Siden oppstarten av petroleumsvirksomheten i Norge er det investert store summer i letevirksomhet, utbygging av felt, infrastruktur og landanlegg. Samtidig gjøres det løpende investeringer på felt i drift. Store deler av sokkelen har i dag et omfattende nettverk av innretninger og rør knyttet opp mot landanlegg. Nye funn kan fases inn til denne infrastrukturen. Dette vil bidra til et høyt aktivitetsnivå og effektiv ressursutnyttelse på sokkelen i årene som kommer.
Oljeselskapene og leverandørindustrien har tatt betydelige grep for å bedre lønnsomheten gjennom effektivisering og kostnadsreduksjoner. Dette gjør nye prosjekter lønnsomme selv ved et lavt prisnivå.
Tilsvarende er det blitt satt i verk en rekke tiltak for å redusere driftskostnadene. Summen av disse tiltakene har gitt en betydelig reduksjon i kostnader.
Kostnadsanslagene under er basert på antagelser om oljeprisutvikling, utvikling i kostnadsnivået og selskapenes investeringsbeslutninger. Det er derfor betydelig usikkerhet i anslagene, og denne usikkerheten øker utover i tid.

Store investeringer og høy leteaktivitet, i tillegg til økende driftskostnader, medførte at totalkostnadene på norsk sokkel var rekordhøye i 2014. Utviklingen etter 2014 har bidratt til et betydelig fall i totalkostnadene, men aktivitetsnivået i dag er på et høyt nivå historisk sett.
Figuren under viser historiske tall og prognose for investeringer, driftskostnader, letekostnader, nedstengnings- og disponeringskostnader samt øvrige kostnader på norsk sokkel. I 2021 var samlede kostnader om lag 255 milliarder kroner. Av dette bestod rundt 60 prosent av investeringer, 25 prosent driftskostnader, mens letekostnader utgjorde rundt 10 prosent. Samlede kostnader ventes å gå litt ned i 2022 for så å stige noe i årene frem mot 2025.
Totalkostnader fordelt på kategori
Oppdatert: 13.01.2022
Historiske tall for 2009-2020 og prognose for 2021-2026
Kilde: Oljedirektoratet
Skriv ut figur Last ned grunnlag Totalkostnader fordelt på kategori Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)
Høykontrastmodus
Letekostnader er utgifter knyttet til innhenting av seismiske data for å kartlegge mulige petroleumsforekomster under havbunnen og boring av letebrønner. Det skilles mellom to typer letebrønner: undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner bores for å se hvorvidt det finnes hydrokarboner under havbunnen. Når det gjøres funn, bores det ofte avgrensningsbrønner for å innhente mer informasjon om blant annet størrelse og utbredelse.
For 2021 utgjorde letekostnadene på norsk sokkel 27 milliarder kroner. Det ble påbegynt totalt 40 letebrønner, hvorav 31 var undersøkelsesbrønner og 9 var avgrensningsbrønner. Letevirksomheten i 2021 resulterte i 18 funn.
Letekostnader og antall letebrønner
Oppdatert: 13.01.2022
Historiske tall for 2009-2020 og prognose for 2021-2026
Kilde: Oljedirektoratet
Skriv ut figur Last ned grunnlag Letekostnader og antall letebrønner Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)
Høykontrastmodus
Det er investert store summer i utbygging av felt, infrastruktur og landanlegg i Norge. Samtidig gjøres det store investeringer på allerede eksisterende felt slik at utvinningen øker og levetiden til feltene forlenges. Dette krever nye brønner, modifisering av innretninger og ny infrastruktur. For 2021 var investeringer, eksklusive letevirksomhet, 147 milliarder kroner. Totale investeringer ventes å falle til i overkant av 130 milliarder kroner i 2022.
De samlede investeringer i petroleumssektoren (inkludert lete- og avslutningskostnader) står for om lag én femtedel av totale investeringer i produksjonskapital i Norge. Det er ingen annen næring i Norge som kan måle seg med dette. Selv mindre prosjekter på sokkelen kan sammenlignes med de største industrielle investeringene på fastlandet.
I løpet av 2021 ble fem felt satt i produksjon: Duva, Martin Linge, Solveig, Yme og Ærfugl Nord. I tillegg ble et stort økt utvinningsprosjekt på felt i drift, Troll fase 3, satt i produksjon. Seks felt var under utbygging ved årsskiftet 2021/2022.
I løpet av 2021 har det blitt levert 14 planer for utbygging og drift (inkludert PUD-fritak og endret PUD) til myndighetene. De største er PUD for Tommeliten A, endret PUD for havbunnskompresjon på Ormen Lange og endret PUD for lavtrykksproduksjon og kraft fra land på Oseberg og Oseberg Sør.
Flere større prosjekt på felt i drift, samt nye feltutbygginger, bidrar til at det er ventet et relativt stabilt aktivitetsnivå de nærmeste årene.
Investeringer spesifisert på feltstatus
Oppdatert: 13.01.2022
Historiske tall for 2009-2020 og prognose for 2021-2026
Kilde: Oljedirektoratet
Skriv ut figur Last ned grunnlag Investeringer spesifisert på feltstatus Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)
Høykontrastmodus
Investeringer fordelt på hovedkategorier
Oppdatert: 13.01.2022
Historiske tall for 2009-2020 og prognose for 2021-2026
Kilde: Oljedirektoratet
Skriv ut figur Last ned grunnlag Investeringer fordelt på hovedkategorier Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)
Høykontrastmodus
Kostnader knyttet til vedlikehold av plattformer og brønner, samt utgifter til daglig drift av innretninger, utgjør hovedstørrelsene i driftskostnadene på norsk sokkel. Dette inkluderer også lønnskostnader til alle de arbeiderne som daglig utfører modifikasjoner og vedlikehold på maskiner og annet utstyr. Dette arbeidet er viktig for å unngå kostbar stans i produksjon.
Ved utgangen av 2021 var det 94 felt i produksjon. Samlede driftskostnader utgjorde i 2021 i underkant av 62 milliarder kroner. Operatørene jobber kontinuerlig med å redusere driftskostnadene, men med stadig flere felt i produksjon vil de samlede driftskostnadene være på et stabilt nivå fremover.
Driftskostnader spesifisert på feltstatus
Oppdatert: 13.01.2022
Historiske tall for 2009-2020 og prognose for 2021-2026
Kilde: Oljedirektoratet
Skriv ut figur Last ned grunnlag Driftskostnader spesifisert på feltstatus Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)
Høykontrastmodus
Driftskostnader fordelt på hovedkategorier
Oppdatert: 13.01.2022
Historiske tall for 2009-2020 og prognose for 2021-2026
Kilde: Oljedirektoratet
Skriv ut figur Last ned grunnlag Driftskostnader fordelt på hovedkategorier Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)
Høykontrastmodus