Ressurser per havområde

Nordsjøen har om lag 42 prosent av de gjenværende ressursene. Fordelingen av resten av ressursene viser at det er 20 prosent igjen i Norskehavet og 38 prosent i Barentshavet. Store deler av de forventede ressursene som er igjen i Barentshavet er ikke påvist.
Nordsjøen har om lag 42 prosent av de gjenværende ressursene. Fordelingen av resten av ressursene viser at det er 20 prosent igjen i Norskehavet og 38 prosent i Barentshavet. Store deler av de forventede ressursene som er igjen i Barentshavet er ikke påvist.
Gjennværende ressurser Uoppdagede ressurser Nordsjøen Norskehavet Barentshavet

Gjennværende ressurser

De tre havområdene Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet er ulike både med hensyn på geologi, ressursbase, modenhet og omfang av infrastruktur, avstand og kunnskap.

I Nordsjøen har det vært petroleumsaktivitet siden 1965. Norskehavet og Barentshavet (områdene nord for 62°) ble åpnet for petroleumsvirksomhet i 1980. De gjenværende ressursene og fordelingen mellom oppdagede og uoppdagede ressurser i henholdsvis åpne og uåpnede områder, er da forskjellig for de tre havområdene.

Gjenværende petroleumsressurser fordelt på havområde per 31. desember 2021

Last ned som bilde (PNG)

Fordeling av gjenværende væskeressurser (grønn) og gassressurser (rød) fordelt på havområder og ressurskategorier (Kilde: Oljedirektoratet)

I Nordsjøen er hoveddelen av oljen og gassen reserver, det vil si at de har godkjente planer for utvinning. I Barentshavet har hoveddelen av olje- og gassressursene status som uoppdagede ressurser. Store områder i Barentshavet er ikke åpnet for petroleumsaktivitet, og det er her forventningsverdien til de uoppdagede ressursene er størst.

Uoppdagede ressurser

Uoppdagede ressurser er de mengder petroleum som er anslått til å kunne bli utvunnet fra forekomster som ennå ikke er påvist ved boring. Estimatene for uoppdagede ressurser i åpne områder blir oppdatert med vurdering av de siste års leteresultater, ny kartlegging og ny dokumentasjon hvert annet år, siste gang høsten 2021. I mellomårene blir estimatene justert i forhold til siste års boreaktivitet. Estimatene for havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, samt Barentshavet nord og havområdet utenfor Jan Mayen er ikke blitt oppdatert og er dermed uendret siden forrige ressursregnskap.

Uoppdagede petroleumsressurser i havområdene

Last ned som bilde (PNG)

Fordeling av uoppdaget væske (grønn) og gass (rød) i de ulike havområdene, med usikkerhetsspenn (Kilde: Oljedirektoratet)

Nordsjøen

Nordsjøen er motoren i norsk petroleumsvirksomhet med 71 produserende felt ved årsskiftet. I 2021 startet tre nye felt opp produksjonen: Martin Linge, Solveig og Duva. I tillegg startet produksjonen fra det gjenutbygde Ymefeltet. Det er gjort 13 nye funn i Nordsjøen i 2021. Det største funnet i Nordsjøen ble påvist i 2011, 30/11-8 S (Krafla).

Ressursregnskapet for Nordsjøen viser at det ble solgt og levert 176 millioner Sm3 o.e. fra denne delen av norsk sokkel det siste året. Bruttoreservene økte med 62 millioner Sm3 o.e., før produksjonen er trukket ifra. De gjenværende reservene i Nordsjøen ble redusert med 114 millioner Sm3 o.e. i 2021. Reservene utgjør ved årsskiftet 1909 millioner Sm3 o.e.

Estimatet for de uoppdagede ressursene i Nordsjøen er 640 millioner Sm3 utvinnbare o.e. Dette er fordelt på 410 MSm3 olje og kondensat og 230 GSm3 gass. Det er en nedgang på fire prosent fra forrige år både for væske og gassressurser. Denne reduksjonen er mindre enn de ressursmengder som er påvist ved leting siden siste estimat. Dette betyr reelt sett at anslaget for gjenværende prospektivitet er mer positivt enn ved forrige estimat.

Selv om man ikke kan utelukke at det kan gjøres større funn i Nordsjøen, forventes det at flesteparten av funnene vil være relativt små. Gjennomsnittlig funnstørrelse i Nordsjøen de siste fem år er 3,6 MSm3 utvinnbare o.e.

Totale utvinnbare petroleumsressurser i Nordsjøen per 31.12.2021

Olje og kondensat blir oppgitt i millioner standard kubikkmeter (Sm³). NGL blir oppgitt i millioner tonn, og gass blir oppgitt i milliarder standard kubikkmeter. Omregningsfaktor for NGL i tonn til Sm³ er 1,9. Sum oljeekvivalenter blir oppgitt i millioner Sm³ o.e., 1000 Sm³ gass = 1 Sm³ o.e.

Kilde: Oljedirektoratet

Skriv ut tabell Last ned grunnlag Totale utvinnbare petroleumsressurser i Nordsjøen per 31.12.2021

Totale utvinnbare petroleumsressurser i Nordsjøen per 31.12.2021 – Olje og kondensat blir oppgitt i millioner standard kubikkmeter (Sm³). NGL blir oppgitt i millioner tonn, og gass blir oppgitt i milliarder standard kubikkmeter. Omregningsfaktor for NGL i tonn til Sm³ er 1,9. Sum oljeekvivalenter blir oppgitt i millioner Sm³ o.e., 1000 Sm³ gass = 1 Sm³ o.e.
Oseberg A
Oseberg A-plattformen i Nordsjøen. Foto: Harald Pettersen, Equinor (Statoil)

Norskehavet

I Norskehavet er det 21 felt i produksjon. Ett nytt felt, Ærfugl Nord, startet produksjonen og det er gjort fire nye funn i Norskehavet i 2021. Det største funnet i Norskehavet ble påvist i 2005, 6406/9-1 Linnorm.

Ressursregnskapet for Norskehavet viser at det ble solgt og levert 62 millioner Sm3 o.e. fra denne delen av norsk sokkel det siste året. Bruttoreservene økte med 100 millioner Sm3 o.e., før produksjonen er trukket ifra. Dette gir en økning i gjenværende reserver i Norskehavet på 38 millioner Sm3 o.e. i 2021. Reservene utgjør ved årsskiftet 466 millioner Sm3 o.e.

Estimatet for de uoppdagede ressursene i Norskehavet er 750 millioner Sm3 utvinnbare o.e. Dette er fordelt på 365 MSm3 olje og kondensat og 385 GSm3 gass. Det er en økning fra forrige år på 13 prosent, og henholdsvis 22 prosent for væskeressursene og fem prosent for gassressursene. Økningen er knyttet til letemodeller i tidligkritt og sentrias til mellomjura i de mer modne områdene i Norskehavet og reflekterer de siste årenes letesuksess i dette området.

Gjennomsnittlig funnstørrelse i Norskehavet har økt de siste fem år og er nå 6,2 MSm3 utvinnbare o.e. I ressursestimatene for Norskehavet inngår også de uendrede ressursvolumene i Lofoten-Vesterålen og i havområdet rundt Jan Mayen. Disse utgjør om lag 33 prosent av det totale estimatet.

Totale utvinnbare petroleumsressurser i Norskehavet per 31.12.2021

Olje og kondensat blir oppgitt i millioner standard kubikkmeter (Sm³). NGL blir oppgitt i millioner tonn, og gass blir oppgitt i milliarder standard kubikkmeter. Omregningsfaktor for NGL i tonn til Sm³ er 1,9. Sum oljeekvivalenter blir oppgitt i millioner Sm³ o.e., 1000 Sm³ gass = 1 Sm³ o.e.

Kilde: Oljedirektoratet

Skriv ut tabell Last ned grunnlag Totale utvinnbare petroleumsressurser i Norskehavet per 31.12.2021

Totale utvinnbare petroleumsressurser i Norskehavet per 31.12.2021 – Olje og kondensat blir oppgitt i millioner standard kubikkmeter (Sm³). NGL blir oppgitt i millioner tonn, og gass blir oppgitt i milliarder standard kubikkmeter. Omregningsfaktor for NGL i tonn til Sm³ er 1,9. Sum oljeekvivalenter blir oppgitt i millioner Sm³ o.e., 1000 Sm³ gass = 1 Sm³ o.e.
Supply-fartøyet Skandi Mongstad ved Norne
Bilde fra Norne FPSO i Norskehavet. Foto: Harald Pettersen, Equinor (Statoil)

Barentshavet

I Barentshavet er det to produserende felt. Det er gjort tre nye funn i Barentshavet i 2021. Det største funnet i Barentshavet ble påvist i 2013, 7324/8-1 (Wisting).

Ressursregnskapet for Barentshavet viser at det ble solgt og levert 2 millioner Sm3 o.e. fra denne delen av norsk sokkel det siste året. Bruttoreservene økte med 3 millioner Sm3 o.e., før produksjonen er trukket ifra.  De gjenværende reservene i Barentshavet økte med 1 million Sm3 o.e. i 2021. Reservene utgjør ved årsskiftet 277 millioner Sm3 o.e.

Estimatet for de uoppdagede ressursene i Barentshavet er 2400 millioner Sm3 utvinnbare o.e. Dette er fordelt på 1280 MSm3 olje og kondensat og 1120 GSm3 gass. Det er en nedgang på fire prosent fra forrige år for både væske- og gassressursene. Reduksjonen er i sin helhet knyttet Barentshavet sør, hvor reduksjonen er 11 prosent for væske og åtte prosent for gass. Reduksjonen er i stor grad knyttet til letemodeller i trias i de østlige delene av området. De siste års leteresultater i Barentshavet har vært skuffende, med en gjennomsnittlig funnstørrelse på 3,9 MSm3 utvinnbare o.e., og er hovedårsaken til nedjusteringen. I forrige fem års periode var tilsvarende tall 10,6 MSm3 utvinnbare o.e.

I Barentshavet ligger 59 prosent av ressursene i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet, for det meste i Barentshavet nord. Det er i dette området hvor sannsynligheten for å gjøre nye store funn på norsk sokkel, er størst. Det er store usikkerheter knyttet til anslagene i disse områdene. I OD pågår det for tiden en geologisk kartlegging av Barentshavet nord basert på nye data som er samlet inn siden forrige kartlegging i 2016. Ressursestimatene for dette området vil bli oppdatert i løpet av 2022.

 

Totale utvinnbare petroleumsressurser i Barentshavet per 31.12.2021

Olje og kondensat blir oppgitt i millioner standard kubikkmeter (Sm³). NGL blir oppgitt i millioner tonn, og gass blir oppgitt i milliarder standard kubikkmeter. Omregningsfaktor for NGL i tonn til Sm³ er 1,9. Sum oljeekvivalenter blir oppgitt i millioner Sm³ o.e., 1000 Sm³ gass = 1 Sm³ o.e.

Kilde: Oljedirektoratet

Skriv ut tabell Last ned grunnlag Totale utvinnbare petroleumsressurser i Barentshavet per 31.12.2021

Totale utvinnbare petroleumsressurser i Barentshavet per 31.12.2021 – Olje og kondensat blir oppgitt i millioner standard kubikkmeter (Sm³). NGL blir oppgitt i millioner tonn, og gass blir oppgitt i milliarder standard kubikkmeter. Omregningsfaktor for NGL i tonn til Sm³ er 1,9. Sum oljeekvivalenter blir oppgitt i millioner Sm³ o.e., 1000 Sm³ gass = 1 Sm³ o.e.
Oppdatert: 17.02.2022