Aktivitetsnivå på feltene

Aktivitetsnivået på sokkelen har de siste årene vært svært høyt. Mange nye funn er besluttet bygget ut, og mange pågående feltutbygginger er i sluttfasen. Samtidig har det vært gjort store investeringer på felt i drift for å øke utvinningen. Ved årsskiftet var det 80 felt i produksjon som tilsammen produserte 230,6 millioner Sm³ o.e. i 2016.
Aktivitetsnivået på sokkelen har de siste årene vært svært høyt. Mange nye funn er besluttet bygget ut, og mange pågående feltutbygginger er i sluttfasen. Samtidig har det vært gjort store investeringer på felt i drift for å øke utvinningen. Ved årsskiftet var det 80 felt i produksjon som tilsammen produserte 230,6 millioner Sm³ o.e. i 2016.
Produksjon Feltutbygginger Johan Sverdrup Investeringer Utsikter

Det er produsert olje og gass fra totalt 102 felt på norsk sokkel, siden produksjonen startet i 1971. Ved årsskiftet 2016/2017 var 80 felt i produksjon; 62 i Nordsjøen, 16 i Norskehavet og to i Barentshavet. Produksjonen fra disse feltene var i 2016 på 230,6 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3 o.e.), om lag 13 prosent mindre enn toppåret 2004 og én prosent høyere enn i 2015. I 2016 økte oljeproduksjonen fra foregående år for tredje gang siden 2001.

De siste årene har det vært høy aktivitet på sokkelen. Mange nye funn er besluttet bygget ut, og mange pågående feltutbygginger er i sluttfasen. Samtidig har det vært gjort store investeringer på felt i drift i den hensikt å øke ressursutnyttelsen i feltene.

Hva produseres på norsk sokkel?

Det som produseres (brønnstrømmen) fra reservoaret består av olje, gass og vann i ulike blandinger. For å få produkter som kan selges, må det som produseres fra reservoarene skilles og behandles. Produksjonen fra ulike reservoar varierer fra olje med lite gassinnhold til nesten tørr gass (metan med kun små mengder andre gasser).

Råolje er en flytende blanding av ulike typer av hydrokarboner. Sammensetningen varierer fra felt til felt, og sammen med hvor mye den inneholder av andre stoffer, som for eksempel voks og svovel, bestemmer det kvaliteten på oljen, inkludert hvor lett- eller tungtflytende den er.

Rikgass, eller rå naturgass, er en blanding av forskjellige gasser. Etter at den er blitt skilt fra olje der det er aktuelt, blir rikgass behandlet i prosesseringsanlegg som skiller ut tørrgass- og våtgasskomponenter. Tørrgass blir ofte omtalt som naturgass, og består hovedsakelig av metan. Våtgass, eller NGL (Natural Gas Liquids) som det ofte omtales, består av en blanding av tyngre gasser (i hovedsak etan, propan og butan). Det er en glidende overgang mellom de tyngste gasskomponentene som blir kalt nafta og kondensat, og olje. Felles for dem er at de er flytende ved romtemperatur, og ofte blir blandet inn i, og solgt som olje.

Ikke all gass som produseres blir solgt. En del av gassen benyttes også til å generere kraft til å drive feltene og litt blir brent i fakkel for sikkerhetsformål. Noen steder blir gass også reinjisert i reservoaret. Reinjisering brukes som oftest ved produksjon av olje for å opprettholde reservoartrykket og fortrenge oljen. Dette gir effektiv utvinning av olje, samtidig som gassen lagres for en eventuell senere utvinning.

Foto: Olje- og energidepartementet

Produksjon

De nærmeste ti årene er det ventet at produksjonen på norsk sokkel vil være relativt stabil, ved at produksjonsnedgangen i produserende felt kompenseres av nye felt som kommer i drift. Forholdet mellom produksjon av gass og væske (salgbar olje, NGL og kondensat) er ventet å holde seg noenlunde jevnt de nærmeste årene. På lengre sikt er antallet og størrelsen på nye funn avgjørende for produksjonsnivået.

Historisk og forventet produksjon i Norge, 1970-2021

Oppdatert: 21.02.2017

Kilde: Oljedirektoratet

Skriv ut figur Last ned grunnlag Historisk og forventet produksjon i Norge, 1970-2021 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Historisk og forventet produksjon i Norge, 1970-2021
På lengre sikt er antallet og størrelsen på nye funn avgjørende for produksjonsnivået

Ved årsskiftet 2016/2017 var 80 felt i produksjon. Mange av de gamle feltene har fortsatt store gjenværende reserver. Ressursgrunnlaget for eksisterende innretninger øker også ved at små omkringliggende funn blir tilknyttet disse. Aktiviteten på eksisterende felt vil være høy fremover, og disse vil stå for mesteparten av produksjonen de nærmeste årene.

Det er også mulig å øke utvinningen på mange av feltene utover det som er planlagt i dag. Det er i dag om lag 150 prosjekt under vurdering for å øke utvinningen på eksisterende felt. Det er viktig at rettighetshaverne finner lønnsomme måter å øke utvinningen og effektivisere driften på eksisterende felt. Samtidig må eksisterende og nye drivverdige funn knyttes til eksisterende infrastruktur for å utnytte produksjons- og transportkapasiteten i modne områder framover.

Se artikkel om effektiv ressursutnyttelse i modne områder for mer informasjon.

Produksjonshistorikk og prognose fordelt på modenhet av ressursene, 2010-2030

Oppdatert: 21.02.2017

Gass er oppgitt i 40 MJ

Kilde: Oljedirektoratet

Skriv ut figur Last ned grunnlag Produksjonshistorikk og prognose fordelt på modenhet av ressursene, 2010-2030 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Produksjonshistorikk og prognose fordelt på modenhet av ressursene, 2010-2030 – Gass er oppgitt i 40 MJ

Med et høyt antall felt i drift og flere nye felt som kommer i produksjon de nærmeste årene, er det ventet at produksjonen fremover vil være relativt stabil.

Se artikkel om olje- og gassproduksjon på norsk sokkel for mer detaljert informasjon.

Pågående feltutbygginger

I 2016 ble feltene Goliat og Ivar Aasen satt i produksjon. Samtidig var sju andre felt under utbygging på norsk sokkel; fem i Nordsjøen og to i Norskehavet.

Videre er om lag 80 funn som blir, eller kan bli, vurdert bygget ut. De fleste av disse er små, og vil bygges ut som satellitt-felt til eksisterende felt. Selvstendige utbyggingsløsninger planlegges for de største funnene, men også flere mindre funn kan etablere ny infrastruktur gjennom samordnede utbyggingsløsninger.

De siste årene har det vært høy aktivitet på norsk sokkel

I 2016 godkjente myndighetene én plan for utbygging og drift (PUD) for Oseberg Vestflanken i Nordsjøen.

Tabellen under viser estimerte reserver i felt som er under utbygging.

Reserver i felt under utbygging

Måleenheten er i millioner Sm³ o.e.

Kilde: Oljedirektoratet

Skriv ut tabell Last ned grunnlag Reserver i felt under utbygging

Reserver i felt under utbygging – Måleenheten er i millioner Sm³ o.e.

Goliat ankommer Hammerfest

Kilde: Eni Norge

Goliat ankommer Hammerfest | Kilde: Eni Norge

Johan Sverdrup-feltet

Det største enkeltprosjektet under utbygging på norsk sokkel er  Johan Sverdrup, som ligger på Utsirahøgda i Nordsjøen. Dette er det femte største oljefunnet som er gjort på norsk sokkel. Det er ventet at Johan Sverdrup-feltet vil stå for over 30 prosent av norsk oljeproduksjon midt på 2020-tallet.

Samtidig er det gjort andre, vesentlige funn i samme område. Gina Krog-feltet er nå under utbygging. Edvard Grieg og Ivar Aasen startet produksjonen i henholdsvis siste kvartal 2015 og 2016. De totale ressursene i disse feltene er om lag 500 mill. Sm3 o.e.

Johan Sverdrup-feltet

Da Johan Sverdrup ble påvist i 2010, var dette det største funnet gjort på norsk sokkel på 30 år. Det er anslått å inneholde mellom to og tre milliarder fat olje og produksjonen er ventet å vare i 50 år. Det er ventet at produksjonen vil være på sitt høyeste nivå midt på 2020-tallet, og kan da stå for over 30 prosent av norsk oljeproduksjon.

Johan Sverdrup er om lag 200 kvadratkilometer i geografisk utstrekning, noe som er omtrent halvparten av størrelsen på Oslo by.

Funnet ble gjort i et område hvor det har vært jevnlig leting siden midten av 1960-tallet. Tidligere boringer har bommet på strukturen med bare få meter. Dette viser at det fremdeles kan være store uoppdagede ressurser i modne områder på norsk sokkel.

Feltet skal bygges ut i flere trinn. I første byggetrinn skal et feltsenter bestående av fire plattformer med broforbindelse etableres. Det skal bygges en prosessplattform, en boreplattform, en stigerørsplattform og en boligplattform. I tillegg skal det bygges tre havbunnsrammer for injeksjon av vann. Boligplattformen skal ha sengeplass for opptil 560 personer. Utbygging av første trinn ble godkjent av myndighetene i august 2015. Produksjonsstart for første trinn er ventet sent i 2019. Rettighetshaverne arbeider nå med utviklingen av neste byggetrinn, og PUD for dette trinnet planlegges levert sent 2018.

Investeringskostnadene for første byggetrinn er rundt 97 milliarder kroner. Dette innebærer en balansepris på under 20 USD per fat. Johan Sverdrup-feltet ligger på Utsirahøgda, sammen med feltene Ivar Aasen, Gina Krog og Edvard Grieg. En felles områdeløsning med kraftforsyning fra land skal etableres for alle disse feltene. Den skal være på plass senest i 2022.

Bygging av Johan Sverdrup-feltet (Kilde: Statoil ASA)

Funnet av blant annet Johan Sverdrup viser at modne områder på norsk sokkel kan inneholde store, uoppdagede ressurser, med høy økonomisk verdi. Dette har bidratt til at interessen for konsesjonsrundene i modne områder, "tildeling i forhåndsdefinerte områder" (TFO), er høy. Interessen for TFO-runde 2016 var betydelig, og totalt er 56 nye utvinningstillatelser tilbudt selskapene. Utvinningstillatelsene fordeler seg med 36 i Nordsjøen, 17 i Norskehavet og tre i Barentshavet. 29 selskaper har fått tilbud om andeler i minst en utvinningstillatelse, og 17 har fått tilbud om operatørskap.

Midt på 2020-tallet er det ventet at Johan Sverdrup-feltet vil stå for over 30 prosent av norsk oljeproduksjon

Investeringer

På kort sikt vil investeringskostnadene gå noe ned sammenlignet med nivået de siste årene. Ser en bort fra leting, vil investeringskostnadene være om lag 115-125 milliarder kroner årlig fram mot 2021. Investeringer knyttet til Johan Sverdrup-feltet vil bidra til å holde investeringene i nye felt oppe de nærmeste årene.

Se artikkel om investeringer for mer detaljert informasjon.

Valhall plattformene
Valhall-plattformene. Foto: BP

Utsikter for aktiviteten på norsk sokkel

Petroleumsnæringen vil i de nærmeste årene være preget av høy aktivitet. I tillegg til eksisterende felt vil en rekke nye felt komme i produksjon. Produksjonen er ventet å være relativt stabil framover. Etter en betydelig nedgang i investeringene er denne trenden ventet å snu. Nye prosjekter på felt i drift og investeringer knyttet til nye feltutbygginger vil bidra til dette.

Samtidig blir det mye letevirksomhet i nye, interessante områder. For å sikre jevn aktivitet på lang sikt er en avhengig av at det jevnlig gjøres nye, drivverdige funn. Dette krever at leteaktiviteten opprettholdes.

Petroleumsvirksomheten vil også i overskuelig framtid være Norges største og viktigste næring.

Oppdatert: 21.03.2017