Leteaktivitet

I 2020 var leteaktivitet lavere enn i 2019, men om lag på nivå med 2016 og 2017. Det ble påbegynt 31 letebrønner og gjort 14 funn på norsk sokkel. Funnene har et foreløpig samlet estimat på 77 millioner standard kubikkmeter utvinnbare oljeekvivalenter. Dette gir en ressurstilvekst som er om lag like høyt som i 2018 og 2019. I 2019 og 2020 ble det funnet mest olje, mens det i 2018 ble det funnet mest gass. Ressurstilveksten er allikevel ikke nok til å opprettholde produksjonen på et høyt nivå etter 2025.
I 2020 var leteaktivitet lavere enn i 2019, men om lag på nivå med 2016 og 2017. Det ble påbegynt 31 letebrønner og gjort 14 funn på norsk sokkel. Funnene har et foreløpig samlet estimat på 77 millioner standard kubikkmeter utvinnbare oljeekvivalenter. Dette gir en ressurstilvekst som er om lag like høyt som i 2018 og 2019. I 2019 og 2020 ble det funnet mest olje, mens det i 2018 ble det funnet mest gass. Ressurstilveksten er allikevel ikke nok til å opprettholde produksjonen på et høyt nivå etter 2025.
Uoppdagede ressurser Ressurstilvekst per havområde Ressurstilvekst de siste årene Leteselskaper

For å sikre jevn aktivitet framover må det jevnlig gjøres nye drivverdige funn. Forutsetningen for dette er at leteaktiviteten opprettholdes på et høyt nivå. Samtidig er det viktig at det gjøres nye funn i modne områder mens det fortsatt er infrastruktur på plass. Effektiv bruk av eksisterende infrastruktur øker sannsynligheten for at samfunnsøkonomisk lønnsomme ressurser blir hentet opp fra bakken.

Uoppdagede ressurser fordelt på område

På norsk kontinentalsokkel har Stortinget åpnet størstedelen av Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet sør (inkludert sørøst) for petroleumsaktivitet.

Estimatene fra Oljedirektoratet for uoppdagede ressurser på norsk sokkelen er på om lag 3,9 milliarder standard kubikkmeter utvinnbare oljeekvivalenter (Sm3 o.e.). Dette innebærer at om lag halvparten av de totale gjenværende ressursene på norsk sokkel ennå ikke er påvist.

Om lag halvparten av de totale gjenværende ressursene på norsk sokkel er ennå ikke påvist

De uoppdagede ressursene fordeler seg med 18 prosent i Nordsjøen, 18 prosent i Norskehavet og 64 prosent i Barentshavet.

Uoppdagede ressurser per område

Last ned som bilde (PNG)

Tallet i hver søyle viser forventet utvinnbar petroleum, mens den skrå linjen viser usikkerheten i estimatene; lavt estimat til venstre og høyt estimat til høyre (Kilde: Oljedirektoratet)

Uoppdagede ressurser per område 31.12.2019
Kilde: Oljedirektoratet

Ressurstilvekst per havområde

De mest attraktive områdene blir utforsket først og de største funnene på norsk sokkel, med noen få unntak, er påvist tidlig på norsk sokkel. Dette vises i kurven i figuren under som store sprang for Ekofisk, Statfjord og Troll, og etter hvert flater kurven ut. Dette er en normal utvikling sammenlignet med andre petroleumsprovinser. Ormen Lange og Johan Sverdrup viser at det fortsatt er mulig å gjøre store funn på norsk sokkel. Sokkelen består av havområder som i ulik grad er blitt utforsket.

Ressurstilveksten på norsk sokkel, 1966-2020

Last ned som bilde (PNG)

Kilde: Oljedirektoratet

Til sammen er det boret 1170 undersøkelsesbrønner på norsk sokkel. I Nordsjøen er det boret mer enn 770 undersøkelsesbrønner siden 1966, og store vertikale hopp i figuren under viser at de største funnene var i tidlig letefase, som Statfjord (1974) og Troll (1979 og 1983). Deretter flater ressurstilvekstkurven noe ut, det vil si at funnene blir mindre, før den gjør et stort sprang med Johan Sverdrup-funnet i 2010. Etter Johan Sverdrup viser kurven bare moderat ressurstilvekst i Nordsjøen.

I Norskehavet startet leteaktiviteten i 1980, og fram til nå er det boret om lag 270 undersøkelsesbrønner. Også her ble de største funnene som Heidrun og Ormen Lange påvist relativt tidlig i letefasen, i henholdsvis 1985 og 1997. Etter Ormen Lange har det fremdeles vært jevn ressurstilvekst, men med betydelig mindre funnstørrelser. Blant de største funnene i senere tid er 6406/3-8 Maria i 2010.

I Barentshavet startet også leteaktiviteten i 1980, men sammenlignet med Norskehavet har området betydelig færre undersøkelsesbrønner (om lag 130). Det største funnet til nå er Snøhvit (1984). Kurven bærer preg av at det ikke har vært så mange store funn i tidlig letefase som i Nordsjøen og Norskehavet, men den er fortsatt relativt bratt med større ressurstilvekst de siste årene enn i de to andre havområdene. Det største funnet de siste 10 årene er 7324/8-1 (Wisting) i 2013.

Akkumulert ressurstilvekst per havområde

Last ned som bilde (PNG)

Kilde: Oljedirektoratet

Ressurstilvekst de siste årene

Både store og små leteselskaper har bidratt til betydelig ressurstilvekst de siste årene. Ressurstilveksten i 2010 var spesielt høy på grunn av funnet av Johan Sverdrup. Johan Sverdrup er det største funnet i nyere tid og det femte største oljefunnet noensinne på norsk sokkel. Funnet ble gjort i et område hvor det har vært leting jevnlig siden midten av 1960-tallet. Dette viser det store potensialet til letevirksomhet i modne områder av norsk sokkel.

I 2020 ble det påbegynt 31 letebrønner på norsk sokkel. I Nordsjøen ble det (16) færre brønner boret enn i 2019, mens det i Norskehavet (13) og i Barentshavet (4) var nær like mange som i 2019. Mange av brønnene som var planlagt i 2020 er forskjøvet til 2021. Basert på selskapenes planer, vil det bli boret flere letebrønner igjen i 2021.

I letefasen skilles det mellom to typer letebrønner; undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner bores for å se hvorvidt det finnes hydrokarboner under havbunnen. Når det gjøres funn, bores det ofte avgrensningsbrønner for å innhente mer informasjon om blant annet størrelsen på funnet. Av de 31 påbegynte letebrønnene var 26 undersøkelsesbrønner og 5 avgrensningsbrønner. I 2021 ser det også ut for å bli en stor overvekt av undersøkelsesbrønner.

Påbegynte letebrønner på den norske kontinentalsokkelen, 1970-2020

Oppdatert: 14.01.2021

Kilde: Oljedirektoratet

Skriv ut figur Last ned grunnlag Påbegynte letebrønner på den norske kontinentalsokkelen, 1970-2020 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Høykontrastmodus

Påbegynte letebrønner på den norske kontinentalsokkelen, 1970-2020

Det ble gjort 14 nye funn i 2020, hvorav sju i Nordsjøen og sju i Norskehavet. Det var ingen funn i Barentshavet. Funnene har et foreløpig samlet estimat på 77 millioner Sm3 utvinnbare oljeekvivalenter (o.e.). De største funnene er 6507/5-10 S (Slagugle) og 6507/4-1 (Warka), begge i Norskehavet. Flere av funnene i Nordsjøen og Norskehavet ligger i områder der de kan bygges ut via eksisterende infrastruktur. Her kan selv små funn bidra med betydelig verdiskaping.

Brutto ressurstilvekst og antall undersøkelsesbrønner (avsluttet), 1990-2020

Oppdatert: 28.06.2021

Kilde: Oljedirektoratet

Skriv ut figur Last ned grunnlag Brutto ressurstilvekst og antall undersøkelsesbrønner (avsluttet), 1990-2020 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Høykontrastmodus

Brutto ressurstilvekst og antall undersøkelsesbrønner (avsluttet), 1990-2020

I perioden 2010 til 2020 ble det avsluttet om lag 360 undersøkelsesbrønner, hvor om lag 175 resulterte i funn. Dette innebærer en funnsuksess på nær 50 prosent, noe som er høyt i internasjonal sammenheng.

Mangfold og konkurranse blant leteselskaper

Flere av de største internasjonale selskapene har en sentral plass på norsk sokkel. Dette en naturlig konsekvens av at det har vært – og er – store og utfordrende oppgaver på sokkelen som krever både høy kompetanse og store økonomiske ressurser.

Etter hvert som områdene er blitt modnet, har imidlertid utfordringene blitt mer varierte. Dette har ført til at sammensettingen av selskaper på sokkelen har endret seg. Generelt lave inngangsbarrierer for leteaktivitet på norsk sokkel legger til rette for mangfold og konkurranse. Refusjonsordningen for letekostnader har vært én medvirkende årsak til dette. I tillegg har høy oljepris, spennende leteareal og gode leteresultater det siste tiåret bidratt til ytterligere mangfold, konkurranse og utforskning av norsk sokkel.

Lisensrelaterte letekostnader etter størrelsen på selskapene og antall selskap, 2000-2020

Kilde: Oljedirektoratet

Skriv ut figur Last ned grunnlag Lisensrelaterte letekostnader etter størrelsen på selskapene og antall selskap, 2000-2020 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Høykontrastmodus

Lisensrelaterte letekostnader etter størrelsen på selskapene og antall selskap, 2000-2020
Hva er leterefusjonsordningen?

Leterefusjonsordningen ble innført i 2005 for å redusere inngangsbarrierer for nye aktører og for å legge til rette for samfunns­økonomisk lønnsom leting.

Ordningen innebærer at selskap som går med underskudd kan velge mellom å få utbetalt skatteverdien av letekostnadene umiddelbart fra ligningsmyndighetene, eller å framføre underskuddet med rentekompensasjon til senere år når selskapet har skattbart overskudd. Når skatteverdien av letekostnader kreves utbetalt, vil kostnadene ikke være fradragsberettiget ved framtidig ligning av selskapet.

Refusjons­­ordningen gir dermed selskapene lik økonomisk verdi av skatte­­fradraget og sikrer likebehandling av selskap i og utenfor skatteposisjon.

Det kan ta mange år fra et funn gjøres til det bygges ut og settes i produksjon. 10-15 år er ikke uvanlig. Hvis selskapene ikke får benyttet skattefradragene i denne perioden, men bare framført underskudd til senere år, skaper dette finansielle utfordringer. Leterefusjons­ordningen bedrer derfor likviditeten til selskaper som ikke er i skatteposisjon.

Nye leteselskaper har vært spesielt framtredende i TFO-rundene (Tildelinger i forhåndsdefinerte områder), der blokker i de modne områdene av sokkelen lyses ut. Leting i umodne områder er derimot dominert av de større selskapene. Potensialet i disse områdene antas å være større på grunn av mindre kjent geologi, men kan også by på større utfordringer i både lete-, utbyggings- og driftsfasene.

Letekostnader er utgifter knyttet til innhenting av seismiske data for å kartlegge mulige petroleumsforekomster under havbunnen og boring av brønner for nærmere undersøkelse. I 2020 ble det påbegynt 31 letebrønner med en samlet kostnad på 23 milliarder kroner. Til sammenligning ble det påbegynt 57 letebrønner i 2019, og letekostnadene var 28 milliarder kroner.

Oljepris, antall aktører på sokkelen og påbegynte letebrønner ved årsskiftet, 2000-2020

Oppdatert: 14.01.2021

Kilde: Oljedirektoratet

Skriv ut figur Last ned grunnlag Oljepris, antall aktører på sokkelen og påbegynte letebrønner ved årsskiftet, 2000-2020 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Høykontrastmodus

Oljepris, antall aktører på sokkelen og påbegynte letebrønner ved årsskiftet, 2000-2020
Oppdatert: 29.06.2021