Fangst, transport og lagring av CO₂

Skal verden – og Europa - nå sine klimamål, er det nødvendig med mange klimatiltak, herunder karbonfangst- og lagring (CCS) i betydelig omfang. Norges satsing på fangst, transport og lagring av CO₂ omfatter et bredt spekter av aktiviteter, fra forsking og utvikling til fullskala demonstrasjon og internasjonalt arbeid for å fremme CO₂-håndtering.
Skal verden – og Europa - nå sine klimamål, er det nødvendig med mange klimatiltak, herunder karbonfangst- og lagring (CCS) i betydelig omfang. Norges satsing på fangst, transport og lagring av CO₂ omfatter et bredt spekter av aktiviteter, fra forsking og utvikling til fullskala demonstrasjon og internasjonalt arbeid for å fremme CO₂-håndtering.

Fangst, transport og lagring av CO2-utslipp fra forbrenning av fossil energi og industriproduksjon er ifølge FNs klimapanel et sentralt tiltak i arbeidet med å redusere verdens klimagassutslipp. Det finnes flere CO2-håndteringsprosjekter i drift verden over, men det er fortsatt kostbart, og det er behov for videreutvikling av teknologiene. Arbeidet med CO2-håndtering handler derfor i stor grad om å videreutvikle teknologi og bidra til kostnadsreduksjoner. For noen næringer, særlig sementproduksjon og avfallsforbrenning, er fangst og lagring av CO2 eneste mulighet til å vesentlig redusere klimagassutslippene.

 

Stortinget har besluttet å støtte realisering av Langskip, Norges fullskalaprosjekt for CO2-håndtering, og byggingen av prosjektet er i gang. Norge har gode forutsetninger for å realisere fangst, transport og lagring av CO2. Dersom vi lykkes med fangst og lagring av CO2 vil det bli vesentlig billigere å nå klimamålene. Det er økende interesse for CCS både i Europa og Norge. For at CCS skal bli et effektivt klimatiltak, er det nødvendig at flere land og selskaper investerer i og utvikler CCS-løsninger.

 

Hva er CO2-håndtering?

CO2-håndtering innebærer å fange, transportere og lagre CO2 fra for eksempel kraftproduksjon eller industriutslipp. På engelsk brukes begrepet Carbon Capture and Storage (CCS). Denne forkortelsen er også mye brukt på norsk.

Hensikten med CO2-håndtering er å begrense utslipp av CO2 til atmosfæren gjennom å fange CO2, for deretter å lagre den sikkert.

Fangst av CO2
CO2 kan blant annet fanges fra eksosgass på kraftverk og i industriproduksjon. Det er også mulig å skille ut CO2 direkte fra naturgass i forbindelse med behandlingen gassen gjennomgår for å oppnå riktig kvalitet før den sendes til kundene i rør eller med skip. CO2-fangst brukes ved produksjon av såkalt blått hydrogen, som lages ved reformering av naturgass med CCS. CO2 kan også trekkes direkte ut av luft, såkalt direct air capture (DAC). CO2-fangst fra eksosgass er dyrere enn å fange CO2 fra naturgass. DAC er den dyreste av disse teknologiene.

Det finnes flere mulige teknologier for å fange CO2 fra eksosgass, og noen av disse blir testet på teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad. Verdens første fullskala anlegg for CO2-fangst fra kullkraft ble åpnet i Canada i oktober 2014. Mer informasjon om ulike fangstmetoder finner du her.

Transport av CO2
Transport av CO2 i større mengder kan gjøres i rør eller med skip. Hvilket alternativ som er best avhenger - generelt sett - av mengden CO2 som skal fraktes og avstanden mellom CO2-kilde og CO2-lager. Skipstransport er mest aktuelt for mindre mengder og lange avstander. Rørtransport passer bedre for større mengder og kortere avstander.

Lagring av CO2
Det er mulig å lagre store mengder CO2 på norsk sokkel, og lagringen av CO2 må skje på en sikker måte slik at gassen ikke lekker ut i atmosfæren. I Norge er det mest aktuelt å lagre CO2 under havbunnen. Her finnes det store geologiske formasjoner dypt under havbunnen som gir egnede lagringsbetingelser, og som har egenskaper som hindrer at CO2 beveger seg oppover stein- og sandlagene mot havbunnen. Sokkeldirektoratet har laget et atlas som viser lagringsmuligheter på norsk sokkel.

Norge har lang erfaring med CO2-håndtering. Siden 1996 har CO2 fra gassproduksjon på norsk sokkel blitt injisert tilbake under havbunnen. CO2-håndteringsprosjektene ved Sleipner, og Snøhvit er de eneste CO2-håndteringsprosjektene i drift i Europa i dag og er unike i offshoresammenheng:

  • Fra Sleipnerfeltet er det siden 1996 lagret opp mot en million tonn CO2 årlig i Utsiraformasjonen i sammenheng med prosessering av gassen fra Sleipner Vest-feltet.
  • Siden 2019 har også CO2 fra gassen i Utgardfeltet blitt skilt ut ved Sleipner Vest-plattformen og lagret i Utsiraformasjonen.
  • Ved Snøhvit-anlegget har en fra 2008 skilt ut CO2, før naturgassen kjøles ned til flytende gass (LNG). Etter utskilling fraktes CO2 i rør fra LNG-anlegget på Melkøya tilbake til feltet, der den blir injisert og lagret under havbunnen. Ved normal drift på Snøhvit blir opptil 700 000 tonn CO2 lagret hvert år.
Illustrasjon av CO2-injeksjon og lagring på Sleipnerfeltet.
Illustrasjon av CO₂-injeksjon og -lagring på Sleipnerfeltet. Naturgassen som hentes opp på det Equinor-opererte Sleipnerfeltet i Nordsjøen inneholder CO₂. Når gassen prosesseres på plattformen, skilles CO₂ ut og injiseres tilbake i undergrunnen. Siden 1996 er det lagret opp mot en million tonn CO₂ årlig fra feltet i Utsiraformasjonen.
Foto: Alligator film/BUG, Equinor (Statoil).

Langskip

Stortinget ga høsten 2020 støtte til det første fullskala CCS-prosjektet, Langskip. Langskip er den største investeringen i klimateknologi i norsk industri noensinne. Prosjektet har som hensikt å gi kunnskap som viser at CO2-håndtering er trygt og mulig, redusere barrierer og kostnader for fremtidige prosjekter, og legge til rette for læring og erfaring knyttet til regulering og insentivering av etterfølgende CO2-håndteringsaktiviteter. På den måten kan Langskip bidra til realisering av storskala CCS, noe som kan bli et viktig grep mot globale klimaendringer.

Langskip er et industriprosjekt som kan gi store potensielle ringvirkninger både i Norge og i verden. Dersom storskala fangst og lagring av CO2 under havbunnen på norsk kontinentalsokkel lykkes, kan det både trygge arbeidsplasser og skape nye. I tillegg kan verden få et viktig verktøy for å redusere klimagassutslippene fra industri og næringer med store utslipp, som for eksempel sement- eller avfallsbransjen.

Samlet kostnadsanslag for Langskip (investeringer og 10 års driftskostnader) er totalt om lag 28 mrd. kroner. Statens del av forventede investerings- og driftskostnader er om lag 18 mrd. kroner.

Gjennomføringen av Langskip pågår i tråd med Meld. St. 33 (2019-2020).

Langskip består av tre deler som dekker hele verdikjeden for CO2-håndtering; fangst, transport og lagring:

  • Norcem skal fange CO2 fra sementfabrikken i Brevik. Fra Brevik vil CO2 bli fraktet med skip til en ny mottaksterminal i Øygarden i Hordaland. Herfra vil CO2 bli pumpet via rør og permanent lagret i en geologisk formasjon om lag 2 600 meter under havbunnen. Byggingen av Norcems karbonfangstprosjekt har god framdrift.
  • Hafslund Oslo Celsio (tidligere Fortum Oslo Varme) vil fange CO2 fra røykgass fra avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Om lag 400 000 tonn CO2 vil fanges hvert år, transporteres til Oslo havn og videre med skip til Northern Lights. Prosjektet kom i gang med byggingen sommeren 2022 og fangstanlegget er forventet å stå ferdig i 2026.
  • Transport- og lagringsdelen av prosjektet har fått navnet Northern Lights og er et samarbeid mellom Equinor, Shell og Total. Northern Lights er planlagt utbygd i to faser. Den første fasen er en del av Langskip-prosjektet og har en anslått kapasitet på 1,5 millioner tonn CO2 per år over en driftsperiode på 25 år. Andre fase er planlagt med en anslått kapasitet på 5 millioner tonn CO2 per år. Byggingen av Northern Lights' transport- og lagerløsning har god framdrift. Northern Lights opplever stor interesse fra internasjonale aktører og er i aktive forhandlinger med potensielle kunder som vurderer å bruke lagerløsningen. Northern Lights og Yara i Nederland offentliggjorde 29. august 2022 den første intensjonsavtalen med kommersielle vilkår for transport og lagring av CO2 på tvers av landegrenser. Det planlegges mottak av 800 000 tonn CO2 i året fra begynnelsen av 2025.

 

Utlysning av områder for lagring av CO2 på norsk sokkel

Det er økt kommersiell interesse fra selskaper som ønsker å lagre CO2 på norsk sokkel. Norske myndigheter vil legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom lagring av CO2 på norsk sokkel. Selskaper som har den nødvendige kompetansen og som har konkrete, industrielle planer som medfører et lagringsbehov på kommersielt grunnlag kan søke Energidepartementet om en tillatelse tilpasset virksomhetenes behov. Energidepartementet har frem til nå (juli 2023) tildelt seks tillatelser etter lagringsforskriften på norsk sokkel, fem i Nordsjøen og en i Barentshavet. I januar 2023 ble det utlyst et nytt område for lagring av CO2 i henhold til lagringsforskriften. Utlysningsområdet er lokalisert i Nordsjøen. Les mer her.

Teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad (TCM)

Teknologisenteret på Mongstad (TCM – Technology Centre Mongstad) eies av Den norske stat, Equinor, Shell og Total Energies og har vært i drift siden 2012.

TCM er verdens ledende testsenter for CCS-teknologi ved at det er verdens største som er åpent for uavhengig testing, og at det har en utforming og instrumentering som gir store muligheter for testing under ulike betingelser. Senteret består i dag av et anlegg for fullskala testing av aminteknologi, samt infrastruktur for småskala testing av forskjellige andre fangstteknologier. Begge steder har tilgang på røykgass av ulik konsentrasjon og sammensetning.

Så langt har anlegget gjennomført tester med leverandørene Aker Carbon Capture, Alstom (nå GE), Shell Cansolv, Carbon Clean Solutions, ION Clean Energy, Membrane Technology Research (MTR), Fluor, TDA Research, Mitsubishi Engineering (MHI) og RTI International. Du kan lese mer om anlegget på Teknologisenteret på Mongstad (TCM) sine nettsider.

Technology Centre Mongstad
Technology Center Mongstad (TCM). Foto/Photo: Helge Hansen, Equinor (Statoil)

Forskning og teknologiutvikling

CO2-fangst og -lagring krever store investeringer. Nye teknologier kan bidra til å drive investerings- og driftskostnader ned og gjøre dette klimatiltaket aktuelt for flere utslippskilder. Offentlig støtte til forskning på CO2-håndtering gis gjennom CLIMIT-programmet. CLIMIT kan bidra med delfinansiering av prosjekter for å utvikle teknologier innen fangst, transport og lagring av CO2 og dekker hele innovasjonskjeden fra forskning og utvikling til demonstrasjon. Programmet gir også støtte til samfunnsvitenskapelige studier, særlig med vekt på forhold som er relevante for utvikling av CO2-håndtering i Norge.

Prosjekter som har fått støtte av CLIMIT har levert resultater som har vært viktige for utviklingen av CO2-håndtering både i Norge og internasjonalt. Flere teknologier som tas i bruk i Langskip er utviklet med støtte fra CLIMIT. Et godt eksempel på dette er Aker Carbon Capture sin fangstteknologi, som skal brukes på fangstanlegget ved Norcems sementfabrikk i Brevik. Denne teknologien har over mange år blitt utviklet med støtte fra CLIMIT gjennom flere faser, fra tidlige forsøk til fullskala uttesting før kommersialisering. Produktet tilbys nå i markedet som en konkurransedyktig teknologi for fangst av CO2.

CLIMIT er også et viktig instrument for å drive fram nye prosjekter som kan dra nytte av etableringen av Langskips infrastruktur for transport og lagring av CO2. Mange eiere av utslippskilder ser nå på muligheten for å fange CO2 for lagring i Nordsjøen. Slike forberedende studier er mulig å søke støtte til gjennom CLIMIT. I 2016 ble det også etablert et forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) for CO2-håndtering, Norwegian CCS Research Centre (NCCS). Senteret ledes av Sintef Energi og mottar delfinansiering fra Forskningsrådet i perioden 2016 til 2024.

Norsk satsing på CO₂-håndtering omfatter et bredt spekter av aktiviteter, fra forskning og innovasjon til demonstrasjon og fullskalaprosjekter
Forside illustrasjon stortingsmelding - Langskip
Regjeringen legger stor vekt på at Langskip må bli en kostnadseffektiv løsning for CO₂-håndtering, og en teknologi som flere kan ta i bruk. Langskip legger til rette for at CO₂-håndtering kan utvikles videre både i Norge og Europa.

Internasjonal støtte og satsing

For at CO2-håndtering skal bli et effektivt klimatiltak, krever det internasjonalt samarbeid for å utvikle og kommersialisere ny teknologi. Norge støtter derfor CO2-håndteringsprosjekter i utlandet i samarbeid med andre land og gjennom eksisterende programmer og institusjoner.

For at Norge skal kunne lagre CO2 fra andre land er det nødvendig med bilaterale avtaler med eksportlandene i tillegg til de kommersielle avtalene mellom selskapene, iht. internasjonal rett og London-protokollen. Dette er et prioritert område for Norge. I juni 2022 fikk Energidepartementet mandat av regjeringen til å starte forhandlinger med aktuelle land, og forhandlinger med en rekke europeiske land har nå startet. Norge er i dialog med EU-kommisjonen og flere land om å avklare grensesnittet mot eksisterende EU-regelverk. Norge har videre et godt etablert samarbeid med mange land, både i og utenfor Europa, gjennom ulike regionale og internasjonale samarbeid om CCS.

I tillegg er USA langt fremme på CCS-teknologi, og Inflation Reduction Act (IRA) inneholder støtteordninger som vil bidra til realisering av flere prosjekter. Norge og USA har en MoU om energisamarbeid om FoU fra 2004 som inkluderer CCS.

CO2-håndtering innebærer å fange, transportere og lagre CO2

Last ned som bilde (PNG)

Illustrasjon: Gassnova

CO2-håndtering innebærer å fange, transportere og lagre CO2
Illustrasjon: Gassnova
Oppdatert: 02.01.2024