Aktivitet per havområde

Petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel startet i Nordsjøen og har gradvis beveget seg nordover. Fra 1980 har det vært aktivitet også i Norskehavet og Barentshavet.
Petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel startet i Nordsjøen og har gradvis beveget seg nordover. Fra 1980 har det vært aktivitet også i Norskehavet og Barentshavet.
Nordsjøen Norskehavet Barentshavet

Den norske kontinentalsokkelen strekker seg over mer enn to millioner kvadratkilometer (2 039 951 km²). Den er nær 6,5 ganger så stor som det totale arealet av fastlands-Norge, Svalbard og Jan Mayen.

Petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel startet i Nordsjøen og har gradvis beveget seg nordover. Fra 1980 har det vært aktivitet også i Norskehavet og Barentshavet. Nordsjøen er fortsatt motoren i norsk petroleumsvirksomhet, med 62 felt i produksjon ved årsskiftet. Norskehavet har 16 felt i produksjon og Barentshavet to (Snøhvit og Goliat).

Hvert havområde er inndelt i kvadranter som tilsvarer en lengde- og en breddegrad. Hver kvadrant er videre inndelt i 12 blokker. I Nordsjøen er hver kvadrant navngitt fra en til 36. I Norskehavet og Barentshavet er hver kvadrant navngitt etter lengde- og breddegrad.

Havområder på norsk kontinentalsokkel

Oppdatert: 08.03.2017

Last ned som bilde (PNG)

Kilde: Oljedirektoratet

Havområder på norsk kontinentalsokkel
Kilde: Oljedirektoratet

Nordsjøen

Nordsjøens areal er 142 000 kvadratkilometer og det var her det norske oljeeventyret startet. Området er den mest utforskede delen av norsk sokkel og også der det er påvist og produsert mest olje og gass. I dag er 62 felt i produksjon i Nordsjøen.

Nordsjøen kan deles opp i tre områder; en sørlig, en midtre og en nordlig del.

Felt og funn i Nordsjøen

Oppdatert: 08.03.2017

Last ned som bilde (PNG)

Kilde: Oljedirektoratet

Felt og funn i Nordsjøen
Kilde: Oljedirektoratet

Den sørlige delen av Nordsjøen

Det var i den sørlige delen av Nordsjøen at oljeeventyret startet for alvor, med funnet av Ekofisk i 1969. Feltet har nå vært i produksjon over 45 år og skal etter dagens planer produsere i 40 år til. Det er store gjenværende ressurser i dette området.

Ekofisk er et knutepunkt i området, og mange felt er knyttet opp til infrastrukturen på Ekofisk for videre transport. Olje og gass fra feltene blir transportert med skip og gjennom rørledninger til landanlegg i Storbritannia og på det europeiske kontinentet.

Felt og funn i den sørlige delen av Nordsjøen

Oppdatert: 08.03.2017

Last ned som bilde (PNG)

Kilde: Oljedirektoratet

Fields and discoveries in the southern North Sea
Source: Norwegian Petroleum Directorate

Den midtre delen av Nordsjøen

Det første oljefunnet på norsk sokkel ble gjort i den midtre delen av Nordsjøen. Feltet Balder ble påvist allerede i 1967, men ble ikke bygget ut før 30 år senere.

Den første utbyggingen i området var Frigg i 1977. Feltet produserte i nærmere 30 år, før det ble stengt ned i 2004. Flere felt har nylig blitt satt i produksjon eller er under utbygging i dette området. Johan Sverdrup er det femte største oljefunnet som er gjort på norsk sokkel gjennom tidene. Feltet bygges ut i flere faser og er ventet å starte produksjonen høsten 2019.

Sleipner-feltene er et knutepunkt i gasstransportsystemet på norsk sokkel. Gassen blir transportert gjennom rørledninger til anlegg på land. De ulike rørsystemene er knyttet til landanlegg i Norge, Storbritannia og kontinentet. Olje fra denne delen av Nordsjøen blir transportert med skip.

Felt og funn i den midtre delen av Nordsjøen

Oppdatert: 08.03.2017

Last ned som bilde (PNG)

Kilde: Oljedirektoratet

Felt og funn i den midtre delen av Nordsjøen
Kilde: Oljedirektoratet

Den nordlige delen av Nordsjøen

Tampen-området med feltene Statfjord, Gullfaks, Snorre og Oseberg/Troll området er hovedområdene i Nordsjøen nord. Det har vært produsert olje og gass i dette området i over 30 år. Området regnes som rikt på ressurser og det forventes produksjon herfra i minst 30 år til. Det arbeides med planer for å forlenge levetiden for feltene som allerede har produsert lenge i dette området, for eksempel Snorre.

Troll-feltet er svært viktig for gassforsyningen fra norsk sokkel, og feltet kommer til å spille hovedrollen i norsk gasseksport i flere tiår fremover. Troll var også det feltet som produserte mest olje i 2016.

Olje fra denne delen av sokkelen blir transportert med skip, eller – som gass – gjennom rørledninger til landanlegg i Norge eller i utlandet.

Felt og funn i den nordlige delen av Nordsjøen

Oppdatert: 08.03.2017

Last ned som bilde (PNG)

Kilde: Oljedirektoratet

Felt og funn i den nordlige delen av Nordsjøen
Kilde: Oljedirektoratet

Norskehavet

Norskehavets areal er 289 000 kvadratkilometer – dobbelt så stort som Nordsjøen. Denne petroleumsprovinsen, som inneholder store gassreserver, er mindre moden og utforsket enn Nordsjøen. Unntaket er Haltenbanken, der produksjon har pågått i over 20 år.

Draugen var det første feltet som kom i produksjon i dette havområdet, i 1993. I dag produserer 16 felt olje og gass i Norskehavet. Oljefeltet Maria og gassfeltet Aasta Hansteen er under utbygging. Gassrørledningen Polarled er ferdig lagt, og Aasta Hansteen knyttes til det norske gasstransportsystemet, som dermed vil strekke seg nord for polarsirkelen.

Gass fra Norskehavet blir i hovedsak transportert i rørledninger til ulike landanlegg i Norge og videre til Storbritannia og kontinentet. Oljen transporteres fra feltene med skip (bøyelast).

Felt og funn i Norskehavet

Oppdatert: 20.03.2017

Last ned som bilde (PNG)

Kilde: Oljedirektoratet

Felt og funn i Norskehavet
Kilde: Oljedirektoratet

Barentshavet

Norges del av Barentshavet dekker 313 000 kvadratkilometer og utgjør det største havområdet på norsk sokkel. Barentshavet har også det største hydrokarbonpotensial av de tre havområder. Kun arealet som ligger sør for 74º 30’ N er åpnet for petroleumsvirksomhet.

Snøhvit og Goliat er de eneste feltene som er i drift i Barentshavet. De kom i produksjon i henholdsvis 2007 og 2016. Gassen fra Snøhvit går i rørledning til landanlegget på Melkøya ved Hammerfest. Der blir gassen prosessert, nedkjølt til flytende gass (LNG) og fraktet til markedet med spesialskip. Produsert olje og gass fra Goliat går til en flytende produksjons-, lagrings- og losseinnretning (FPSO), der oljen prosesseres, stabiliseres og lagres for videre transport med tankskip, mens gassen reinjiseres i reservoaret.

Det meste av Barentshavet regnes som en umoden og lite utforsket petroleumsprovins, tross i at det har foregått leting her i mer enn 30 år, og det første funnet ble gjort tidlig på 1980-tallet. Nær halv parten av de antatt uoppdagede ressursene på sokkelen ligger i Barentshavet.

I forbindelse med 23. konsesjonsrunde ble det tildelt nye utvinningstillatelser i det nyåpnede området i Barentshavet sørøst.

Felt og funn i Barentshavet

Oppdatert: 08.03.2017

Last ned som bilde (PNG)

Kilde: Oljedirektoratet

Felt og funn i Barentshavet
Kilde: Oljedirektoratet
Oppdatert: 20.03.2017