Statens inntekter

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til om lag 87 milliarder kroner i 2020 og anslås til rundt 99 milliarder kroner for 2021. Anslaget for 2020 er rundt 170 milliarder kroner lavere sammenlignet med 2019. Dette skyldes lavere anslag for olje- og gassprisene, Covid-19-samt de midlertidige skatteendringene Stortinget la frem juni 2020.
Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til om lag 87 milliarder kroner i 2020 og anslås til rundt 99 milliarder kroner for 2021. Anslaget for 2020 er rundt 170 milliarder kroner lavere sammenlignet med 2019. Dette skyldes lavere anslag for olje- og gassprisene, Covid-19-samt de midlertidige skatteendringene Stortinget la frem juni 2020.
Skatt SDØE Utbytte Avgifter

Da de første utvinningstillatelsene ble tildelt midt på 1960-tallet var det få som forsto hva denne næringen skulle bety for norsk økonomi. Petroleumsvirksomheten er i dag Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Måten vi forvalter de enorme petroleumsinntektene på sikrer også at de kommer hele det norske folk til gode – både dagens og framtidige generasjoner. Næringen er derfor svært viktig for norsk økonomi og for finansieringen av det norske velferdssamfunnet.

Siden produksjonen på norsk sokkel startet tidlig på 70-tallet, har verdien av olje og gassproduksjon bidratt med over 15 700 milliarder kroner til Norges brutto nasjonalprodukt målt i dagens kroneverdi. I tillegg kommer verdiskaping fra tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass og petroleumsrettet leverandørindustri. Samtidig er bare om lag 48 prosent av det en regner med er de samlede utvinnbare ressursene på norsk kontinentalsokkel, hentet opp fra bakken.

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren, 2021

Oppdatert: 07.10.2020

Last ned som bilde (PNG)

Inkluderer ikke leverandørindustri (Kilde: Nasjonalbudsjettet 2021)

Makroøkonomiske indikatorer 2021, kakediagram.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

 

Et overordnet prinsipp i norsk petroleumsforvaltning er at leting, utbygging og drift av petroleumsressursene skal skape størst mulige verdier for samfunnet, og at inntektene skal komme staten og dermed hele samfunnet til gode. Hovedbegrunnelsen er den ekstraordinære avkastningen som kommer fra utvinning av petroleumsressursene. Ettersom eiendomsretten til petroleumsressursene tilhører fellesskapet, sikrer staten seg en stor andel av verdiene som skapes gjennom skattlegging og gjennom ordningen med Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE).

Anslag på statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (mrd. 2021-kroner)

 

2020 2021
Skatter 22,8 8,3
Miljø- og arealavgift 7,4 7,6
Netto kontantstrøm fra SDØE 40,8 75,1
Utbytte fra Equinor 15,7 7,5
Statens netto kontantstrøm 86,7 98,5

(Kilde: Nasjonalbudsjettet 2021)

Totale inntekter fra skatter og avgifter i 2021 anslås til 15,9 milliarder kroner, mens anslag for statens kontantstrøm fra direkte eierandeler i felt gjennom ordningen med SDØE ligger på om lag 75,1 milliarder kroner. I tillegg kommer utbytte fra Equinor på rundt 7,5 milliarder kroner. Totalt ligger anslaget for statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2021 på om lag 99 milliarder 2021-kroner. De totale inntektene fra sektoren anslås å utgjøre om lag 10 prosent av statens samlede inntekter i 2021 over statsbudsjettet.

Anslaget for 2020, som anslås til om lag 87 milliarder kroner, er justert ned med rundt 170 milliarder kroner sammenlignet med 2019. Det er flere faktorer som forklarer denne nedgangen. Olje- og gassprisene har falt betydelig som resultat av Covid-19-pandemien og effekten denne har hatt på etterspørselen. Pandemien har i tillegg hatt konsekvenser for aktiviteten på norsk sokkel. De midlertidige skatteendringene Stortinget vedtok i juni 2020 innebærer også vesentlig lavere skatteinngang i 2020. For en gitt investeringsaktivitet på sokkelen vil den lavere skatteinngangen i 2020 som følge av de midlertidige skatteendringene i stor grad motsvares av høyere skatteinngang i senere år. Les mer om petroleumsskattesystemet her.

 

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, 1971-2021

Oppdatert: 07.10.2020

2020 og 2021 er foreløpige tall fra Nasjonalbudsjettet 2021. Betalte skatter er justert for refusjon av letekostnader og tallene er inflatert med KPI Norge.

Kilde: Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå

Skriv ut figur Last ned grunnlag Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, 1971-2021 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, 1971-2021 – 2020 og 2021 er foreløpige tall fra Nasjonalbudsjettet 2021. Betalte skatter er justert for refusjon av letekostnader og tallene er inflatert med KPI Norge.

Inntektene fra virksomheten til staten blir overført til Statens pensjonsfond utland (SPU), som i løpet av høsten 2019 passerte 10 000 milliarder kroner. Gjennom handlingsregelen gjør overføringer fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet at vi kan finansiere viktige fellesgoder uten å redusere fondskapitalen. I 2020 kom om lag hver femte krone over statsbudsjettet fra Statens pensjonsfond utland.

Petroleumsvirksomheten er i dag Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren, 1971-2021

Oppdatert: 07.10.2020

Kilde: Statistisk sentralbyrå (Nasjonalregnskapet), Finansdepartementet (Nasjonalbudsjettet 2021)

Skriv ut figur Last ned grunnlag Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren, 1971-2021 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren, 1971-2021

Skatteinntekter

Systemet for skattelegging av petroleumsressursene bygger på reglene for ordinær bedriftsbeskatning, men er fastsatt i en egen petroleumsskattelov (lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.). På grunn av den ekstraordinære lønnsomheten ved utvinning av petroleumsressurser, blir oljeselskapene i tillegg ilagt en særskatt. Den ordinære skattesatsen er 22 prosent. Særskattesatsen er 56 prosent. Skatteinntektene (etter utbetaling av skatteverdien av leteutgifter) er i 2021 er anslått til om lag 8,3 milliarder kroner.

Se artikkel om skattesystemet for mer informasjon. Mer informasjon finnes også i Skatteetaten årlig pressemelding om Petroleumssektoren og petroleumsskatten.

Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE)

Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) er en ordning der staten eier andeler i mange olje- og gassfelt, rørledninger og landanlegg. Eierandelen i olje- og gassfeltene blir fastsatt i forbindelse med tildelingen av utvinningstillatelsen, og størrelsen varierer fra felt til felt. Som en av flere eiere dekker staten sin del av investeringene og kostnadene og får en tilsvarende del av inntektene fra utvinningstillatelsen.

SDØE ble opprettet med virkning fra 1. januar 1985. Frem til da hadde staten bare hatt eierandeler i utvinningstillatelser gjennom Equinor (Statoil). Equinors deltakerandeler ble i 1985 splittet i en direkte økonomisk del til staten (SDØE) og en del til Equinor. I forbindelse med børsnoteringen av Equinor i 2001, ble ansvaret for oppfølging av SDØE-porteføljen overført fra Equinor til et nytt, statlig forvalterselskap, Petoro. Ved utgangen av 2019 besto SDØE-porteføljen av deltakerandeler i 200 utvinningstillatelser, 35 produserende felt og dessuten andeler i 16 interessentskap i rørledninger og landanlegg.

Netto kontantstrøm fra SDØE anslås til om lag 75 milliarder kroner i 2021.

Oseberg A
Oseberg A. Foto: Harald Pettersen, Equinor (Statoil)

Inntekter gjennom direkte eierskap i Equinor

Staten eier 67 prosent av aksjene i Equinor. Som eier i Equinor får staten utbytte på lik linje med andre eiere. Anslag på statens kontantutbytte i 2021 er om lag 7,5 milliarder kroner.

Areal- og miljøavgifter

Arealavgift

Arealavgiften skal medvirke til at tildelte områder blir utforsket på en effektiv måte. Arealavgiften i 2021 anslås til 1,6 milliarder kroner.

Miljøavgifter

Viktige miljøavgifter for petroleumsvirksomheten er CO2-avgiften og NOx-avgiften. I forbindelse med petroleumsvirksomheten er det i tillegg en kvoteplikt. Det innebærer at rettighetshaverselskapene må kjøpe klimakvoter for hvert tonn CO2 de slipper ut på norsk kontinentalsokkel utover deres tildelte kvote.

Som et av de første landene i verden innførte Norge i 1991 CO2-avgift. Lov om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen fastsetter at selskapene må betale CO2-avgift ved forbrenning av gass, olje og diesel i petroleumsaktiviteter på kontinentalsokkelen og ved utslipp av CO2 eller naturgass. I 2020 var avgiftsatsen satt til 1,15 kroner per standardkubikkmeter gass eller liter olje eller kondensat. For naturgass som forbrennes tilsvarte dette om lag 491 kroner per tonn CO2. For naturgass som slippes ut til luft var satsen 7,93 kroner per standard kubikkmeter. I Nasjonalbudsjettet for 2021 (Prop. 1 S. (2020-2021) foreslås satsene økt til henholdsvis 1,27 kroner (543 kroner per tonn) og 8,76 kroner.

Totale CO2-avgifter anslås i 2021 til om lag 6 milliarder kroner.

Se artikkel om utslipp til luft fra petroleumsvirksomheten for mer informasjon.

Oppdatert: 07.10.2020