Avslutning og disponering

Litt under halvparten av forventede utvinnbare ressurser er per i dag produsert på norsk kontinentalsokkel. Samtidig nærmer mange av de 500 innretningene på sokkelen seg slutten av sin levetid. I årene som kommer skal flere av disse innretningene stenges ned og disponeres på en forsvarlig måte.
Litt under halvparten av forventede utvinnbare ressurser er per i dag produsert på norsk kontinentalsokkel. Samtidig nærmer mange av de 500 innretningene på sokkelen seg slutten av sin levetid. I årene som kommer skal flere av disse innretningene stenges ned og disponeres på en forsvarlig måte.
Regelverk Ilandføring Kostnader

På norsk sokkel er det i dag 12 betonginnretninger, 23 flytende- og 59 bunnfaste stålinnretninger. Det er også rundt 400 havbunns­installasjoner. Betong­innretningene utgjør rundt 70 prosent av den totale vekten av innretningene på sokkelen. Feltutbyggingene er svært forskjellige med hensyn til størrelse, kompleksitet og antall innretninger. Store felt kan ha utbygging og drift i flere faser, der noen innretninger fases ut mens andre fortsatt er i drift. Større og mer omfattende disponerings­prosjekter må gjennomføres over flere år. Frigg-feltet er det hittil største feltet på sokkelen hvor disponering av innretningene er gjennomført. Produksjonen ble avsluttet i 2004 og disponerings­arbeidet startet i 2005. I 2010 var det omfattende disponerings­arbeidet på feltet avsluttet.

Utgangspunktet for en disponeringsprosess er at når bruken av en innretning opphører, skal innretningen disponeres og området ryddes. Rettighetshaver­gruppen er pålagt å gi en utfyllende beskrivelse av alle fasene i denne prosessen i en avslutningsplan som skal sendes til Olje- og energi­departementet (OED) innen to til fem år før en tillatelse utløper eller oppgis, eller bruken av en innretning endelig opphører.

Hva består en avslutningsplan av?

Avslutningsplanen består av to hoveddeler, en disponeringsdel og en konsekvens­­utrednings­del. Disponerings­delen beskriver de tekniske og økonomiske sidene ved avslutnings­prosjektet. Konsekvens­utrednings­delen gir en oversikt over forventede konsekvenser av disponeringen, blant annet for miljøet og andre brukere av havet. Både forslag til program for konsekvens­­­utredning og selve konsekvens­utredningen sendes ut på offentlig høring.

Sentrale prinsipper for behandling av en avslutningsplan er at alle økonomisk lønnsomme og utvinnbare olje- og gassressurser skal være produsert, at avslutningsprosjektet skal være kostnadseffektivt og at prosjektet kan gjennomføres innenfor akseptable rammer med hensyn til helse, miljø og sikkerhet (HMS) og andre brukere av havet.

Per nå har myndighetene behandlet og godkjent om lag 20 avslutningsplaner, hvorav seks i løpet av de siste to årene. I løpet av den kommende femårsperioden kan inntil 25 prosent av feltene som nå er i drift bli stengt. Dette kan virke dramatisk, men de aktuelle feltene har så lav produksjon at det har lite å si for den totale produksjonen på sokkelen. Nøyaktig når produserende felt stenges ned er vanskelig å anslå. Figuren under viser hvordan antatt siste produksjonsår for et utvalg av felt har endret seg mellom innrapporteringen i 1995, 2002 og 2017.

Levetiden på feltene forlenges

Endring i antatt levetid for utvalgte felt

Kilde: Oljedirektoratet

Skriv ut figur Last ned grunnlag Levetiden på feltene forlenges Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Levetiden på feltene forlenges – Endring i antatt levetid for utvalgte felt

Som oftest står innretningene på feltene lenger enn det som var planlagt ved utbygging. På mange felt har nye tilknytninger (satellittfelt) og økt utvinningstiltak ført til forlenget levetid utover det som ble anslått i plan for utbygging og drift (PUD). Levetiden til innretninger som ikke lenger produserer fra egne forekomster, kan forlenges dersom de kan fungere som vertsinnretning for andre utbygginger i området. Det er derfor viktig at alle muligheter for bruk av innretninger er utredet før de disponeres.

Gjeldende regelverk

Avslutning av petroleumsvirksomheten og disponering av innretninger reguleres av petroleumsloven og petroleumsforskriften. Norge forholder seg også til internasjonalt regelverk og avtaler, som blant annet Oslo-Pariskonvensjonen (OSPAR), som fastslår at petroleums­innretninger kun i svært begrenset grad kan etterlates etter endt bruk.

Det følger av petroleumsloven § 5-3 at OED fatter vedtak om disponering. FNs havrettstraktat "United Nations Convention on the Law of the Sea" (UNCLOS) artikkel 60 fastslår at innretninger som hovedregel skal fjernes, og at både fjerning og eventuell etterlatelse skal skje i tråd med internasjonalt aksepterte standarder. I tråd med dette og OSPAR-konvensjonen kan myndighetene beslutte fjerning av havbunnsinstallasjoner, flytende stålinnretninger og overbygningen på betonginnretninger uten å legge saken fram for Stortinget. Dersom disponering av betonginnretninger og understellet til store, faste stålinnretninger er gjenstand for OSPAR-konsultasjon, fremlegges saken for Stortinget, før departementet fatter disponeringsvedtak.

Innretninger skal fjernes i sin helhet og kan i kun svært begrenset grad etterlates etter endt bruk

Rørledninger er ikke omfattet av OSPAR-konvensjonen. Valg av disponerings­alternativ avgjøres i hvert enkelt tilfelle på bakgrunn av en bred vurdering, der kostnader ses i forhold til konsekvensene for sikkerhet, miljø, fiskerier og andre brukere av havet.

Se informasjonsskriv fra Oljedirektoratet for mer informasjon.

Ilandføring og opphogging

Innretninger som ikke skal gjenbrukes eller etterlates på feltet, skal transporteres til land og håndteres ved godkjent landanlegg for opphogging og gjenvinning eller deponering. I Norge er det per i dag fem landanlegg som kan motta innretninger eller deler av innretninger:

  • AF Miljøbase Vats (Rogaland)
  • Kværner Stord (Hordaland)
  • Scandinavian Metall AS (Hordaland)
  • Lyngdal Recycling (Vest Agder)
  • Lutelandet Offshore (Sogn og Fjordane)

AF Miljøbase Vats – mottaksanlegg for utrangerte offshoreinstallasjoner.

Last ned som bilde (PNG)

Foto: Ellen Marie Hagevik, Medvind24

AF Miljøbase Vats
Foto: Ellen Marie Hagevik, Medvind24

Disponeringskostnader

Kostnadene ved å stenge felt og disponere innretningene er relativt små sammenlignet med kostnadene til leting, utbygging og drift og inntektene fra feltene. Kostnadsomfanget knyttet til disponering er usikkert og varierer fra felt til felt. De største kostnads­elementene i disponerings­prosjekter er knyttet til permanent plugging av brønner og fjerning av innretningene offshore.

Godt samarbeid mellom rettighetshaverne, leverandørindustrien, myndighetene og berørte interessegrupper vil være viktig for best mulig disponering i fremtiden og dermed reduserte kostnader.

Oppdatert: 03.07.2018