Landanlegg

Det finnes en rekke landanlegg som er tilknyttet felt og rørledninger på norsk sokkel, fra Kårstø i sør til Melkøya i nord. Disse dekker aktuelle behov for transport, lagring og behandling av olje og gass fra tilknyttede felt.
Det finnes en rekke landanlegg som er tilknyttet felt og rørledninger på norsk sokkel, fra Kårstø i sør til Melkøya i nord. Disse dekker aktuelle behov for transport, lagring og behandling av olje og gass fra tilknyttede felt.
Kollsnes Kårstø Melkøya Mongstad Nyhamna Sture Tjeldbergodden Vestprosess

Kollsnes gassbehandlingsanlegg

Øygarden kommune i Vestland

Til Kollsnes kommer rikgass som blir separert til tørrgass og NGL. Gassen blir tørket og komprimert før den går til kontinentet i rørledninger via Sleipner- og Draupner-plattformene. Prosessanlegget på Kollsnes kan håndtere 146,5 millioner Sm3 rikgass per dag. Eksportkapasiteten er 143 millioner Sm3 tørrgass per dag og om lag 2,2 millioner tonn NGL per år. NGL blir transportert til Mongstad via Vestprosess-rørledningen.

 

Bilde av Kollsnes gassbehandlingsanlegg
Bilde av Kollsnes gassbehandlingsanlegg (Foto: Øyvind Sætre - Gassco)

Kårstø gassbehandlings- og kondensatanlegg

Tysvær kommune i Rogaland

Til Kårstø kommer rikgass og ustabilisert lettolje (kondensat). Prosessanlegget splitter disse strømmene til væskeprodukter og tørrgass som blir transportert i rørledninger fra Kårstø til det europeiske kontinentet. Væsken blir skilt i seks separate kvaliteter og skipet ut på spesialskip. Prosessanlegget kan håndtere rundt 95 millioner Sm3 rikgass per dag, 6,3 millioner tonn våtgass per år og om lag 4,5 millioner tonn lettolje per år.

Bilde av gassbehandlings- og kondensatanlegget på Kårstø
Bilde av gassbehandlings- og kondensatanlegget på Kårstø (Foto: Øyvind Hagen - Gassco)

Melkøya LNG-anlegg

Hammerfest kommune i Troms og Finnmark

Den ubehandlede brønnstrømmen fra Snøhvit-feltet blir ført gjennom et 143 kilometer langt rør til anlegget på Melkøya for prosessering og utskiping. På landanlegget blir kondensat, vann og CO2 skilt fra brønnstrømmen før naturgassen blir kjølt ned til flytende form (LNG) og lagret i dedikerte tanker. Røret har en kapasitet på 7,6 millioner Sm3 per år. CO2 blir skilt fra naturgassen og returnert til Snøhvit-feltet, der den blir injisert i en egen formasjon under reservoarene.

Bilde av LNG-anlegget på Melkøya i Hammerfest
Bilde av LNG-anlegget på Melkøya i Hammerfest (Foto: Øyvind Hagen - Gassco)

Mongstad-terminalen

Alver og Austrheim kommune i Vestland

Mongstad tar imot råolje på skip fra blant annet Gullfaks, Statfjord, Draugen, Norne, Åsgard og Heidrun, og er ilandføringsterminal for oljerørledningene fra Troll B, Troll C, Fram, Kvitebjørn, Valemon, Gjøa og Vega. For dette formålet har anlegget tre kaianlegg for skip på inntil 400 000 tonn og seks fjellkaverner (lagre) med kapasitet på til sammen 1,5 millioner Sm3 råolje. Ved Mongstad-terminalen ligger også Mongstad-raffineriet, et kraftvarmeverk og Technology Centre Mongstad (TCM), verdens største senter for testing og forbedring av teknologier for CO2-fangst.

Bilde av raffineriet på Mongstad
Bilde av raffineriet på Mongstad. Foto: Øyvind Hagen, Equinor (Statoil)

Nyhamna gassbehandlingsanlegg

Aukra kommune i Møre og Romsdal

Prosessanlegget for Ormen Lange på Nyhamna er et konvensjonelt anlegg for gasstørking, komprimering, gasseksport, kondensatutskilling, stabilisering, lagring og skattemessig måling av gass og kondensat. Anlegget ble senere utvidet for å kunne ta imot rikgass fra rørledningen Polarled. Rørledningen transporterer gass fra feltene Aasta Hansteen og Dvalin, og mulige fremtidige feltutbygginger.

Bilde av gassbehandlingsanlegget på Hyhamna
Bilde av gassbehandlingsanlegget på Nyhamna (Foto: Alice Berfall)

Utvidelse av Nyhamna

Utvidelse av Nyhamna

Stureterminalen

Øygarden kommune i Vestland

Stureterminalen tar imot olje og kondensat via rørledningen fra Oseberg A, fra feltene Oseberg, Veslefrikk, Brage, Oseberg Sør, Oseberg Øst, Tune og Huldra. Terminalen tar også imot olje fra feltene Grane, Svalin og Edvard Grieg og Ivar Aasen via Grane oljerør.

Stureanlegget inkluderer to kaianlegg som kan ta imot oljetankere på opptil 300 000 tonn, fem råoljelagre (kaverner) med en kapasitet på en million Sm3, én LPG-kaverne på 60 000 Sm3 og én ballastvannkaverne på 200 000 m3. Et fraksjoneringsanlegg prosesserer ustabilisert råolje fra Oseberg-feltet til stabil råolje og LPG-blanding.

Bilde av terminalen på Sture
Bilde av terminalen på Sture. Foto: Øyvind Hagen, Equinor (Statoil)

Tjeldbergodden metanolfabrikk

Aure kommune i Møre og Romsdal

Gassleveransene gjennom Haltenpipe utgjør hvert år om lag 0,7 milliarder Sm3, som gir 830 000 tonn metanol. I tilknytning til metanolfabrikken er det bygd en luftgassfabrikk. Tjeldbergodden Luftgassfabrikk DA har også et mindre fraksjonerings- og LNG-anlegg med kapasitet på 35 millioner Sm3 per år.

Bilde av metanolfabrikken på Tjeldbergodden
Bilde av metanolfabrikken på Tjeldbergodden. Foto: Harald Pettersen, Equinor (Statoil)

Vestprosess

Alver kommune i Vestland

Gjennom en 56 kilometer lang rørledning blir ustabilisert NGL transportert fra gassterminalen på Kollsnes via oljeterminalen på Sture og videre til Mongstad. På Mongstad blir det først skilt ut nafta og LPG. Naftaen blir benyttet som råstoff i raffineriet, mens LPG blir fraksjonert i et eget prosessanlegg. Fraksjoneringsproduktene, propan og butan, blir lagret i kaverner og senere eksportert.

Landanlegg i Norge

Last ned som bilde (PNG)

Kilde: Sokkeldirektoratet

Landanlegg i Norge
Kilde: Sokkeldirektoratet
Oppdatert: 02.01.2024