Nordsjøen har om lag 41 prosent av de gjenværende ressursene. Fordelingen av resten av ressursene viser at det er 20 prosent igjen i Norskehavet og 39 prosent i Barentshavet.
I Nordsjøen har det vært petroleumsaktivitet siden 1965. Norskehavet og Barentshavet (områdene nord for 62°) ble åpnet for petroleumsvirksomhet i 1980. De gjenværende ressursene og fordelingen mellom oppdagede og uoppdagede ressurser i henholdsvis åpne og uåpnede områder, er da forskjellig for de tre havområdene.
Gjenværende petroleumsressurser fordelt på havområde per 31. desember 2022
Fordeling av gjenværende væskeressurser (grønn) og gassressurser (rød) fordelt på havområder og ressurskategorier (Kilde: Oljedirektoratet)

I Nordsjøen er hoveddelen av oljen og gassen definert som reserver, det vil si at de har godkjente planer for utvinning. I Barentshavet har hoveddelen av olje- og gassressursene status som uoppdagede ressurser. Store områder i Barentshavet er ikke åpnet for petroleumsaktivitet, og det er her forventningsverdien til de uoppdagede ressursene er størst.
Uoppdagede ressurser er de mengder petroleum som er anslått til å kunne bli utvunnet fra forekomster som ennå ikke er påvist ved boring. Estimatene for uoppdagede ressurser i åpne områder blir oppdatert med vurdering av de siste års leteresultater, ny kartlegging og ny dokumentasjon hvert annet år, siste gang høsten 2021. I mellomårene blir estimatene justert i forhold til siste års boreaktivitet.
Uoppdagede petroleumsressurser i havområdene
Fordeling av uoppdaget væske (grønn) og gass (rød) i de ulike havområdene, med usikkerhetsspenn (Kilde: Oljedirektoratet)

Nordsjøen er motoren i norsk petroleumsvirksomhet med 70 produserende felt ved årsskiftet. I 2022 startet ett nytt felt opp produksjonen, Nova. I tillegg kom produksjonen fra det videreutviklede feltet Hod og fase 2 av Johan Sverdrup i gang. To felt stengte ned i 2022, Knarr og Veslefrikk. Det er gjort fire nye funn i Nordsjøen i 2022.
Ressursregnskapet for Nordsjøen viser at det ble solgt og levert 171,6 millioner Sm3 (MSm3) o.e. fra denne delen av norsk sokkel det siste året. Reservene utgjør ved årsskiftet 1900 MSm3 o.e.
Estimatet for de uoppdagede ressursene i Nordsjøen er 635 millioner Sm3 utvinnbare o.e. Dette er fordelt på 410 MSm3 olje og kondensat og 225 milliarder Sm3 (GSm3) gass.
Selv om man ikke kan utelukke at det kan gjøres større funn i Nordsjøen, forventes det at flesteparten av funnene vil være relativt små. Gjennomsnittlig funnstørrelse i Nordsjøen de siste fem år er 3,1 MSm3 utvinnbare o.e.
Totale utvinnbare petroleumsressurser i Nordsjøen per 31.12.2022
Olje og kondensat blir oppgitt i millioner standard kubikkmeter (Sm³). NGL blir oppgitt i millioner tonn, og gass blir oppgitt i milliarder standard kubikkmeter. Omregningsfaktor for NGL i tonn til Sm³ er 1,9. Sum oljeekvivalenter blir oppgitt i millioner Sm³ o.e., 1000 Sm³ gass = 1 Sm³ o.e.
Kilde: Oljedirektoratet
Skriv ut tabell Last ned grunnlag Totale utvinnbare petroleumsressurser i Nordsjøen per 31.12.2022

I Norskehavet er det 21 felt i produksjon. Det videreutviklede Njordfeltet startet opp igjen produksjon i slutten av 2022. Det er gjort fem nye funn i Norskehavet i 2022. Det største funnet i Norskehavet ble påvist i 2005, 6406/9-1 Linnorm.
Ressursregnskapet for Norskehavet viser at det ble solgt og levert 52,5 MSm3 o.e. fra denne delen av norsk sokkel det siste året. Reservene utgjør ved årsskiftet 516,2 MSm3 o.e.
Estimatet for de uoppdagede ressursene i Norskehavet er 735 MSm3 o.e. Dette er fordelt på 355 MSm3 olje og kondensat og 380 GSm3 gass.
Gjennomsnittlig funnstørrelse i Norskehavet har økt de siste fem år og er nå 5,5 MSm3 utvinnbare o.e. I ressursestimatene for Norskehavet inngår også de uendrede ressursvolumene i Lofoten-Vesterålen og i havområdet rundt Jan Mayen. Disse utgjør om lag 33 prosent av det totale estimatet.
Totale utvinnbare petroleumsressurser i Norskehavet per 31.12.2022
Olje og kondensat blir oppgitt i millioner standard kubikkmeter (Sm³). NGL blir oppgitt i millioner tonn, og gass blir oppgitt i milliarder standard kubikkmeter. Omregningsfaktor for NGL i tonn til Sm³ er 1,9. Sum oljeekvivalenter blir oppgitt i millioner Sm³ o.e., 1000 Sm³ gass = 1 Sm³ o.e.
Kilde: Oljedirektoratet
Skriv ut tabell Last ned grunnlag Totale utvinnbare petroleumsressurser i Norskehavet per 31.12.2022
I Barentshavet er det to produserende felt. Det er gjort tre nye funn i Barentshavet i 2022. Det største funnet i Barentshavet ble påvist i 2013, 7324/8-1 (Wisting).
Ressursregnskapet for Barentshavet viser at det ble solgt og levert 7,1 MSm3 o.e. fra denne delen av norsk sokkel det siste året. Reservene utgjør ved årsskiftet 268 MSm3 o.e.
Estimatet for de uoppdagede ressursene i Barentshavet er 2395 MSm3 utvinnbare o.e. Dette er fordelt på 1275 MSm3 olje og kondensat og 1120 GSm3 gass. Letingen i Barentshavet de siste fem årene har gitt blandede resultater. Leting nær infrastruktur har gitt gode resultater, mens brønner i nye områder har gitt lavere uttelling. Gjennomsnittlig funnstørrelse i perioden er 5,6 MSm3 o.e.
I Barentshavet ligger 59 prosent av ressursene i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet, for det meste i Barentshavet nord. Det er i dette området hvor sannsynligheten for å gjøre nye store funn på norsk sokkel, er størst. Det er store usikkerheter knyttet til anslagene i disse områdene. I OD pågår det for tiden en geologisk kartlegging av Barentshavet nord basert på nye data som er samlet inn siden forrige kartlegging i 2016. Oppdaterte ressursestimat for dette området er ikke ferdigstilt og vil bli inkludert i ressursregnskapet for 2023.
Totale utvinnbare petroleumsressurser i Barentshavet per 31.12.2022
Olje og kondensat blir oppgitt i millioner standard kubikkmeter (Sm³). NGL blir oppgitt i millioner tonn, og gass blir oppgitt i milliarder standard kubikkmeter. Omregningsfaktor for NGL i tonn til Sm³ er 1,9. Sum oljeekvivalenter blir oppgitt i millioner Sm³ o.e., 1000 Sm³ gass = 1 Sm³ o.e.
Kilde: Oljedirektoratet
Skriv ut tabell Last ned grunnlag Totale utvinnbare petroleumsressurser i Barentshavet per 31.12.2022