Investeringer og driftskostnader

Siden oppstarten av petroleumsvirksomheten i Norge er det investert store summer i letevirksomhet, utbygging av felt, infrastruktur og landanlegg. Samtidig gjøres det løpende investeringer på felt i drift. Store deler av sokkelen har i dag et omfattende nettverk av innretninger og rør knyttet opp mot landanlegg. Nye funn kan fases inn til denne infrastrukturen. Dette vil bidra til et høyt aktivitetsnivå og effektiv ressurs­utnyttelse på sokkelen i årene som kommer.

Et ekstraordinært høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel gjennom flere år medførte høy vekst i investerings- og driftskostnader. Denne utviklingen var langt på vei en del av en internasjonal trend. Stor etterspørsel og høyere priser på olje og gass gjorde det svært attraktiv å investere i petroleumssektoren. På samme tid steg kostnadene for utbygging og drift betraktelig som et resultat av økt etterspørsel etter knappe innsatsfaktorer til bruk i petroleumsvirksomheten. Denne trenden snudde i 2014, og både aktivitet og kostnader er nå på et mer bærekraftig nivå.

Oljeselskapene og leverandørindustrien har tatt betydelige grep for å bedre lønnsomheten gjennom effektivisering og kostnads­reduksjoner. Dette gjør nye prosjekter lønnsomme selv ved et lavt prisnivå.

Tilsvarende er det blitt satt i verk en rekke tiltak for å redusere driftskostnadene. Summen av disse tiltakene har gitt en betydelig reduksjon i kostnader.

Kostnadsprognosene under er basert på antagelser om oljeprisutvikling, utvikling i kostnadsnivået og selskapenes investerings­beslutninger. Det er derfor stor usikkerhet i anslagene, og denne usikkerheten øker utover i tid.

Totalkostnader

Store investeringer og høy leteaktivitet, i tillegg til økende driftskostnader, medførte at totalkostnadene på norsk sokkel var rekordhøye i 2014. Utviklingen etter 2014 har bidratt til et betydelig fall i totalkostnadene, men de er fortsatt høye historisk sett.

Figuren under viser historiske tall og prognose for investeringer, driftskostnader, letekostnader, nedstengnings- og disponerings­kostnader samt øvrige kostnader på norsk sokkel. I 2019 var samlede kostnader om lag 250 milliarder kroner. Av dette bestod rundt 60 prosent av investeringer, 25 prosent driftskostnader, mens letekostnader utgjorde rundt 10 prosent. Samlede kostnader ventes å gå litt ned de nærmeste årene.

Letekostnader

Letekostnader er utgifter knyttet til innhenting av seismiske data for å kartlegge mulige petroleumsforekomster under havbunnen og boring av letebrønner. Det skilles mellom to typer letebrønner; undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner bores for å se hvorvidt det finnes hydrokarboner under havbunnen. Når det gjøres funn, bores det ofte avgrensningsbrønner for å innhente mer informasjon om blant annet størrelse og utbredelse.

For 2019 utgjorde letekostnadene på norsk sokkel om lag 30 milliarder kroner. Det ble påbegynt totalt 57 letebrønner, hvorav 43 var undersøkelsesbrønner og 14 var avgrensningsbrønner. Letevirksomheten i 2019 resulterte i 17 funn.

Investeringer

Det er investert store summer i utbygging av felt, infrastruktur og landanlegg i Norge. Samtidig gjøres det store investeringer på allerede eksisterende felt slik at utvinningen øker og levetiden til feltene forlenges. Dette krever nye brønner, modifisering av innretninger og ny infrastruktur.

For 2019 var investeringer, eksklusive letevirksomhet, på om lag 150 milliarder kroner. Totale investeringer ventes å ligge på om lag samme nivå i 2020. Det innebærer at investeringer i petroleumssektoren står for om lag en femtedel av totale investeringer i produksjonskapital i Norge. Det er ingen annen næring i Norge som kan måle seg med dette. Selv mindre prosjekter på sokkelen kan sammenlignes med de største industrielle investeringene på fastlandet.

Lave olje- og gasspriser og covid-19 gjør at petroleumsvirksomheten står i en krevende situasjon og det er betydelig usikkerhet knyttet til aktivitetsnivået de nærmeste årene. For å motvirke en negativ utvikling, vedtok Stortinget i juni 2020 midlertidige endringer i petroleumsskatteloven, som skal bidra til at planlagte investeringer gjennomføres og et fortsatt høyt aktivitetsnivå.

I løpet av 2019 ble fire nye felt satt i produksjon: Oda, Utgard, Trestakk, og ikke minst Johan Sverdrup. Så langt i 2020 har to felt startet produksjonen, Skogul i Nordsjøen og Ærfugl  i Norskehavet. 13 felt var under utbygging ved årsskiftet 2019/2020.

I løpet av 2019 og så langt i 2020 har det blitt levert ti planer for utbygging og drift (PUD) til myndighetene. Tallet inkluderer PUD for Hywind Tampen for Gullfaks og Hywind Tampen for Snorre. Flere større prosjekt på felt i drift samt nye feltutbygginger bidrar til at det er ventet et relativt stabilt aktivitetsnivå de nærmeste årene.

Driftskostnader

Kostnader knyttet til vedlikehold av plattformer og brønner, samt utgifter til daglig drift av innretninger, utgjør hovedstørrelsene i driftskostnadene på norsk sokkel. Dette inkluderer også lønnskostnader til alle de arbeiderne som daglig utfører modifikasjoner og vedlikehold på maskiner og annet utstyr. Dette arbeidet er viktig for å unngå kostbar stans i produksjon.

Ved utgangen av 2019 var det 87 felt i produksjon, og samlede driftskostnader utgjorde om lag 60 milliarder kroner. Operatørene jobber kontinuerlig med å redusere driftskostnadene, men med stadig flere felt i produksjon vil driftskostnadene være på et stabilt høyt nivå fremover. Grunnet covid-19 har det i perioder vært redusert bemanning på feltene.