Leteaktivitet

I 2017 ble det påbegynt 36 letebrønner og gjort 11 funn på norsk sokkel. Totalt var ressurstilveksten fra disse funnene 33 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter. Funnene var forholdsvis små, men flere kan være lønnsomme ved at de bygges ut gjennom bruk av eksisterende infrastruktur.
I 2017 ble det påbegynt 36 letebrønner og gjort 11 funn på norsk sokkel. Totalt var ressurstilveksten fra disse funnene 33 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter. Funnene var forholdsvis små, men flere kan være lønnsomme ved at de bygges ut gjennom bruk av eksisterende infrastruktur.
Uoppdagede ressurser Ressurstilvekst per havområde Ressurstilvekst de siste årene Leteselskaper

For å sikre jevn aktivitet fremover må det jevnlig gjøres nye drivverdige funn. Forutsetningen for dette er at leteaktiviteten opprettholdes på et høyt nivå. Samtidig er det viktig at det gjøres nye funn i modne områder mens det fortsatt er infrastruktur på plass. Effektiv bruk av eksisterende infrastruktur øker sannsynligheten for at samfunnsøkonomisk lønnsomme ressurser blir hentet opp fra bakken.

Uoppdagede ressurser fordelt på område

På norsk kontinentalsokkel har Stortinget åpnet størstedelen av Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet sør (inkludert sørøst) for petroleumsaktivitet.

Estimatene fra Oljedirektoratet for uoppdagede ressurser på norsk sokkelen er på om lag fire milliarder standard kubikkmeter utvinnbare oljeekvivalenter (Sm3 o.e.). Dette innebærer at om lag 47 prosent av de totale gjenværende ressursene på norsk sokkel er ennå ikke påvist.

Om lag 47 prosent av de totale gjenværende ressursene på norsk sokkel er ennå ikke påvist

Fordelingen av de uoppdagede ressursene mellom de ulike havområdene er om lag 18 prosent i Nordsjøen, 19 prosent i Norskehavet og 63 prosent i Barentshavet.

Uoppdagede ressurser per havområde

Last ned som bilde (PNG)

Tallet i hver søyle viser forventet utvinnbar petroleum, mens den skrå linjen viser usikkerheten i estimatene; lavt estimat til venstre og høyt estimat til høyre (Kilde: Oljedirektoratet)

Uoppdagede ressurser per havområde 31.12.2017
Kilde: Oljedirektoratet

Ressurstilvekst per havområde

De mest attraktive områdene blir utforsket først og de største funnene, med noen få unntak, er påvist tidlig på norsk sokkel. Dette vises i kurven i figuren under som store sprang for Ekofisk, Statfjord og Troll, og etter hvert flater kurven ut. Dette er en normal utvikling sammenlignet med andre petroleumsprovinser. Ormen Lange og Johan Sverdrup viser at det fortsatt er mulig å gjøre store funn på norsk sokkel. Sokkelen består av havområder som i ulik grad har blitt utforsket.

Ressurstilveksten på norsk sokkel, 1966-2017

Last ned som bilde (PNG)

Kilde: Oljedirektoratet

Ressurstilveksten på norsk sokkel, 1966-2017
Kilde: Oljedirektoratet

Til sammen er det boret om lag 1100 undersøkelsesbrønner på norsk sokkel. I Nordsjøen er det boret mer enn 700 undersøkelsesbrønner siden 1966, og store vertikale hopp i figuren under viser at de største funnene var i tidlig letefase, som Statfjord (1974) og Troll (1979 og 1983). Deretter flater ressurstilvekstkurven noe ut, dvs. at funnene blir mindre, før den gjør et stort sprang med Johan Sverdrup-funnet i 2010. Etter Johan Sverdrup viser kurven kun moderat ressurstilvekst i Nordsjøen.

I Norskehavet startet leteaktiviteten i 1980, og frem til nå er det boret om lag 250 undersøkelsesbrønner. Også her ble de største funnene som Heidrun og Ormen Lange påvist relativt tidlig i letefasen, i henholdsvis 1985 og 1997. Etter Ormen Lange har det fremdeles vært jevn ressurstilvekst, men med betydelig mindre funnstørrelser. Blant de største funnene i senere tid er 6406/3-8 Maria i 2010.

I Barentshavet startet også leteaktiviteten i 1980, men sammenlignet med Norskehavet har området betydelig færre undersøkelsesbrønner (om lag 120). Det største funnet til nå er Snøhvit (1984). Kurven bærer preg av at det ikke har vært mange store funn i tidlig letefase som i Nordsjøen og Norskehavet, men den er fortsatt relativt bratt med større ressurstilvekst de siste årene enn i de to andre havområdene. Det største funnet de siste 10 år er 7324/8-1 (Wisting) i 2013.

Akkumulert ressurstilvekst per havområde

Last ned som bilde (PNG)

Kilde: Oljedirektoratet

Akkumulert ressurstilvekst per havområde
Kilde: Oljedirektoratet

Ressurstilvekst de siste årene

Både store og små leteselskaper har bidratt til betydelig ressurstilvekst de siste årene. Ressurstilveksten i 2010 var spesielt høy på grunn av funnet av Johan Sverdrup. Johan Sverdrup er det største funnet i nyere tid og det femte største oljefunnet noen sinne på norsk sokkel. Funnet ble gjort i et område hvor det har vært leting jevnlig siden midten av 1960-tallet. Dette viser det store potensialet til letevirksomhet i modne områder av norsk sokkel.

I 2017 ble det påbegynt 36 letebrønner på norsk sokkel. Basert på selskapenes planer, forventes det at antallet i år vil ligge på om lag samme nivå som i fjor. For de nærmeste årene er det lagt til grunn gradvis vekst.

I letefasen skilles det mellom to typer letebrønner; undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner bores for å se hvorvidt det finnes hydrokarboner under havbunnen. Når det gjøres funn, bores det ofte avgrensningsbrønner for å innhente mer informasjon om blant annet størrelsen på funnet. Av de 36 påbegynte letebrønnene, var 24 undersøkelsesbrønner og 12 avgrensningsbrønner.

Påbegynte letebrønner på den norske kontinentalsokkelen, 1970-2017

Det ble gjort 11 nye funn i 2017, hvorav seks i Barentshavet, tre i Norskehavet og to i Nordsjøen. Funnene er gjennomgående små, og ressurstilveksten er i størrelsesorden 27-65 millioner Sm3 oljeekvivalenter. Det største funnet i 2017 er et olje- og gassfunn i undersøkelsesbrønn 7219/12-1 (Filicudi) i Barentshavet. Dette funnet er foreløpig beregnet til mellom 10 og 20 millioner Sm3 o.e. Flere av funnene i Nordsjøen og Norskehavet ligger i områder der de kan bygges ut via eksisterende infrastruktur. Her kan selv små funn bidra med betydelig verdiskaping.

Brutto ressurstilvekst og antall undersøkelsesbrønner (avsluttet), 1990-2017

I perioden 2007 til 2017 ble det avsluttet om lag 380 undersøkelsesbrønner, hvorav mer enn 190 resulterte i funn. Dette innebærer en funnsuksess på over 50 prosent, noe som er høyt i internasjonal sammenheng.

Mangfold og konkurranse blant leteselskaper

Flere av de største internasjonale selskapene har en sentral plass på norsk sokkel. Dette en naturlig konsekvens av at det har vært – og er – store og krevende oppgaver på sokkelen som krever både høy kompetanse og store økonomiske ressurser.

Etter hvert som områdene har blitt modnet har imidlertid utfordringene blitt mer varierte. Dette har ført til at også sammensettingen av selskaper på sokkelen har endret seg. Generelt lave inngangsbarrierer for leteaktivitet på norsk sokkel legger til rette for mangfold og konkurranse. Refusjonsordningen for letekostnader har vært én medvirkende årsak til dette. I tillegg har høy oljepris, spennende leteareal og gode leteresultater det siste tiåret bidratt til ytterligere mangfold, konkurranse og utforskning av norsk sokkel.

Lisensrelaterte letekostnader etter størrelsen på selskapene og antall selskap, 2000-2017

Kilde: Oljedirektoratet

Skriv ut figur Last ned grunnlag Lisensrelaterte letekostnader etter størrelsen på selskapene og antall selskap, 2000-2017 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Lisensrelaterte letekostnader etter størrelsen på selskapene og antall selskap, 2000-2017
Hva er leterefusjonsordningen?

Leterefusjonsordningen ble innført i 2005 for å redusere inngangsbarrierer for nye aktører og for å legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom leting.

Ordningen innebærer at selskaper som går med underskudd kan velge mellom å få utbetalt skatteverdien av letekostnadene umiddelbart fra ligningsmyndighetene, eller å framføre underskuddet med rentekompensasjon til senere år når selskapet har skattbart overskudd. Når skatteverdien av letekostnader kreves utbetalt, vil kostnadene ikke være fradragsberettiget ved fremtidig ligning av selskapet.

Refusjons­ordningen gir dermed selskapene lik økonomisk verdi av skatte­fradraget og sikrer likebehandling av selskaper i og utenfor skatteposisjon.

Det kan ta mange år fra et funn gjøres til det bygges ut og settes i produksjon. 10-15 år er ikke uvanlig. Hvis selskapene ikke får benyttet skattefradragene i denne perioden, men kun fremført underskudd til senere år, skaper dette finansielle utfordringer. Leterefusjonsordningen bedrer derfor likviditeten til selskaper som ikke er i skatteposisjon.

Nye leteselskaper har vært spesielt framtredende i TFO-rundene, der blokker i de modne områdene av sokkelen utlyses. Leting i umodne områder er derimot dominert av de større selskapene. Potensialet i disse områdene antas å være større på grunn av mindre kjent geologi, men kan også by på større utfordringer i både lete-, utbyggings- og driftsfasene.

Letekostnader er utgifter knyttet til innhenting av seismisk data for å kartlegge mulige petroleumsforekomster under havbunnen og boring av brønner for nærmere undersøkelse. For 2017 utgjorde letekostnadene på norsk sokkel om lag 19 milliarder kroner.

Oljepris, antall aktører på sokkelen og påbegynte letebrønner ved årsskiftet, 2000-2017

Kilde: Oljedirektoratet

Skriv ut figur Last ned grunnlag Oljepris, antall aktører på sokkelen og påbegynte letebrønner ved årsskiftet, 2000-2017 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Oljepris, antall aktører på sokkelen og påbegynte letebrønner ved årsskiftet, 2000-2017
Oppdatert: 16.05.2018