Aktivitetsnivå på feltene

Aktivitetsnivået på sokkelen har de siste årene vært svært høyt. Mange nye funn er besluttet bygget ut, og mange pågående feltutbygginger er enten i sluttfasen eller allerede satt i produksjon. Samtidig har det vært gjort store investeringer på felt i drift. Ved årsskiftet var det 80 felt i produksjon som tilsammen produserte 230,8 mill. Sm³ o.e. i 2016.
Aktivitetsnivået på sokkelen har de siste årene vært svært høyt. Mange nye funn er besluttet bygget ut, og mange pågående feltutbygginger er enten i sluttfasen eller allerede satt i produksjon. Samtidig har det vært gjort store investeringer på felt i drift. Ved årsskiftet var det 80 felt i produksjon som tilsammen produserte 230,8 mill. Sm³ o.e. i 2016.
Produksjon Feltutbygginger Johan Sverdrup Investeringer Utsikter

Det er produsert olje og gass fra totalt 102 felt på norsk sokkel siden produksjonen startet i 1971. Ved årsskiftet 2016/2017 var det 80 felt i produksjon; 62 felt i Nordsjøen, 16 i Norskehavet og to i Barentshavet. Produksjonen fra disse feltene var i 2016 på 230,8 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter, om lag 13 prosent mindre enn toppåret 2004 og en prosent høyere enn i 2015. For tredje gang siden 2001 økte oljeproduksjonen i 2016 fra det foregående året.

De siste årene har det vært svært høy aktivitet på sokkelen. Mange nye funn er besluttet bygget ut, og mange pågående feltutbygginger er enten i sluttfasen eller allerede satt i produksjon. Samtidig har det vært gjort store investeringer på felt i drift i den hensikt å øke ressursutnyttelsen i feltene.

Hva produseres på norsk sokkel?

Det som produseres (brønnstrømmen) fra reservoaret består av olje, gass og vann i ulike blandinger. For å få produkter som kan selges, må det som produseres fra reservoarene skilles og behandles. Produksjonen fra ulike reservoar varierer fra olje med lite gassinnhold til nesten tørr gass (metan med kun små mengder andre gasser).

Råolje er en flytende blanding av ulike typer av hydrokarboner. Sammensetningen varierer fra felt til felt, og sammen med hvor mye den inneholder av andre stoffer, som for eksempel voks og svovel, bestemmer det kvaliteten på oljen, inkludert hvor lett- eller tungtflytende den er.

Rikgass, eller rå naturgass, er en blanding av forskjellige gasser. Etter at den er blitt skilt fra olje der det er aktuelt, blir rikgass behandlet i prosesseringsanlegg som skiller ut tørrgass- og våtgasskomponenter. Tørrgass blir ofte omtalt som naturgass, og består hovedsakelig av metan. Våtgass, eller NGL (Natural Gas Liquids) som det ofte omtales, består av en blanding av tyngre gasser (i hovedsak etan, propan og butan). Det er en glidende overgang mellom de tyngste gasskomponentene som blir kalt nafta og kondensat, og olje. Felles for dem er at de er flytende ved romtemperatur, og ofte blir blandet inn i, og solgt som olje.

Ikke all gass som produseres blir solgt. En del av gassen benyttes også til å generere kraft til å drive feltene og litt blir brent i fakkel for sikkerhetsformål. Noen steder blir gass også reinjisert i reservoaret. Reinjisering brukes som oftest ved produksjon av olje for å opprettholde reservoartrykket og fortrenge oljen. Dette gir effektiv utvinning av olje, samtidig som gassen lagres for en eventuell senere utvinning.

Foto: Olje- og energidepartementet

Produksjon

De nærmeste ti årene er det ventet at produksjonen på norsk sokkel vil være relativt stabil. Grunnen til dette er at produksjonsnedgangen i produserende felt kompenseres av nye felt som kommer i drift. Forholdet mellom produksjon av gass og væske (olje, NGL og kondensat) er ventet å holde seg noenlunde jevnt de nærmeste årene. På lengre sikt er antallet og størrelsen på nye funn avgjørende for produksjonsnivået.

Historisk og forventet produksjon i Norge, 1970-2021

Oppdatert: 12.01.2017

Kilde: Oljedirektoratet

Skriv ut figur Last ned grunnlag Historisk og forventet produksjon i Norge, 1970-2021 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Historisk og forventet produksjon i Norge, 1970-2021
På lengre sikt er antallet og størrelsen på nye funn avgjørende for produksjonsnivået

80 felt var i produksjon ved årsskiftet. Mange av disse er gamle felt, men noen har fortsatt store gjenværende reserver. Ressursgrunnlaget for eksisterende innretninger øker også ved at små omkringliggende funn blir tilknyttet disse. Aktiviteten på eksisterende felt vil derfor være høy fremover, og disse vil stå for mesteparten av produksjonen de nærmeste årene.

Samtidig er det mulig å øke utvinningen på mange av feltene utover det som er planlagt i dag. Det er i dag om lag 150 prosjekt under vurdering for å øke utvinningen på eksisterende felt. Det er viktig at selskapene finner lønnsomme måter å øke utvinningen og effektivisere driften på eksisterende felt. Samtidig må eksisterende og nye drivverdige funn knyttes til eksisterende infrastruktur, for å utnytte ressurspotensialet i modne områder fremover.

Se artikkel om effektiv ressursutnyttelse i modne områder for mer informasjon.

Produksjonshistorikk og prognose fordelt på modenhet av ressursene, 2010-2030

Oppdatert: 12.01.2017

Gass er oppgitt i 40 MJ

Kilde: Oljedirektoratet

Skriv ut figur Last ned grunnlag Produksjonshistorikk og prognose fordelt på modenhet av ressursene, 2010-2030 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Produksjonshistorikk og prognose fordelt på modenhet av ressursene, 2010-2030 – Gass er oppgitt i 40 MJ

Med et høyt antall felt i drift i dag og flere nye felt som kommer i produksjon de nærmeste årene, er det ventet at produksjonen fremover vil være relativt stabil.

Se artikkel om olje- og gassproduksjon på norsk sokkel for mer detaljert informasjon.

Pågående feltutbygginger

I 2016 ble feltene Goliat og Ivar Aasen satt i produksjon. Samtidig var syv andre felt under utbygging på norsk sokkel. Fem av disse i Nordsjøen og to i Norskehavet.

Videre er det over 77 funn som blir, eller kan bli, vurdert for utbygging. De fleste av disse er små, og vil bygges ut som satellitt-felt til eksisterende felt. Selvstendige utbyggingsløsninger planlegges for de største funnene, men også flere mindre funn kan gjennom samordnet utbyggingsløsning etablere ny infrastruktur.

De siste årene har det vært rekordhøy aktivitet på sokkelen

I 2016 godkjente myndighetene en plan for utbygging og drift (PUD), utbyggingsplan for Oseberg Vestflanken i Nordsjøen.

Tabellen under viser estimerte reserver i felt som er under utbygging.

Reserver i felt under utbygging (PUD-godkjente feltutbygginger)

Måleenheten er i millioner Sm³ o.e.

Kilde: Oljedirektoratet

Skriv ut tabell Last ned grunnlag Reserver i felt under utbygging (PUD-godkjente feltutbygginger)

Reserver i felt under utbygging (PUD-godkjente feltutbygginger) – Måleenheten er i millioner Sm³ o.e.

Goliat ankommer Hammerfest

Kilde: Eni Norge

Goliat ankommer Hammerfest | Kilde: Eni Norge

Johan Sverdrup-feltet

Det største enkeltprosjektet for norsk sokkel er utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet, som ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen. Dette er det femte største oljefunnet som er gjort på norsk sokkel. Midt på 2020-tallet er det ventet at Sverdrup-feltet vil stå for over 30 prosent av norsk oljeproduksjon.

Samtidig er det gjort andre vesentlige funn i samme område. Gina Krog-feltet er nå under utbygging. Edvard Grieg og Ivar Aasen startet opp produksjon henholdsvis siste kvartal 2015 og 2016. Basert på dagens utbyggingsplaner er de totale ressursene i disse feltene 435 mill. Sm3 o.e.

Johan Sverdrup-feltet

Johan Sverdrup ble påvist i 2010/11 og er det største funnet på norsk sokkel på 30 år. Funnet er anslått å inneholde mellom 1,7 og 3,0 milliarder fat olje. Når produksjonen starter, er den forventet å vare i femti år. Midt på 2020-tallet er det ventet at feltet vil være på sitt høyeste produksjonsnivå, og kan da stå for over 30 prosent av norsk oljeproduksjon.

I geografisk utstrekning er funnet om lag 200 kvadratkilometer, som er omtrent halvparten av størrelsen på Oslo by.

Funnet ble gjort i et område hvor det har vært leting jevnlig siden midten av 1960-tallet. Tidligere boringer har bommet på funnet med bare få meter. Dette viser at det fremdeles kan være store uoppdagede ressurser i modne områder av norsk sokkel.

Feltet skal bygges ut i flere byggetrinn. I første byggetrinn skal et feltsenter bestående av fire plattformer med broforbindelse etableres. Det skal bygges en prosessplattform, en boreplattform, en stigerørsplattform og en boligplattform. I tillegg skal det bygges tre havbunnsrammer for injeksjon av vann. Boligplattformen skal ha sengeplass for opptil 560 personer. Utbygging av første trinn ble godkjent av myndighetene 20. august 2015. Operatøren jobber nå med utviklingen av neste byggetrinn på Sverdrup, og PUD planlegges levert i slutten av 2017.

Totale investeringskostnader for første byggetrinn er rundt 114 milliarder kroner. Johan Sverdrup-funnet ligger på Utsirahøyden, sammen med feltene Ivar Aasen, Gina Krog og Edvard Grieg. En felles områdeløsning med kraftforsyning fra land skal etableres for alle disse feltene, og skal være på plass senest i 2022.

Konseptskisse av Johan Sverdrup
Konseptskisse av Johan Sverdrup-feltet (fase 1). Foto: Statoil ASA

Funnet av blant annet Sverdrup viser at modne områder på norsk sokkel kan inneholde store uoppdagede verdier. Dette har bidratt til at interessen for lisensrundene i modne områder "Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder"(TFO) er høy. Interessen i TFO-runde 2016 var betydelig og totalt er 56 nye utvinningstillatelser tilbudt selskapene. Disse fordeler seg på 36 i Nordsjøen, 17 i Norskehavet og tre i Barentshavet. 29 ulike selskaper får tilbud om andeler i en eller flere utvinningstillatelser, og 17 av disse selskapene får tilbud om operatørskap.

Midt på 2020-tallet er det ventet at Sverdrup-feltet vil stå for over 30 prosent av norsk oljeproduksjon

Investeringer

Investeringskostnadene fremover vil gå noe ned sammenlignet med nivået i de siste årene. Ser en bort fra leting, vil investeringskostnadene være om lag 115-125 milliarder kroner årlig fram mot 2019. Investeringer knyttet til Sverdrup-feltet vil bidra til å holde investeringene i nye felt oppe de nærmeste årene.

Se artikkel om investeringer for mer detaljert informasjon.

Valhall plattformene
Valhall-plattformene. Foto: BP

Utsikter for aktiviteten på norsk sokkel

I sum vil næringen fremover være preget av en kombinasjon av at store nye felt kommer i produksjon og at produksjonen fortsetter på de gamle feltene. Produksjonen er derfor ventet å være relativt stabil fremover.

Samtidig blir det lett mye i nye interessante områder. For å sikre jevn aktivitet på lang sikt er en avhengig av at det jevnlig blir gjort nye drivverdige funn. Dette krever at leteaktiviteten blir holdt oppe.

Høye kostnader og fall i oljeprisen den siste tiden har bidratt til at nye prosjekter utsettes, men det er fortsatt ventet høy aktivitet fremover. Dette skyldes blant annet Johan Sverdrup-utbyggingen. Petroleumsvirksomheten vil derfor også i overskuelig fremtid være Norges største og viktigste næring.

Oppdatert: 18.01.2017