Investeringer og driftskostnader

Siden oppstarten av petroleumsvirksomheten i Norge er det investert store summer i letevirksomhet, utbygging av felt, infrastruktur og landanlegg. Samtidig gjøres det løpende investeringer på felt i drift. Store deler av sokkelen har i dag et omfattende nettverk av innretninger og rør knyttet opp mot landanlegg. Nye funn kan fases inn til denne infrastrukturen. Dette vil bidra til et høyt aktivitetsnivå og effektiv ressurs­utnyttelse på sokkelen i årene som kommer.

Et ekstraordinært høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel gjennom flere år medførte høy vekst i investerings- og driftskostnader. Denne utviklingen har langt på vei vært en del av en internasjonal trend. Stor etterspørsel og høyere priser på olje og gass gjorde det svært attraktiv å investere i petroleumssektoren. På samme tid steg kostnadene for utbygging og drift betraktelig som et resultat av økt etterspørsel etter knappe innsatsfaktorer til bruk i petroleumsvirksomheten. Denne trenden snudde i 2014, og både aktivitet og kostnader er nå på vei mot et mer bærekraftig nivå.

Oljeselskapene og leverandørindustrien har tatt betydelige grep for å bedre lønnsomheten gjennom effektivisering og kostnads­reduksjoner. Dette gjør nye prosjekter lønnsomme selv ved et lavt prisnivå.

Tilsvarende er det blitt satt i verk en rekke tiltak for å redusere driftskostnadene. Summen av disse tiltakene har gitt en betydelig reduksjon i kostnader.

Kostnadsprognosene under er basert på antagelser om oljeprisutvikling, utvikling i kostnadsnivået og selskapenes investerings­beslutninger. Det er derfor stor usikkerhet i anslagene, og denne usikkerheten øker utover i tid.

Totalkostnader

Store investeringer og høy leteaktivitet, i tillegg til økende driftskostnader, medførte at totalkostnadene på norsk sokkel var rekordhøye i 2014. Utviklingen etter 2014 har bidratt til et betydelig fall i totalkostnadene, men de er fortsatt høye historisk sett.

Figuren under viser historiske tall og prognose for investeringer, driftskostnader, konseptstudier og nedstengnings- og disponerings­kostnader på norsk sokkel. I 2018 var samlede kostnader om lag 220 milliarder kroner. Av dette bestod rundt 60 prosent av investeringer, 25 prosent driftskostnader, mens letekostnader utgjorde rundt 10 prosent. Samlede kostnader ventes å stige moderat de nærmeste årene.

Letekostnader

Letekostnader er utgifter knyttet til innhenting av seismiske data for å kartlegge mulige petroleumsforekomster under havbunnen og boring av letebrønner. Det skilles mellom to typer letebrønner; undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner bores for å se hvorvidt det finnes hydrokarboner under havbunnen. Når det gjøres funn, bores det ofte avgrensningsbrønner for å innhente mer informasjon om blant annet størrelse og utbredelse.

For 2018 utgjorde letekostnadene på norsk sokkel om lag 25 milliarder kroner. Det ble påbegynt totalt 53 letebrønner, hvorav 28 var undersøkelsesbrønner og 25 var avgrensningsbrønner. Letevirksomheten i 2018 resulterte i 12 funn.

Investeringer

Det er investert store summer i utbygging av felt, infrastruktur og landanlegg i Norge. Samtidig gjøres det store investeringer på allerede eksisterende felt slik at utvinningen øker og levetiden til feltene forlenges. Dette krever nye brønner, modifisering av innretninger og ny infrastruktur.

For 2018 var investeringer, eksklusive letevirksomhet, på om lag 125 milliarder kroner. Totale investeringer ventes å stige til i overkant av 140 milliarder kroner i 2019. Det innebærer at investeringer i petroleumssektoren står for om lag en femtedel av totale investeringer i produksjonskapital i Norge. Det er ingen annen næring i Norge som kan måle seg med dette. Selv mindre prosjekter på sokkelen kan sammenlignes med de største industrielle investeringene på fastlandet.

I løpet av 2018 ble ett nytt felt satt i produksjon: Aasta Hansteen. 14 felt var under utbygging ved årsskiftet.

I perioden 2010‐2014 ble det tatt utbyggingsbeslutninger for en rekke funn, også eldre funn. I løpet av 2018 ble det levert tre planer for utbygging og drift (PUD) til myndighetene: Nova, Johan Sverdrup byggetrinn 2 og Troll fase III. Flere større prosjekt på felt i drift samt nye feltutbygginger bidrar til at det er ventet et relativt stabilt aktivitetsnivå de nærmeste årene, før det minsker noe i årene etter. Tilveksten av nye funn de siste årene har vært mindre enn tidligere. For å opprettholde investeringsnivået over tid, trengs det derfor stadig påfyll av nye funn.

Driftskostnader

Kostnader knyttet til vedlikehold av plattformer og brønner, samt utgifter til daglig drift av innretninger, utgjør hovedstørrelsene i driftskostnadene på norsk sokkel. Dette inkluderer også lønnskostnader til alle de arbeiderne som daglig utfører modifikasjoner og vedlikehold på maskiner og annet utstyr. Dette arbeidet er viktig for å unngå kostbar stans i produksjon.

Ved utgangen av 2018 var det 83 felt i produksjon, og samlede driftskostnader utgjorde om lag 60 milliarder kroner. Operatørene jobber kontinuerlig med å redusere driftskostnadene, men med stadig flere felt i produksjon vil driftskostnadene være på et stabilt høyt nivå fremover.