Avslutning og disponering

Litt under halvparten av forventede utvinnbare ressurser er per i dag produsert på norsk kontinentalsokkel. Samtidig er deler av sokkelen i ferd med å modnes, og det ventes nedstengning av produksjon og fjerning av innretninger (disponering) på en rekke felt de neste årene.
Litt under halvparten av forventede utvinnbare ressurser er per i dag produsert på norsk kontinentalsokkel. Samtidig er deler av sokkelen i ferd med å modnes, og det ventes nedstengning av produksjon og fjerning av innretninger (disponering) på en rekke felt de neste årene.
Regelverk Større innretninger Mindre innretninger Ilandføring Kostnader

Gjennom alle faser av en feltutbygging, også avslutningen, skal det tas hensyn til helse, miljø og sikkerhet (HMS) og andre brukere av havet. Utgangspunktet for en disponerings­prosess er derfor at når bruken av en innretning opphører, skal innretningen disponeres og området ryddes. Rettighets­haver­gruppen er pålagt å gi en utfyllende beskrivelse av alle fasene i denne prosessen i en avslutningsplan som skal oversendes til Olje- og energidepartementet innen to til fem år før en tillatelse utløper eller oppgis, eller bruken av en innretning endelig opphører.

Sentrale prinsipper for behandling av en avslutningsplan er at alle økonomisk lønnsomme og utvinnbare olje- og gassressurser skal være produsert, at avslutnings­prosjektet skal være kostnadseffektivt og at prosjektet kan gjennomføres innenfor akseptable rammer med hensyn til HMS og andre brukere av havet.

Per nå har myndighetene behandlet og godkjent om lag 20 avslutningsplaner, hvorav fem i 2016. I løpet av kommende tiårsperiode er det forventet at mellom 20 og 30 av de feltene som produserer i dag skal stenge ned produksjonen og disponere innretningene. Nøyaktig når produserende felt stenges ned er derimot vanskelig å anslå. Figuren under viser hvordan antatt siste produksjonsår for et utvalg av felt har endret seg mellom innrapporteringen i 1995, 2002 og 2016.

Levetiden på feltene forlenges

Endring i antatt levetid for utvalgte felt

Kilde: Oljedirektoratet

Skriv ut figur Last ned grunnlag Levetiden på feltene forlenges Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Levetiden på feltene forlenges – Endring i antatt levetid for utvalgte felt

Som oftest står innretningene på feltene lenger enn det som var planlagt ved utbygging. På mange felt har nye tilknytninger (satellittfelt) og økt utvinningstiltak ført til forlenget levetid utover det som ble anslått i Plan for utbygging og drift (PUD). I tillegg kan innretninger på felt med tilknytninger som stenger ned egen produksjon benyttes som vertsinnretning for prosessering og transport for andre nærliggende felt. Det er derfor ikke slik at et felt som stenger ned egen produksjon nødvendigvis fjernes med en gang.

Hva består en avslutningsplan av?

Avslutningsplanen består av to hoveddeler, en disponeringsdel og en konsekvens­­utrednings­del. Disponerings­delen beskriver de tekniske og økonomiske sidene ved avslutnings­prosjektet. Konsekvens­utrednings­delen gir en oversikt over forventede konsekvenser av disponeringen, blant annet for miljøet og andre brukere av havet. Både forslag til program for konsekvens­­­utredning og selve konsekvens­utredningen sendes ut på offentlig høring.

Gjeldende regelverk

Avslutning av petroleumsvirksomheten og disponering av innretninger reguleres av petroleumsloven og petroleums­forskriften. Norge forholder seg også til internasjonalt regelverk og avtaler, som blant annet Oslo-Paris-konvensjonen (OSPAR), som fastslår at petroleumsinnretninger kun i svært begrenset grad kan etterlates etter endt bruk.

Det følger av petroleumsloven § 5-3 at Olje- og energidepartementet fatter vedtak om disponering. FNs havrettstraktat "United Nations Convention on the Law of the Sea" (UNCLOS) artikkel 60 fastslår at innretninger som hovedregel skal fjernes, og at både fjerning og eventuell etterlatelse skal skje i tråd med internasjonalt aksepterte standarder. I tråd med dette og OSPAR-konvensjonen kan myndighetene beslutte fjerning av undervannsinstallasjoner, flytende stålinstallasjoner og overbygningen på betong­installasjoner uten å legge saken fram for Stortinget.

Innretninger skal fjernes i sin helhet og kan i kun svært begrenset grad etterlates etter endt bruk

For disponering av betonginnretninger og understellet av store, faste stålinnretninger fremlegges saken likevel for Stortinget, før departementet fatter disponeringsvedtak (som Frigg TCP2 og Ekofisk T). Det finnes i dag 12 andre betonginnretninger på sokkelen som skal behandles i Stortinget med hensyn til fjerning eller etterlatelse i henhold til OSPAR-konvensjonen.

Rørledninger er omfattet av petroleumsloven, men ikke av OSPAR-konvensjonen. Valg av disponeringsalternativ avgjøres i hvert enkelt tilfelle på bakgrunn av en bred vurdering, der kostnader ses i forhold til konsekvensene for sikkerhet, miljø, fiskerier og andre brukere av havet.

Disponering av utrangerte rørledninger og kabler på norsk sokkel er behandlet i en egen stortingsmelding. Fjerning av rørledningene anses lite hensiktsmessig ut fra hensynet til HMS og kostnader. Stortingsmeldingen fastslår derfor at rørledninger og kabler som hovedregel bør kunne etterlates etter tømming og rensing. Hensynet til andre brukere av havet kan etter en konkret vurdering tilsi behov for nedgraving eller overdekking av disponerte rørledninger og kabler. Vedtak om disponering av rørledninger fattes også av myndighetene.

Disponering av større innretninger

Feltutbyggingene er svært forskjellige med hensyn til størrelse, kompleksitet og antall innretninger. Store felt kan ha utbygging og drift i flere faser, der noen innretninger fases ut mens andre fortsatt er i drift. Dette gjelder blant annet for Ekofisk-feltet, hvor det fortsatt gjøres investeringer i nye innretninger på feltet, samtidig som andre innretninger fjernes fra feltkomplekset.

Større og mer omfattende disponeringsprosjekter må gjennomføres over flere år. Frigg-feltet er det hittil største feltet på sokkelen hvor disponering av innretningen er gjennomført. Feltet bestod av en boliginnretning (QP), to prosessinnretninger (TP1 og TCP2) og to boreinnretninger (DP2 og CDP1). Produksjonen ble avsluttet i 2004 og disponeringsarbeidet til havs startet i 2005. I 2010 var det omfattende disponeringsarbeidet på feltet avsluttet. I samsvar med OSPAR-konvensjonen ble alle overbygninger og stålunderstell fjernet fra feltet. Det som står igjen er to betongunderstell på britisk side og ett på norsk side. Dette er vist i bildet under.

Frigg
Frigg slik det ser ut i dag: TCP2 på norsk side, TP1 og CDP1 på britisk side. (Foto: Total)

Oljedirektoratet har sammen med Petroleumstilsynet og Klima- og Forurensningsdirektoratet gitt ut en rapport som gir mer informasjon om teknologiske utfordringer og forhold knyttet til HMS ved disponering av betonginnretninger på norsk kontinentalsokkel.

Disponering av mindre innretninger

Mindre innretninger, inkludert havbunnsrammer, skal fjernes i sin helhet. Et eksempel på dette er Nordøst Frigg som ble stengt ned i 1993 og som var den første innretningen på sokkelen som skulle disponeres. To år senere fattet Stortinget beslutning om disponering.

Myndighetene var i denne blant annet opptatt av gjenbruk og hensynet til miljøet. Plattformdekket av kontrolltårnet ble flyttet på land og benyttet som treningssenter på Tau i Rogaland. Stålsøylen og betongfundamentet ble benyttet til molo samme sted, mens bunnrammen ble smeltet om og resirkulert.

Ilandføring og opphogging

Innretninger som ikke skal gjenbrukes eller etterlates på feltet, skal transporteres til land og håndteres ved godkjent landanlegg for opphogging og gjenvinning eller deponering. I Norge er det per i dag fem landanlegg som kan motta innretninger eller deler av innretninger:

  • AF Miljøbase Vats (Rogaland)
  • Kværner Stord (Hordaland)
  • Scandinavian Metall AS (Hordaland)
  • Lyngdal Recycling (Vest Agder)
  • Lutelandet Offshore (Sogn og Fjordane)

AF Miljøbase Vats – mottaksanlegg for utrangerte offshoreinstallasjoner.

Last ned som bilde (PNG)

Foto: Ellen Marie Hagevik, Medvind24

AF Miljøbase Vats
Foto: Ellen Marie Hagevik, Medvind24

Disponeringskostnader

Kostnadsomfanget knyttet til disponering av innretninger er usikkert og varierer fra felt til felt. De største kostnads­elementene i disponeringsprosjekter er knyttet til permanent plugging av brønner og fjerning av innretningene offshore.

Samarbeid mellom rettighetshaverne, leverandørindustrien, myndighetene og berørte interessegrupper er avgjørende for kostnadseffektiv disponering i fremtiden. Innovasjon, teknologiutvikling, erfaring og kunnskapsdeling er alle viktige faktorer som kan bidra til å fremme kostnadseffektive løsninger.

Oppdatert: 21.06.2017