staten i perioden 1971 til 2017.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, 1971-2017

Oppdatert: 22.02.2017

2016 og 2017 er foreløpige tall fra Nasjonalbudsjettet 2017. Betalte skatter er justert for refusjon av letekostnader og tallene er inflatert med KPI Norge.

Kilde: Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå

Skriv ut figur Last ned grunnlag Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, 1971-2017 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, 1971-2017 – 2016 og 2017 er foreløpige tall fra Nasjonalbudsjettet 2017. Betalte skatter er justert for refusjon av letekostnader og tallene er inflatert med KPI Norge.

Nøytralitet

Petroleumsskattesystemet skal virke nøytralt, slik at et investeringsprosjekt som er lønnsomt for en investor før skatt, også vil være det etter skatt. En slik egenskap vil gjøre at en både kan få vesentlige inntekter til fellesskapet og at selskapene ønsker å gjennomføre alle lønnsomme prosjekter.

For å oppnå nøytralitet er det kun netto overskudd på selskapsnivå som er gjenstand for skatt og underskudd kan fremføres med renter. Målsetningen om nøytralitet er også viktig i utformingen av de investeringsbaserte fradragene.

Petroleumsskattesystemet skal virke nøytralt, slik at et investeringsprosjekt som er lønnsomt for en investor før skatt, også vil være det etter skatt

Overskuddsbeskatning på selskapsnivå

Skattepliktig inntekt er basert på selskapets netto overskudd. Unntak som produksjonsavgift er ikke lenger en del av skattesystemet. Når man regner ut grunnlaget for ordinær skatt og særskatt er det fradrag for alle relevante kostnader, medregnet kostnader knyttet til leting, forskning og utvikling, finansiering, drift og endelig disponering av innretninger.

Skattegrunnlaget beregnes på selskapsnivå, ikke per felt. Dette innebærer at underskudd på et felt, eller utgifter til for eksempel leting, kan fradragsføres mot resten av selskapets inntekter på norsk sokkel.

Fremføring av underskudd

Selskaper som ikke er i skatteposisjon, kan fremføre underskudd og friinntekt til senere år, med rentekompensasjon. Disse rettighetene følger deltakerandelene og kan overføres. Selskapene kan også søke om å få refundert skatteverdien av letekostnader i forbindelse med ligningen. Dette skal sørge for at skattemessig likebehandling av letekostnader, uavhengig av skatteposisjonen til selskapet.

Hva er leterefusjonsordningen?

Leterefusjonsordningen ble innført i 2005 for å redusere inngangsbarrierer for nye aktører og for å legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom leting.

Ordningen innebærer at selskaper som går med underskudd kan velge mellom å få utbetalt skatteverdien av letekostnadene umiddelbart fra ligningsmyndighetene, eller å framføre underskuddet med rentekompensasjon til senere år når selskapet har skattbart overskudd. Når skatteverdien av letekostnader kreves utbetalt, vil kostnadene ikke være fradragsberettiget ved fremtidig ligning av selskapet.

Refusjons­ordningen gir dermed selskapene lik økonomisk verdi av skatte­fradraget og sikrer likebehandling av selskaper i og utenfor skatteposisjon.

Det kan ta mange år fra et funn gjøres til det bygges ut og settes i produksjon. 10-15 år er ikke uvanlig. Hvis selskapene ikke får benyttet skattefradragene i denne perioden, men kun fremført underskudd til senere år, skaper dette finansielle utfordringer. Leterefusjonsordningen bedrer derfor likviditeten til selskaper som ikke er i skatteposisjon.

Fradrag for investeringer

Investeringer blir avskrevet lineært over seks år fra det året investeringene blir pådratt, både i grunnlaget for ordinær skatt og særskatt. For å skjerme normalavkastningen fra særskatt er det et ekstra fradrag i beregningsgrunnlaget for særskatt, kalt friinntekt. Fra og med 2017 er friinntekten på 21,6 prosent av investeringene – 5,4 pst. i fire år fra og med investeringsåret. I 2016 var satsen totalt 22 prosent.

Normpris

Utvunnet petroleum fra norsk kontinentalsokkel blir i mange tilfeller solgt til nærstående selskaper. Det er viktig for statens inntekter at olje og gass som selges fra Norge blir skattlagt basert på markedspriser. For å kunne vurdere om prisfastsettingen til nærstående selskap er slik som to uavhengige parter ville ha avtalt seg imellom, kan det fastsettes normpriser som skal brukes til å regne ut skattbar inntekt ved ligningen.

Det er Petroleumsprisrådet (PPR) som fastsetter normprisen. Rådet tar imot informasjon og har møter med selskapene før den endelige normprisen blir fastsatt. Normprissystemet gjelder for ulike typer og kvaliteter petroleum. For gass legges den faktiske salgsprisen til grunn.

Beregning av petroleumsskatt
Utregning av petroleumsskatt (Kilde: Olje- og energidepartementet)
Oppdatert: 22.02.2017