Petroleumsforskning og teknologi

Teknologi og forskning har vært avgjørende for at olje- og gassindustrien etter over 50 år fortsatt er Norges største og viktigste næring. Dette vil også være viktig når de neste kapitlene i norsk olje- og gasshistorie skal skrives.
Teknologi og forskning har vært avgjørende for at olje- og gassindustrien etter over 50 år fortsatt er Norges største og viktigste næring. Dette vil også være viktig når de neste kapitlene i norsk olje- og gasshistorie skal skrives.
Forskning og teknologiutvikling Organisering og forskningsprogrammer

Den norske petroleumsindustrien er i dag noe helt annet enn hva den var på slutten av 1960-tallet. Ved hjelp av en lang rekke små og store teknologiske fremskritt er vi i dag i stand til å produsere olje- og gass både mer effektivt og mer skånsomt for miljø og klima.

Fortsatt har vi kun produsert 48 prosent av det man regner med er de totale utvinnbare ressursene på norsk kontinentalsokkel. Produksjon av de gjenværende ressursene vil bidra til betydelig verdiskaping. For at dette skal være mulig, kreves det utvikling av ny kunnskap og ny teknologi. Dette er en av hjørnesteinene i forvaltningen av petroleumsressursene.

Forskning og teknologiutvikling

Gjennom forskning, utvikling og demonstrasjon av ny teknologi, har det siden starten blitt arbeidet for å finne gode løsninger på hvordan man mest mulig effektivt, bygge ut og produsere norsk olje og gass, samtidig som man skal etterstrebe høye HMS-standarder og redusere belastning på klima og miljø. Teknologi er en forutsetning for å løse både dagens og morgendagens utfordringer.

Konkurranseevnen og innovasjonskraften i petroleumsnæringen har også gitt store positive ringvirkninger og teknologiske bidrag til en rekke andre næringer i Norge, som f.eks. maritim næring og fornybar energi. Det er også kompetanse- og teknologioverføringer til så forskjellige sektorer som helse og romfart. Teknologi utviklet på norsk sokkel har også gjort leverandørindustrien i Norge konkurransedyktig internasjonalt.

Konkurranseevnen og innovasjonskraften i petroleumsnæringen gir store positive ringvirkninger og teknologiske bidrag til en rekke andre næringer i Norge

Gode og forutsigbare rammevilkår har stimulert oljeselskapene til å satse på forskning og utvikling i Norge. Det har gitt et tett samarbeid mellom oljeselskap, leverandørbedrifter og forskningsinstitusjoner, noe som har vært en drivkraft for innovasjon og konkurransekraft.

I dag står næringen overfor flere nye utfordringer. Funn og utbygginger er mindre enn tidligere. Oljen og gassen som er igjen i feltene er også mer krevende å produsere enn ressursene som ble produsert da feltene ble startet opp. Dermed blir det, alt annet likt, vanskeligere for enkeltprosjekt å finansiere teknologiutvikling. I tillegg er det blitt stadig viktigere å ta i bruk teknologi som reduserer klimagassutslippene.

For å sikre fremtidig verdiskaping fra petroleumsvirksomheten, er det avgjørende at oljeselskap, leverandørbedrifter og staten fortsetter å satse på forskning og utvikling. Dette er vesentlig både for å videreutvikle kompetansen og konkurranseevnen i næringen, og for å få utnyttet mest mulig av olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel på en sikker måte.

Olje- og energidepartementet stimulerer derfor til forskning, utvikling og demonstrasjon gjennom forskningsprogrammer der bedrifter og forskningsinstitusjoner kan søke om støtte til konkrete prosjekter. Disse forskningsprogrammene administreres av Norges forskningsråd.

Teknologioverføring fra olje- og gassektoren til andre bransjer

Stavangerselskapet Zaptec har utviklet en liten, kompakt og fullisolert galvanisk transformator som får plass i ladekabelen til en el-bil. Den løser utfordringen knyttet til infrastruktur for lading av el-biler ved å tilpasse seg nettspenningen og dermed sikre enkel og hurtig lading av el-biler. Transformatoren ble opprinnelig laget til verktøy som trengte mer strøm og høyere spenninger under arbeid dypt nede i oljebrønner.

Organisering av forskningsarbeidet

For å kunne møte utfordringene som følger med en effektiv og forsvarlig petroleumsvirksomhet, ble strategien OG21 – Olje og gass i det 21. århundret etablert på initiativ fra Olje- og energidepartementet i 2001. OG21 har fått oljeselskaper, universiteter, forskningsinstitusjoner, leverandørindustrien og styresmaktene til å samle seg om en felles nasjonal teknologistrategi for olje og gass. Strategien er revidert flere ganger, senest i november 2016.

Det offentlige stimulerer til forskning og teknologiutvikling - hovedsakelig gjennom lover og reguleringer, samt direkte bevilgninger til Forskningsrådet. Bevilgningene til Forskningsrådet går først og fremst til forskningsprogrammene PETROMAKS 2 og DEMO 2000, og forskningssentre i Stavanger, Tromsø og Trondheim. Programmene og de tre sentrene skal bidra til å nå målene definert i OG21-strategien.

Olje- og energidepartementets involvering i petroleumsforskningen
Olje- og energidepartementets involvering i petroleumsforskningen. (Kilde: Norges forskningsråd)

PETROMAKS 2

PETROMAKS 2 støtter et bredt spekter av prosjekter, fra strategisk grunnforskning på universiteter og forskningsinstitutter til innovasjonsprosjekter som ledes av industrien.

Programmet har et helhetlig ansvar for forskning som leder til best mulig forvaltning av de norske petroleumsressursene og en framtidsrettet næringsutvikling i sektoren. Ved inngangen av 2020 hadde programmet en portefølje på om lag 130 pågående eller nyoppstartede prosjekter. I tillegg finansierer programmet mange forprosjekt hos små og mellomstore bedrifter for å stimulere til mer innovasjon i leverandørindustrien. Programmet har et budsjett i 2020 på om lag 250 millioner kroner.

PETROMAKS 2 er et viktig virkemiddel for å fremme langsiktig forskning og kompetanseutvikling og vil ha et stort fokus på utdanning i programperioden, blant annet gjennom finansiering av doktorgrader. Programmet har også en bred internasjonal kontaktflate, blant annet med Nord-Amerika, Russland og Brasil. Det er gjennomført fellesutlysninger med begge de to sistnevnte landene.

Les mer om PETROMAKS 2 på Forskningsrådets nettsider.

Prosjekteksempler fra PETROMAKS 2

NTNU har studert hvilke krefter man kan observere når borestrengen setter seg fast i borehullet. Hensikten har vært å utvikle en modell over observasjoner i sanntid for så å sammenlikne disse mot historisk data i en omfattende database. På den måten kan man lete etter mønstre og se avvik. Gjennom slik mønstergjenkjenning kan man identifisere årsaker til feil. Denne modellen har blitt en suksess og kommersialisert gjennom et oppstartsselskap, Verdande. Modellen brukes på 60 borerigger i hele verden. Den skal nå testes ut på andre områder. Blant annet kan teknologien brukes på overvåking av hjertepasienter.

Andre eksempler er prosjekter fra en fellesutlysning fra programmene NANO 2021 og PETROMAKS 2. Dette resulterte i to forskningsprosjekter som vektlegger nanoteknologi for økt utvinning av immobil olje. Prosjektene er eksempler på industrirelevant grunnforskning som kan bidra til å nå målet om økt utvinningsgrad fra feltene på norsk sokkel.

Nanotechnology for enhanced recovery of immobile oil

Bildet viser hvordan oljeholdige geologiske formasjoner, som sandstein, består av små sandkorn (hvit) med hulrom (blått) innimellom, hvor olje kan være fanget. Nanoteknologi kan bidra til å få ut mer av denne oljen. Foto: Ingrid Anne Munz.

DEMO 2000

DEMO 2000 er et virkemiddel som ligger fremme i innovasjonskjeden. Her er hensikten å teste ut nye teknologiløsninger i petroleumsnæringen. Programmet har som mål å redusere kostnader og risiko for industrien ved å gi støtte til pilot- og demonstrasjonsprosjekt. Midlene skal bidra til å forsterke næringslivets egen satsing på å utvikle ny teknologi og gå til prosjekter med høy samfunnsøkonomisk nytte. DEMO 2000 fungerer også som en samarbeidsarena mellom oljeselskapene og leverandørbedriftene.

Programmet er åpent for alle norske bedrifter som leverer teknologi til oljeselskap på norsk sokkel. Programmet har to årlige utlysninger og støtter prosjekt som tilfredsstiller kravene i teknologistrategien som er utmeislet av nevnte OG21. Ved inngangen av 2020 hadde programmet en portefølje på om lag 50 pågående prosjekter og en bevilgning i statsbudsjettet på 70 millioner kroner for 2020.

Les mer om DEMO 2000 på Forskningsrådets nettsider.

Prosjekteksempel fra DEMO 2000

En stor andel av prosjektene i DEMO 2000 er uttesting av ny undervannsteknologi. Et av prosjektene som ble gjennomført og avsluttet i 2013 er Seabox, et system for å rense og avsalte havvann til injisering som trykkstøtte i reservoarer. Hele teknologien er undervannsbasert. Denne teknologien kan bety mye for å øke utvinningen i kalksteinsreservoarer. Samtidig vil en undervannsbasert løsning være mer energi- og kostnadseffektiv enn å modifisere eksisterende plattform eller å bygge en ny.

Seabox, undervannssystem for å rense og avsalte havvann til injisering som trykkstøtte i reservoarer. Denne teknologien kan bety mye for å øke utvinningen i kalksteinsreservoarer (Video: National Oilwell Varco)

PETROSENTER

(Forskningssentre for petroleum)

ARCEx - Research Centre for Arctic Petroleum Exploration

I 2013 ble det opprettet et forsknings- og kompetansesenter innenfor arktiske utfordringer ved Universitet i Tromsø. Målet med etableringen er å bygge opp et forskningsmiljø av høy kvalitet som er relevant for oljenæringen i nord og i arktiske strøk. Senteret blir finansiert av Olje- og energidepartementet og Utenriksdepartementet.

Det nasjonale IOR-senteret – økt oljeutvinning

I 2013 ble det også opprettet et forskningssenter for økt utvinning ved Universitetet i Stavanger. Det nye senteret skal bidra til næringsrettet forskning, forskerutdanning og langsiktig kompetansebygging for økt utvinning på norsk sokkel. Det skal også legges til rette for samarbeid mellom industrien og forskningsmiljøene slik at nye løsninger raskt kan tas i bruk. Forbedring av eksisterende, og utvikling av ny utvinningsmetodikk, er sentrale satsingsområder. Sentrene kom i full drift i løpet av 2014 og vil få støtte i åtte år.

Lavutslipssenteret

Senteret for lavutslippsteknologi ble åpnet i juni 2019. I tett samarbeid med industrien skal de utvikle løsninger for å redusere klimagassutslippene fra norsk sokkel. Senteret holder til i Trondheim og ledes av SINTEF og NTNU.

Les mer om PETROSENTER på Forskningsrådets nettsider.

Andre senterordninger

Forskningsrådet har opprettet en rekke Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og Senter for fremragende forskning (SFF). Flere av disse sentrene har relevans for petroleumsindustrien, blant andre;

  • FACE innenfor flerfaseforskning ved SINTEF/IFE
  • Senter for integrerte operasjoner ved NTNU
  • Senter for bore- og brønnteknologi for økt utvinning ved NORCE
  • Senter for arktisk og maritim forskning ved NTNU
  • AMOS innenfor regulerings- og marinteknikk ved NTNU
  • CAGE innenfor gasshydrat i arktiske strøk ved Universitetet i Tromsø.

Sentrene for forskningsdrevet innovasjon kan få støtte i opptil åtte år, og sentrene for fremragende forskning kan få støtte i opptil ti år. I 2014 ble det bevilget midler til i alt 17 nye SFIer. Flere av disse har også høy relevans for petroleumsnæringen, blant andre;

  • Subsea production and processing (SUBPRO) ved NTNU
  • Center for Offshore Mechatronics ved Universitetet i Agder
  • Centre for Integrated Remote Sensing and Forecasting for Arctic Operations ved UiT.

Les mer om senterordningene SFI og SFF på Forskningsrådets nettsider.

Flere andre petroleumsrelaterte forskningsprogram får også offentlig støtte. PETROSAM 2 støtter samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning. ProofNy, et delprogram under Havet og kysten, er rettet mot forskning på mulige langtidsvirkninger i sjø som følge av petroleumsvirksomheten.

Oppdatert: 15.06.2020