Statens inntekter

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 1 169 milliarder kroner i 2022 og 1 384 milliarder kroner i 2023. Anslaget for 2022 er om lag 881 milliarder kroner høyere enn statens netto kontantstrøm i 2021. Dette skyldes i hovedsak høyere anslag for olje- og særlig gasspriser.
Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 1 169 milliarder kroner i 2022 og 1 384 milliarder kroner i 2023. Anslaget for 2022 er om lag 881 milliarder kroner høyere enn statens netto kontantstrøm i 2021. Dette skyldes i hovedsak høyere anslag for olje- og særlig gasspriser.
Skatt SDØE Utbytte Avgifter

Da de første utvinningstillatelsene ble tildelt midt på 1960-tallet var det få som forsto hva denne næringen skulle bety for norsk økonomi. Petroleumsvirksomheten er i dag Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Måten vi forvalter de enorme petroleumsinntektene på sikrer også at de kommer hele det norske folk til gode – både dagens og framtidige generasjoner. Næringen er derfor svært viktig for norsk økonomi og for finansieringen av det norske velferdssamfunnet.

Siden produksjonen på norsk sokkel startet tidlig på 70-tallet, har verdien av olje og gassproduksjon bidratt med over 18 000 milliarder kroner til Norges brutto nasjonalprodukt målt i dagens kroneverdi. I tillegg kommer verdiskaping fra tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass og petroleumsrettet leverandørindustri. Samtidig er bare om lag halvparten av det en regner med er de samlede utvinnbare ressursene på norsk kontinentalsokkel, hentet opp fra bakken.

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren, 2023

Oppdatert: 06.10.2022

Last ned som bilde (PNG)

Inkluderer ikke leverandørindustri (Kilde: Finansdepartementet)

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

Et overordnet prinsipp i norsk petroleumsforvaltning er at leting, utbygging og drift av petroleumsressursene skal skape størst mulige verdier for samfunnet, og at inntektene skal komme staten og dermed hele samfunnet til gode. Hovedbegrunnelsen er den ekstraordinære avkastningen som kommer fra utvinning av petroleumsressursene. Ettersom eiendomsretten til petroleumsressursene tilhører fellesskapet, sikrer staten seg en stor andel av verdiene som skapes gjennom skattlegging og gjennom ordningen med Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE).

Anslag på statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten (mrd. kroner, nominelt)

2022 2023
Skatter 572,6 846,4
Miljø- og arealavgift 7,6 8,5
Netto kontantstrøm fra SDØE 561,9 514,4
Utbytte fra Equinor 26,7 15
Statens netto kontantstrøm 1 168,8 1 384,3

(Kilde: Finansdepartementet, Nasjonalbudsjettet 2023)

Totale innbetalinger fra skatter og avgifter i 2023 anslås til om lag 855 milliarder kroner, mens anslag for statens kontantstrøm fra direkte eierandeler i felt gjennom ordningen med SDØE ligger på om lag 514 milliarder kroner. I tillegg kommer utbytte fra Equinor på rundt 15 milliarder kroner. Totalt ligger anslaget for statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2023 på 1 384 milliarder kroner.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, 1971-2021

Oppdatert: 07.10.2022

Realisert netto kontantstrøm til staten. Betalte skatter er justert for refusjon av letekostnader og tallene er oppgitt i faste 2022-kroner.

Kilde: Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå

Skriv ut figur Last ned grunnlag Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, 1971-2021 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Høykontrastmodus

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, 1971-2021 – Realisert netto kontantstrøm til staten. Betalte skatter er justert for refusjon av letekostnader og tallene er oppgitt i faste 2022-kroner.

Inntektene fra virksomheten til staten blir overført til Statens pensjonsfond utland (SPU), som ved årsskiftet 2021/2022 hadde en markedsverdi på over 12 000 milliarder kroner. Gjennom handlingsregelen gjør overføringer fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet at vi kan finansiere viktige fellesgoder uten å redusere fondskapitalen.

Petroleumsvirksomheten er i dag Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren, 1971-2023

Oppdatert: 07.10.2022

2022 og 2023 er foreløpige tall fra Nasjonalbudsjettet 2023

Kilde: Statistisk sentralbyrå (Nasjonalregnskapet), Finansdepartementet (Nasjonalbudsjettet 2023)

Skriv ut figur Last ned grunnlag Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren, 1971-2023 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Høykontrastmodus

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren, 1971-2023 – 2022 og 2023 er foreløpige tall fra Nasjonalbudsjettet 2023

Skatteinntekter

Systemet for skattelegging av petroleumsressursene bygger på reglene for ordinær bedriftsbeskatning, men er fastsatt i en egen petroleumsskattelov (lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.). På grunn av den ekstraordinære lønnsomheten ved utvinning av petroleumsressurser, blir oljeselskapene i tillegg ilagt en særskatt. Den ordinære skattesatsen er 22 prosent. For å sørge for at systemet er mest mulig nøytralt gis det fradrag for ordinær skatt i særskattegrunnlaget, og særskattesatsen er på 71,8 prosent. Dette gir en samlet skattesats på 78 prosent. Skatteinntektene er i 2023 anslått til om lag 846,4 milliarder kroner.

Se artikkel om skattesystemet for mer informasjon. Mer informasjon finnes også i Skatteetaten årlig pressemelding om Petroleumssektoren og petroleumsskatten.

Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE)

Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) er en ordning der staten eier andeler i mange olje- og gassfelt, rørledninger og landanlegg. Eierandelen i olje- og gassfeltene blir fastsatt i forbindelse med tildelingen av utvinningstillatelsen, og størrelsen varierer fra felt til felt. Som en av flere eiere dekker staten sin del av investeringene og kostnadene og får en tilsvarende del av inntektene fra utvinningstillatelsen.

SDØE ble opprettet med virkning fra 1. januar 1985. Frem til da hadde staten bare hatt eierandeler i utvinningstillatelser gjennom Equinor (Statoil). Equinors deltakerandeler ble i 1985 splittet i en direkte økonomisk del til staten (SDØE) og en del til Equinor. I forbindelse med børsnoteringen av Equinor i 2001, ble ansvaret for oppfølging av SDØE-porteføljen overført fra Equinor til et nytt, statlig forvalterselskap, Petoro. Ved årsskiftet 2021/2022 besto SDØE-porteføljen av deltakerandeler i 184 utvinningstillatelser, 37 produserende felt og dessuten andeler i 17 interessentskap i rørledninger og landanlegg.

Netto kontantstrøm fra SDØE anslås til om lag 514,4 milliarder kroner i 2023.

Oseberg A
Oseberg A. Foto: Harald Pettersen, Equinor (Statoil)

Inntekter gjennom direkte eierskap i Equinor

Staten eier 67 prosent av aksjene i Equinor. Som eier i Equinor får staten utbytte på lik linje med andre eiere. Anslag på statens kontantutbytte i 2023 er om lag 15 milliarder kroner.

Areal- og miljøavgifter

Arealavgift

Arealavgiften skal medvirke til at tildelte områder blir utforsket på en effektiv måte. Arealavgiften i 2023 anslås til 1,2 milliarder kroner.

Miljøavgifter

Viktige miljøavgifter for petroleumsvirksomheten er CO2-avgiften og NOx-avgiften. I forbindelse med petroleumsvirksomheten er det i tillegg en kvoteplikt. Det innebærer at rettighetshaverselskapene må kjøpe klimakvoter for hvert tonn CO2 de slipper ut på norsk kontinentalsokkel utover deres tildelte kvote.

Som et av de første landene i verden innførte Norge i 1991 CO2-avgift. Lov om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen fastsetter at selskapene må betale CO2-avgift ved forbrenning av gass, olje og diesel i petroleumsaktiviteter på kontinentalsokkelen og ved utslipp av CO2 eller naturgass. I 2022 er avgiftsatsen satt til 1,65 kroner per standardkubikkmeter gass eller liter olje eller kondensat. For naturgass som forbrennes tilsvarer dette om lag 705 kroner per tonn CO2. For naturgass som slippes ut til luft er satsen 10,66 kroner per standard kubikkmeter.

Totale CO2-avgifter anslås i 2023 til 7,3 milliarder kroner.

Se artikkel om utslipp til luft fra petroleumsvirksomheten for mer informasjon.

Oppdatert: 14.10.2022