Leteaktivitet

I 2018 var det betydelig høyere leteaktivitet enn i de to foregående årene. Det ble påbegynt 53 letebrønner og gjort 12 funn på norsk sokkel. Funnene har et foreløpig samlet estimat på 82 millioner standard kubikkmeter utvinnbare oljeekvivalenter. Dette gir en forventet ressurstilvekst som er høyere enn hvert av de tre foregående årene, men allikevel ikke nok til å opprettholde produksjonen på et høyt nivå etter 2025.
I 2018 var det betydelig høyere leteaktivitet enn i de to foregående årene. Det ble påbegynt 53 letebrønner og gjort 12 funn på norsk sokkel. Funnene har et foreløpig samlet estimat på 82 millioner standard kubikkmeter utvinnbare oljeekvivalenter. Dette gir en forventet ressurstilvekst som er høyere enn hvert av de tre foregående årene, men allikevel ikke nok til å opprettholde produksjonen på et høyt nivå etter 2025.
Uoppdagede ressurser Ressurstilvekst per havområde Ressurstilvekst de siste årene Leteselskaper

For å sikre jevn aktivitet fremover må det jevnlig gjøres nye drivverdige funn. Forutsetningen for dette er at leteaktiviteten opprettholdes på et høyt nivå. Samtidig er det viktig at det gjøres nye funn i modne områder mens det fortsatt er infrastruktur på plass. Effektiv bruk av eksisterende infrastruktur øker sannsynligheten for at samfunnsøkonomisk lønnsomme ressurser blir hentet opp fra bakken.

Uoppdagede ressurser fordelt på område

På norsk kontinentalsokkel har Stortinget åpnet størstedelen av Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet sør (inkludert sørøst) for petroleumsaktivitet.

Estimatene fra Oljedirektoratet for uoppdagede ressurser på norsk sokkelen er på om lag fire milliarder standard kubikkmeter utvinnbare oljeekvivalenter (Sm3 o.e.). Dette innebærer at om lag 47 prosent av de totale gjenværende ressursene på norsk sokkel ennå ikke er påvist.

Om lag 47 prosent av de totale gjenværende ressursene på norsk sokkel er ennå ikke påvist

Om lag 18 prosent av de uoppdagede ressursene er i Nordsjøen, 19 prosent er i Norskehavet og 63 prosent er i Barentshavet.

Uoppdagede ressurser per havområde

Last ned som bilde (PNG)

Tallet i hver søyle viser forventet utvinnbar petroleum, mens den skrå linjen viser usikkerheten i estimatene; lavt estimat til venstre og høyt estimat til høyre (Kilde: Oljedirektoratet)

Ressurstilvekst per havområde

De mest attraktive områdene blir utforsket først og de største funnene på norsk sokkel, med noen få unntak, er påvist tidlig på norsk sokkel. Dette vises i kurven i figuren under som store sprang for Ekofisk, Statfjord og Troll, og etter hvert flater kurven ut. Dette er en normal utvikling sammenlignet med andre petroleumsprovinser. Ormen Lange og Johan Sverdrup viser at det fortsatt er mulig å gjøre store funn på norsk sokkel. Sokkelen består av havområder som i ulik grad er blitt utforsket.

Ressurstilveksten på norsk sokkel, 1966-2018

Last ned som bilde (PNG)

Kilde: Oljedirektoratet

Til sammen er det boret om lag 1 100 undersøkelsesbrønner på norsk sokkel. I Nordsjøen er det boret mer enn 700 undersøkelsesbrønner siden 1966, og store vertikale hopp i figuren under viser at de største funnene var i tidlig letefase, som Statfjord (1974) og Troll (1979 og 1983). Deretter flater ressurstilvekstkurven noe ut, det vil si at funnene blir mindre, før den gjør et stort sprang med Johan Sverdrup-funnet i 2010. Etter Johan Sverdrup viser kurven bare moderat ressurstilvekst i Nordsjøen.

I Norskehavet startet leteaktiviteten i 1980, og fram til nå er det boret om lag 250 undersøkelsesbrønner. Også her ble de største funnene som Heidrun og Ormen Lange påvist relativt tidlig i letefasen, i henholdsvis 1985 og 1997. Etter Ormen Lange har det fremdeles vært jevn ressurstilvekst, men med betydelig mindre funnstørrelser. Blant de største funnene i senere tid er 6406/3-8 Maria i 2010.

I Barentshavet startet også leteaktiviteten i 1980, men sammenlignet med Norskehavet har området betydelig færre undersøkelsesbrønner (om lag 120). Det største funnet til nå er Snøhvit (1984). Kurven bærer preg av at det ikke har vært så mange store funn i tidlig letefase som i Nordsjøen og Norskehavet, men den er fortsatt relativt bratt med større ressurstilvekst de siste årene enn i de to andre havområdene. Det største funnet de siste 10 årene er 7324/8-1 (Wisting) i 2013.

Akkumulert ressurstilvekst per havområde

Last ned som bilde (PNG)

Kilde: Oljedirektoratet

Ressurstilvekst de siste årene

Både store og små leteselskaper har bidratt til betydelig ressurstilvekst de siste årene. Ressurstilveksten i 2010 var spesielt høy på grunn av funnet av Johan Sverdrup. Johan Sverdrup er det største funnet i nyere tid og det femte største oljefunnet noen sinne på norsk sokkel. Funnet ble gjort i et område hvor det har vært leting jevnlig siden midten av 1960-tallet. Dette viser det store potensialet til letevirksomhet i modne områder av norsk sokkel.

I 2018 ble det påbegynt 53 letebrønner på norsk sokkel. I Nordsjøen (31) og Norskehavet (15) ble det boret adskillig flere brønner enn i 2017, mens det var en nedgang i Barentshavet (7). Basert på selskapenes planer, vil det bli boret om lag like mange letebrønner i 2019 som i 2018. For de nærmeste årene ventes det en moderat reduksjon i antall letebrønner.

I letefasen skilles det mellom to typer letebrønner; undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner bores for å se hvorvidt det finnes hydrokarboner under havbunnen. Når det gjøres funn, bores det ofte avgrensningsbrønner for å innhente mer informasjon om blant annet størrelsen på funnet. Av de 53 påbegynte letebrønnene var 28 undersøkelsesbrønner og 25 avgrensningsbrønner.

Påbegynte letebrønner på den norske kontinentalsokkelen, 1970-2018

Det ble gjort 12 nye funn i 2018, hvorav seks i Nordsjøen, tre i Barentshavet og tre i Norskehavet. Funnene har et foreløpig samlet estimat på 82 millioner Sm3 utvinnbare oljeekvivalenter (o.e.). De største funnene er 6604/5-1 (Balderbrå) og 6506/11-10 (Hades/Iris) i Norskehavet. Begge kan ha en betydelig oppside, og avgrensing av Hades/Iris er forventet i 2019. Flere av funnene i Nordsjøen og Norskehavet ligger i områder der de kan bygges ut via eksisterende infrastruktur. Her kan selv små funn bidra med betydelig verdiskaping.

Brutto ressurstilvekst og antall undersøkelsesbrønner (avsluttet), 1990-2018

I perioden 2008 til 2018 ble det avsluttet om lag 380 undersøkelsesbrønner, hvorav mer enn 190 resulterte i funn. Dette innebærer en funnsuksess på over 50 prosent, noe som er høyt i internasjonal sammenheng.

Mangfold og konkurranse blant leteselskaper

Flere av de største internasjonale selskapene har en sentral plass på norsk sokkel. Dette en naturlig konsekvens av at det har vært – og er – store og utfordrende oppgaver på sokkelen som krever både høy kompetanse og store økonomiske ressurser.

Etter hvert som områdene er blitt modnet, har imidlertid utfordringene blitt mer varierte. Dette har ført til at sammensettingen av selskaper på sokkelen har endret seg. Generelt lave inngangsbarrierer for leteaktivitet på norsk sokkel legger til rette for mangfold og konkurranse. Refusjonsordningen for letekostnader har vært én medvirkende årsak til dette. I tillegg har høy oljepris, spennende leteareal og gode leteresultater det siste tiåret bidratt til ytterligere mangfold, konkurranse og utforskning av norsk sokkel.

Lisensrelaterte letekostnader etter størrelsen på selskapene og antall selskap, 2000-2018

Kilde: Oljedirektoratet

Skriv ut figur Last ned grunnlag Lisensrelaterte letekostnader etter størrelsen på selskapene og antall selskap, 2000-2018 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Lisensrelaterte letekostnader etter størrelsen på selskapene og antall selskap, 2000-2018
Hva er leterefusjonsordningen?

Leterefusjonsordningen ble innført i 2005 for å redusere inngangsbarrierer for nye aktører og for å legge til rette for samfunns­økonomisk lønnsom leting.

Ordningen innebærer at selskap som går med underskudd kan velge mellom å få utbetalt skatteverdien av letekostnadene umiddelbart fra ligningsmyndighetene, eller å framføre underskuddet med rentekompensasjon til senere år når selskapet har skattbart overskudd. Når skatteverdien av letekostnader kreves utbetalt, vil kostnadene ikke være fradragsberettiget ved fremtidig ligning av selskapet.

Refusjons­­ordningen gir dermed selskapene lik økonomisk verdi av skatte­­fradraget og sikrer likebehandling av selskap i og utenfor skatteposisjon.

Det kan ta mange år fra et funn gjøres til det bygges ut og settes i produksjon. 10-15 år er ikke uvanlig. Hvis selskapene ikke får benyttet skattefradragene i denne perioden, men bare fremført underskudd til senere år, skaper dette finansielle utfordringer. Leterefusjons­ordningen bedrer derfor likviditeten til selskaper som ikke er i skatteposisjon.

Nye leteselskaper har vært spesielt fremtredende i TFO-rundene (Tildelinger i forhåndsdefinerte områder), der blokker i de modne områdene av sokkelen lyses ut. Leting i umodne områder er derimot dominert av de større selskapene. Potensialet i disse områdene antas å være større på grunn av mindre kjent geologi, men kan også by på større utfordringer i både lete-, utbyggings- og driftsfasene.

Letekostnader er utgifter knyttet til innhenting av seismiske data for å kartlegge mulige petroleumsforekomster under havbunnen og boring av brønner for nærmere undersøkelse. Det var en markert økning både i antall letebrønner og letekostnader fra 2017 til 2018. I 2018 ble det påbegynt 53 letebrønner med en samlet kostnad på om lag 25 milliarder kroner. Til sammenligning ble det påbegynt 36 letebrønner i 2017, og letekostnadene var 20 milliarder kroner.

Oljepris, antall aktører på sokkelen og påbegynte letebrønner ved årsskiftet, 2000-2018

Kilde: Oljedirektoratet

Skriv ut figur Last ned grunnlag Oljepris, antall aktører på sokkelen og påbegynte letebrønner ved årsskiftet, 2000-2018 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Oljepris, antall aktører på sokkelen og påbegynte letebrønner ved årsskiftet, 2000-2018
Oppdatert: 25.03.2019