Aktivitet per havområde

Petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel startet i Nordsjøen og har gradvis beveget seg nordover. Fra 1980 har det vært aktivitet også i Norskehavet og Barentshavet. Nordsjøen er fortsatt motoren i norsk petroleumsvirksomhet med 65 felt i produksjon ved årsskiftet. Norskehavet har 16 felt i produksjon og Barentshavet ett (Snøhvit).
Petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel startet i Nordsjøen og har gradvis beveget seg nordover. Fra 1980 har det vært aktivitet også i Norskehavet og Barentshavet. Nordsjøen er fortsatt motoren i norsk petroleumsvirksomhet med 65 felt i produksjon ved årsskiftet. Norskehavet har 16 felt i produksjon og Barentshavet ett (Snøhvit).
Nordsjøen Norskehavet Barentshavet

Den norske kontinentalsokkelen strekker seg over mer enn to millioner kvadratkilometer (2 039 951 km²). Den er nær 6,5 ganger så stor som det totale arealet av Fastlands-Norge, Svalbard og Jan Mayen.

Petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel startet i Nordsjøen, og har gradvis beveget seg nordover. Fra 1980 har det vært aktivitet også i Norskehavet og Barentshavet. Nordsjøen er fortsatt motoren i norsk petroleumsvirksomhet med 65 felt i produksjon ved årsskiftet. Norskehavet har 16 felt i produksjon og Barentshavet ett (Snøhvit).

Hvert havområde er inndelt i kvadranter som tilsvarer en lengde og en breddegrad. I Nordsjøen er hver kvadrant nummerert fra en til 36. I Norskehavet og Barentshavet er hver kvadrant navngitt etter lengde og breddegrad. Hver kvadrant er videre inndelt i 12 blokker.

Havområder på norsk kontinentalsokkel

Oppdatert: 04.02.2016

Last ned som bilde (PNG)

Kilde: Oljedirektoratet

Havområder på norsk kontinentalsokkel
Kilde: Oljedirektoratet

Nordsjøen

Nordsjøens areal er 142 000 kvadratkilometer og det var her det norske oljeeventyret startet. Området er den mest utforskede delen av norsk sokkel og også der det er påvist og produsert mest olje og gass. I dag er 65 felt i produksjon i Nordsjøen.

Nordsjøen kan deles opp i tre områder; en sørlig, en midtre og en nordlig del.

Felt og funn i Nordsjøen

Oppdatert: 04.02.2016

Last ned som bilde (PNG)

Kilde: Oljedirektoratet

Felt og funn i Nordsjøen
Kilde: Oljedirektoratet

Den sørlige delen av Nordsjøen

Det var i den sørlige delen av Nordsjøen at oljeeventyret startet for alvor, med funnet av Ekofisk i 1969. Feltet har nå vært i produksjon i mer enn 45 år og skal etter dagens planer produsere i 40 år til. Det er store gjenværende ressurser i dette området.

Ekofisk er et knutepunkt i området, og mange felt er knyttet opp til infrastrukturen på Ekofisk for videre transport. Olje og gass fra feltene blir transportert med skip og gjennom rørledninger til landanlegg i Storbritannia og på det europeiske kontinentet.

Felt og funn i den sørlige delen av Nordsjøen

Oppdatert: 04.02.2016

Last ned som bilde (PNG)

Kilde: Oljedirektoratet

Felt og funn i den sørlige delen av Nordsjøen
Kilde: Oljedirektoratet

Den midtre delen av Nordsjøen

Det første oljefunnet på norsk sokkel ble gjort i den midtre delen av Nordsjøen. Feltet Balder ble påvist allerede i 1967, men ble ikke bygget ut før 30 år senere.

Den første utbyggingen i området var Frigg i 1977 og feltet produserte i nærmere 30 år før det ble stengt ned i 2004. I dag er det stor utbyggingsaktivitet rundt Utsirahøgda, hvor feltene Ivar Aasen og Johan Sverdrup er under utbygging. Johan Sverdrup er det femte største oljefunnet som er gjort på norsk sokkel gjennom tidene. Plan for utbygging og drift (PUD) ble levert til myndighetene i februar 2015, og godkjent i august samme år. Feltet er ventet å starte produksjonen mot slutten av 2019.

Sleipner-feltene er et knutepunkt i gasstransportsystemet på norsk sokkel. Gassen blir transportert gjennom rørledninger til anlegg på land. De ulike rørsystemene er knyttet til landanlegg i Norge, Storbritannia og på det europeiske kontinentet. Olje fra denne delen av Nordsjøen blir transportert med skip.

Felt og funn i den midtre delen av Nordsjøen

Oppdatert: 04.02.2016

Last ned som bilde (PNG)

Kilde: Oljedirektoratet

Felt og funn i den midtre delen av Nordsjøen
Kilde: Oljedirektoratet

Den nordlige delen av Nordsjøen

Tampen-området med Statfjord, Gullfaks og Snorre, og Oseberg/Troll er hovedområdene i Nordsjøen nord. Det har vært produsert olje og gass i dette området i over 30 år. Området regnes som rikt på ressurser og det forventes produksjon herfra i minst 30 år til.

Troll-feltet er svært viktig for gassforsyningen fra norsk sokkel, og feltet kommer til å spille hovedrollen i norsk gasseksport i flere tiår fremover. Troll var også det feltet som produserte mest olje i 2015.

Flere felt har nylig blitt satt i produksjon eller er under utbygging i området. Det arbeides også med planer for å forlenge levetiden for feltene som allerede har produsert lenge, for eksempel Snorre.

Olje fra denne delen av sokkelen blir transportert med skip, eller som for gassen gjennom rørledninger til landanlegg i Norge eller i utlandet.

Felt og funn i den nordlige delen av Nordsjøen

Oppdatert: 04.02.2016

Last ned som bilde (PNG)

Kilde: Oljedirektoratet

Felt og funn i den nordlige delen av Nordsjøen
Kilde: Oljedirektoratet

Norskehavet

Norskehavets areal er 287 000 kvadratkilometer – dobbelt så stort som Nordsjøen. Denne petroleumsprovinsen, som inneholder store gassreserver, er mindre moden og utforsket enn Nordsjøen. Unntaket er Haltenbanken der produksjon har pågått i over 20 år.

Draugen var det første feltet som kom i produksjon i dette havområdet i 1993. I dag produserer 16 felt olje og gass i Norskehavet. Oljefeltet Maria og gassfeltet Aasta Hansteen var under utbygging. Gassrørledningen Polarled er ferdig lagt og vi knytte Aasta Hansteen til det norske gasstransportsystemet, som dermed vil strekke seg nord for polarsirkelen.

Gass fra Norskehavet blir i hovedsak transportert i rørledninger til ulike landanlegg i Norge og videre til Storbritannia og kontinentet. Oljen transporteres fra feltene med skip (bøyelast).

Felt og funn i Norskehavet

Oppdatert: 04.02.2016

Last ned som bilde (PNG)

Kilde: Oljedirektoratet

Felt og funn i Norskehavet
Kilde: Oljedirektoratet

Barentshavet

Barentshavets areal er 313 000 kvadratkilometer, og området er med dette det største på norsk sokkel. Det er ikke åpnet for petroleumsvirksomhet i Barentshavet nord. Barentshavet sør, området sør for 74 grader 30 minutter nord, er derimot åpnet.

Snøhvit er det eneste feltet som er i drift i Barentshavet. Det kom i produksjon i 2007. Gassen fra Snøhvit går i rørledning til landanlegget på Melkøya ved Hammerfest. Der blir gassen prosessert, nedkjølt til flytende gass (LNG) og fraktet til markedet med spesialskip.

Oljefeltet Goliat er under utbygging og etter en del forsinkelse er produksjonsstart planlagt i 2016.

Det meste av Barentshavet regnes som en umoden og lite utforsket petroleumsprovins, trass i at det har foregått leting her i mer enn 30 år og det første funnet ble gjort tidlig på 1980-tallet.  I 23. konsesjonsrunde, som ble offentliggjort i januar 2015, ble det utlyst 54 blokker i Barentshavet, mange i det tidligere omstridte området mot Russland, Barentshavet sørøst. For første gang på over 20 år er helt nye leteområder inkludert i en konsesjonsrunde.

Felt og funn i Barentshavet

Oppdatert: 06.04.2016

Last ned som bilde (PNG)

Kilde: Oljedirektoratet

Felt og funn i Barentshavet
Kilde: Oljedirektoratet
Oppdatert: 06.04.2016