Ressurser per havområde

De tre havområdene Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet er ulike både med hensyn på geologi, ressursbase, modenhet og omfang av infrastruktur, avstand og kunnskap. Store deler av de forventede ressursene som er igjen i Barentshavet er ikke påvist.
De tre havområdene Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet er ulike både med hensyn på geologi, ressursbase, modenhet og omfang av infrastruktur, avstand og kunnskap. Store deler av de forventede ressursene som er igjen i Barentshavet er ikke påvist.
Gjennværende ressurser Uoppdagede ressurser Nordsjøen Norskehavet Barentshavet

Gjennværende ressurser

Nordsjøen har om lag 42 prosent av de gjenværende ressursene. Fordelingen av resten av ressursene viser at det er 20 prosent igjen i Norskehavet og 38 prosent i Barentshavet.

I Nordsjøen har det vært petroleumsaktivitet siden 1965. Norskehavet og Barentshavet (områdene nord for 62°) ble åpnet for petroleumsvirksomhet i 1980. De gjenværende ressursene og fordelingen mellom oppdagede og uoppdagede ressurser i henholdsvis åpne og uåpnede områder, er da forskjellig for de tre havområdene.

Gjenværende petroleumsressurser fordelt på havområde per 31. desember 2023

Last ned som bilde (PNG)

Fordeling av gjenværende væskeressurser (grønn) og gassressurser (rød) fordelt på havområder og ressurskategorier (Kilde: Sokkeldirektoratet)

Fordeling av gjenværende væskeressurser og gassressurser per havområdet og kategori
Kilde: Sokkeldirektoratet

I Nordsjøen er hoveddelen av oljen og gassen definert som reserver, det vil si at de har godkjente planer for utvinning. I Barentshavet har hoveddelen av olje- og gassressursene status som uoppdagede ressurser. Store områder i Barentshavet er ikke åpnet for petroleumsaktivitet, og det er her forventningsverdien til de uoppdagede ressursene er størst.

Uoppdagede ressurser

Uoppdagede ressurser er de mengder petroleum som er anslått til å kunne bli utvunnet fra forekomster som ennå ikke er påvist ved boring. Estimatene for uoppdagede ressurser i områder åpnet for petroleumsvirksomhet oppdateres årlig. Oppdateringen er basert på vurderinger rundt siste års leteresultater, eventuelle nye studier samt relevant informasjon fra selskapene.

For områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet oppdateres estimatene bare hvis det er innhentet nye data i området som har gitt vesentlig ny informasjon.

Uoppdagede petroleumsressurser i havområdene

Last ned som bilde (PNG)

Fordeling av uoppdaget væske (grønn) og gass (rød) i de ulike havområdene, med usikkerhetsspenn (Kilde: Sokkeldirektoratet)

Uoppdagede ressurser per havområde 31.12.2023
Kilde: Sokkeldirektoratet

Nordsjøen

Nordsjøen er motoren i norsk petroleumsvirksomhet med 67 produserende felt ved årsskiftet. I 2023 startet to nye felt opp produksjonen, Tommeliten A og Breidablikk. Fem felt stengte ned i 2023; Flyndre og Heimdal med de tilknyttede feltene Atla, Skirne og Vale. Det er gjort 12 nye funn i Nordsjøen i 2023.

Ressursregnskapet for Nordsjøen viser at det ble solgt og levert 185 millioner Sm3 (MSm3) o.e. fra denne delen av norsk sokkel det siste året. Reservene utgjør ved årsskiftet 1740 MSm3 o.e. Estimatet for de uoppdagede ressursene i Nordsjøen er 610 millioner Sm3 utvinnbare o.e. Dette er fordelt på 395 MSm3 olje og 215 milliarder Sm3 (GSm3) gass.

Selv om man ikke kan utelukke at det kan gjøres større funn i Nordsjøen, forventes det at flesteparten av funnene vil være relativt små. Gjennomsnittlig funnstørrelse i Nordsjøen de siste fem år er om lag 3,5 MSm3 utvinnbare o.e.

Totale utvinnbare petroleumsressurser i Nordsjøen per 31.12.2023

Olje og kondensat blir oppgitt i millioner standard kubikkmeter (Sm³). NGL blir oppgitt i millioner tonn, og gass blir oppgitt i milliarder standard kubikkmeter. Omregningsfaktor for NGL i tonn til Sm³ er 1,9. Sum oljeekvivalenter blir oppgitt i millioner Sm³ o.e., 1000 Sm³ gass = 1 Sm³ o.e.

Kilde: Sokkeldirektoratet

Skriv ut tabell Last ned grunnlag Totale utvinnbare petroleumsressurser i Nordsjøen per 31.12.2023

Totale utvinnbare petroleumsressurser i Nordsjøen per 31.12.2023 – Olje og kondensat blir oppgitt i millioner standard kubikkmeter (Sm³). NGL blir oppgitt i millioner tonn, og gass blir oppgitt i milliarder standard kubikkmeter. Omregningsfaktor for NGL i tonn til Sm³ er 1,9. Sum oljeekvivalenter blir oppgitt i millioner Sm³ o.e., 1000 Sm³ gass = 1 Sm³ o.e.
Oseberg A
Oseberg A-plattformen i Nordsjøen. Foto: Harald Pettersen, Equinor

Norskehavet

I Norskehavet er det 23 felt i produksjon. To nye felt startet produksjon, Bauge og Fenja, og det er gjort to nye funn i Norskehavet i 2023. Det største funnet i Norskehavet ble påvist i 2005, 6406/9-1 Linnorm.

Ressursregnskapet for Norskehavet viser at det ble solgt og levert 48 MSm3 o.e. fra denne delen av norsk sokkel det siste året. Reservene utgjør ved årsskiftet 466 MSm3 o.e. Estimatet for de uoppdagede ressursene i Norskehavet er 725 MSm3 utvinnbare o.e. Dette er fordelt på 350 MSm3 olje og 375 GSm3 gass.

Gjennomsnittlig funnstørrelse i Norskehavet har økt de siste fem år og er om lag 4,5 MSm3 utvinnbare o.e. I ressursestimatene for Norskehavet inngår også de uendrede ressursvolumene i Lofoten-Vesterålen og i havområdet rundt Jan Mayen. Disse utgjør om lag 33 prosent av det totale estimatet.

Totale utvinnbare petroleumsressurser i Norskehavet per 31.12.2023

Olje og kondensat blir oppgitt i millioner standard kubikkmeter (Sm³). NGL blir oppgitt i millioner tonn, og gass blir oppgitt i milliarder standard kubikkmeter. Omregningsfaktor for NGL i tonn til Sm³ er 1,9. Sum oljeekvivalenter blir oppgitt i millioner Sm³ o.e., 1000 Sm³ gass = 1 Sm³ o.e.

Kilde: Sokkeldirektoratet

Skriv ut tabell Last ned grunnlag Totale utvinnbare petroleumsressurser i Norskehavet per 31.12.2023

Totale utvinnbare petroleumsressurser i Norskehavet per 31.12.2023 – Olje og kondensat blir oppgitt i millioner standard kubikkmeter (Sm³). NGL blir oppgitt i millioner tonn, og gass blir oppgitt i milliarder standard kubikkmeter. Omregningsfaktor for NGL i tonn til Sm³ er 1,9. Sum oljeekvivalenter blir oppgitt i millioner Sm³ o.e., 1000 Sm³ gass = 1 Sm³ o.e.
Supply-fartøyet Skandi Mongstad ved Norne
Norne FPSO i Norskehavet. Foto: Harald Pettersen, Equinor

Barentshavet

I Barentshavet er det to produserende felt. Det er gjort ett nytt funn i Barentshavet i 2023. Det største funnet i Barentshavet ble påvist i 2013, 7324/8-1 (Wisting).

Ressursregnskapet for Barentshavet viser at det ble solgt og levert 9 MSm3 o.e. fra denne delen av norsk sokkel det siste året. Reservene utgjør ved årsskiftet 260 MSm3 o.e. Estimatet for de uoppdagede ressursene i Barentshavet er 2145 MSm3 utvinnbare o.e. Dette er fordelt på 1100 MSm3 olje og 1045 GSm3 gass. Letingen i Barentshavet de siste fem årene har gitt blandede resultater. Leting nær infrastruktur har gitt gode resultater, mens brønner i nye områder har gitt lavere uttelling. Gjennomsnittlig funnstørrelse i perioden er om lag 4,3 MSm3 o.e.

I Barentshavet ligger 54 prosent av ressursene i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet, for det meste i Barentshavet nord. Det er i dette området hvor sannsynligheten for å gjøre nye store funn på norsk sokkel, er størst. Det er store usikkerheter knyttet til anslagene i disse områdene.

Totale utvinnbare petroleumsressurser i Barentshavet per 31.12.2023

Olje og kondensat blir oppgitt i millioner standard kubikkmeter (Sm³). NGL blir oppgitt i millioner tonn, og gass blir oppgitt i milliarder standard kubikkmeter. Omregningsfaktor for NGL i tonn til Sm³ er 1,9. Sum oljeekvivalenter blir oppgitt i millioner Sm³ o.e., 1000 Sm³ gass = 1 Sm³ o.e.

Kilde: Sokkeldirektoratet

Skriv ut tabell Last ned grunnlag Totale utvinnbare petroleumsressurser i Barentshavet per 31.12.2023

Totale utvinnbare petroleumsressurser i Barentshavet per 31.12.2023 – Olje og kondensat blir oppgitt i millioner standard kubikkmeter (Sm³). NGL blir oppgitt i millioner tonn, og gass blir oppgitt i milliarder standard kubikkmeter. Omregningsfaktor for NGL i tonn til Sm³ er 1,9. Sum oljeekvivalenter blir oppgitt i millioner Sm³ o.e., 1000 Sm³ gass = 1 Sm³ o.e.
Oppdatert: 20.02.2024