Statens inntekter

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 224 milliarder kroner for 2018. Dette er en vesentlig økning på 34 prosent fra 2017, og skyldes hovedsakelig høyere olje- og gasspriser.
Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 224 milliarder kroner for 2018. Dette er en vesentlig økning på 34 prosent fra 2017, og skyldes hovedsakelig høyere olje- og gasspriser.
Skatt SDØE Utbytte Avgifter

Da de første utvinningstillatelsene ble tildelt midt på 1960-tallet var det få som forsto hva denne næringen skulle bety for norsk økonomi. Petroleumsvirksomheten er i dag Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Måten vi forvalter de enorme petroleumsinntektene på sikrer også at de kommer hele det norske folk til gode – både dagens og framtidige generasjoner. Næringen er derfor svært viktig for norsk økonomi og for finansieringen av det norske velferdssamfunnet.

Siden produksjonen på norsk sokkel startet tidlig på 70-tallet, har verdien av olje og gassproduksjon bidratt med over 14 000 milliarder kroner til Norges brutto nasjonalprodukt målt i dagens kroneverdi. I tillegg kommer verdiskaping fra tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass og petroleumsrettet leverandørindustri. Samtidig er bare om lag 45 prosent av det en regner med er de samlede utvinnbare ressursene på norsk kontinentalsokkel, hentet opp fra bakken.

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren, 2018

Oppdatert: 15.05.2018

Last ned som bilde (PNG)

Inkluderer ikke leverandørindustri (Kilde: Revidert nasjonalbudsjett 2018)

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

 

Et overordnet prinsipp i norsk petroleumsforvaltning er at leting, utbygging og drift av petroleumsressursene skal skape størst mulige verdier for samfunnet, og at inntektene skal komme staten og dermed hele samfunnet til gode. Hovedbegrunnelsen er den ekstraordinære avkastningen som kommer fra utvinning av petroleumsressursene. Ettersom eiendomsretten til petroleumsressursene tilhører fellesskapet, sikrer staten seg en stor andel av verdiene som skapes gjennom skattlegging og gjennom ordningen med Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE).

Anslag på statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (mrd. kroner nominelt)

 

2017 2018
Skatter 65,0 105
Miljø- og arealavgift 6,1 6,9
Netto kontantstrøm fra SDØE 88,3 97,8
Utbytte fra Equinor 8,4 14,5
Statens netto kontantstrøm 167,8 224,3

(Kilde: Revidert nasjonalbudsjett 2018)

Skatteinntektene i 2017  var omlag 65 milliarder kroner, mens statens kontantstrøm fra direkte eierandeler i felt gjennom ordningen med SDØE var på omlag 88 milliarder. I tillegg kom utbytte fra Equinor (tidligere Statoil) og avgifter på tilsammen 15 milliarder kroner. Totalt var statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2017 på omlag 168 milliarder kroner (nominelt).

Dette er en betydelig økning siden 2016 og skyldes i hovedsak økte inntekter som følge av økt produksjon i kombinasjon med høyere olje- og gasspriser. De totale inntektene fra sektoren utgjorde om lag 11 prosent av statens samlede inntekter i 2016 over statsbudsjettet, og denne andelen økte til 14 prosent i 2017. I 2018 ventes samlet netto kontantstrøm å bli rundt 224 milliarder kroner.

 

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, 1971-2018

Oppdatert: 16.05.2018

2017 og 2018 er foreløpige tall fra revidert nasjonalbudsjett 2018. Betalte skatter er justert for refusjon av letekostnader og tallene er inflatert med KPI Norge.

Kilde: Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå

Skriv ut figur Last ned grunnlag Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, 1971-2018 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, 1971-2018 – 2017 og 2018 er foreløpige tall fra revidert nasjonalbudsjett 2018. Betalte skatter er justert for refusjon av letekostnader og tallene er inflatert med KPI Norge.

Inntektene fra virksomheten til staten blir overført til Statens pensjonsfond utland (SPU), som ved utgangen av 2017 utgjorde 8 488 milliarder kroner. Gjennom handlingsregelen gjør overføringer fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet at vi kan finansiere viktige fellesgoder uten å redusere fondskapitalen. I 2018 vil om lag hver syvende krone over statsbudsjettet komme fra Statens pensjonsfond utland.

Petroleumsvirksomheten er i dag Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren, 1971-2018

Oppdatert: 15.5.2018

Kilde: Statistisk sentralbyrå (Nasjonalregnskapet), Finansdepartementet (Nasjonalbudsjettet 2018)

Skriv ut figur Last ned grunnlag Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren, 1971-2018 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren, 1971-2018

Skatteinntekter

Systemet for skattelegging av petroleumsressursene bygger på reglene for ordinær bedriftsbeskatning, men er fastsatt i en egen petroleumsskattelov (lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.). På grunn av den ekstraordinære lønnsomheten ved utvinning av petroleumsressurser, blir oljeselskapene i tillegg ilagt en særskatt. Fra og med 2018 er den ordinære skattesatsen 23 prosent. Særskattesatsen er 55 prosent. Skatteinntektene i 2018 er anslått til om lag 105 milliarder kroner (etter utbetaling av skatteverdien av leteutgifter).

Se artikkel om skattesystemet for mer informasjon. Mer detaljert informasjon finnes også i Skatteetaten årlig rapport Petroleumssektoren og petroleumsskatten i tall og trender.

Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE)

Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) er en ordning der staten eier andeler i mange olje- og gassfelt, rørledninger og landanlegg. Eierandelen i olje- og gassfeltene blir fastsatt i forbindelse med tildelingen av utvinningstillatelsen, og størrelsen varierer fra felt til felt. Som en av flere eiere dekker staten sin del av investeringene og kostnadene og får en tilsvarende del av inntektene fra utvinningstillatelsen.

SDØE ble opprettet med virkning fra 1. januar 1985. Frem til da hadde staten bare hatt eierandeler i utvinningstillatelser gjennom Equinor (Statoil), som staten da var eneeier av. Equinors deltakerandeler ble i 1985 splittet i en direkte økonomisk del til staten (SDØE) og en del til Equinor. I forbindelse med børsnoteringen av Equinor i 2001, ble ansvaret for oppfølging av SDØE-porteføljen overført fra Equinor til et nytt, statlig forvalterselskap, Petoro. I dag har staten direkte økonomiske deltakerandeler i 203 utvinningstillatelser, 39 produserende felt og dessuten andeler i 16 interessentskap i rørledninger og landanlegg.

Netto kontantstrøm fra SDØE i 2018 anslås til 97,8 milliarder kroner.

Oseberg A
Oseberg A. Foto: Harald Pettersen, Equinor (Statoil)

Inntekter gjennom direkte eierskap i Equinor

Staten eier 67 prosent av aksjene i Equinor. Som eier i Equinor får staten utbytte på lik linje med andre eiere. Anslag på statens kontantutbytte i 2018 er om lag 14,5 milliarder kroner. I tillegg mottar Staten aksjer for rundt 2 milliarder kroner under Equinors utbytteaksjeprogram.

Areal- og miljøavgifter

Arealavgift

Arealavgiften skal medvirke til at tildelte områder blir utforsket på en effektiv måte. Arealavgiften i 2018 anslås til 1,4 milliarder kroner.

Miljøavgifter

Viktige miljøavgifter for petroleumsvirksomheten er CO2-avgiften og NOx-avgiften. I forbindelse med petroleumsvirksomheten er det i tillegg en kvoteplikt. Det innebærer at rettighetshaverselskapene må kjøpe klimakvoter for hvert tonn CO2 de slipper ut på norsk kontinentalsokkel utover deres tildelte kvote.

Som et av de første landene i verden innførte Norge i 1991 CO2-avgift. Lov om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen fastsetter at selskapene må betale CO2-avgift ved forbrenning av gass, olje og diesel i petroleumsaktiviteter på kontinentalsokkelen og ved utslipp av CO2 eller naturgass. I 2017 er avgiftsatsen satt til 1,04 kroner per standardkubikkmeter gass eller liter olje eller kondensat. For naturgass som forbrennes vil dette tilsvare om lag 445 kroner per tonn CO2. For naturgass som slippes ut til luft er satsen 7,16 kroner per standard kubikkmeter. I 2018 er satsene økt til henholdsvis 1,06 kroner (553 kroner per tonn) og 7,30 kroner.

Totale CO2-avgifter anslås i 2018 til om lag 5,5 milliarder kroner.

Se artikkel om utslipp til luft fra petroleumsvirksomheten for mer informasjon.

Oppdatert: 01.06.2018