Utslipp til luft

Hensyn til miljø og klima er en integrert del av den norske petroleumspolitikken. Norsk petroleumsvirksomhet holder en høy miljø- og klimastandard sammenlignet med petroleumsvirksomhet i andre land.
Hensyn til miljø og klima er en integrert del av den norske petroleumspolitikken. Norsk petroleumsvirksomhet holder en høy miljø- og klimastandard sammenlignet med petroleumsvirksomhet i andre land.
Utslipp av klimagasser Virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Andre utslipp til luft

Det å ivareta hensynet til miljø og klima er en integrert del av den norske petroleumspolitikken. Et bredt virkemiddelapparat bidrar til at de ulike aktørene tar hensyn til miljø og klima i alle faser av virksomheten, fra leting til utbygging, drift og avslutning.

Som et resultat av effektive virkemidler og felles satsing mellom myndigheter og selskapene på forskning, teknologiutvikling og kompetansebygging, holder norsk petroleumsvirksomhet en høy miljø- og klimastandard sammenlignet med petroleumsvirksomhet i andre land.

Utslipp fra petroleumsvirksomheten kommer fra forbrenning av naturgass og diesel i turbiner, motorer og kjeler, ved sikkerhetsfakling av naturgass, ventilering og diffuse utslipp av gass og ved lagring og lasting av råolje. Utslippene av avgasser inneholder blant annet CO2 (karbondioksid), NOx (nitrogenoksid), nmVOC (flyktige organiske forbindelser utenom metan), CH4 (metan) og SO2 (svoveldioksid).

Selskapene som opererer på norsk sokkel ligger langt framme når det gjelder å ta i bruk løsninger som reduserer eller unngår utslipp av klimagasser

Utslipp fra petroleumsvirksomheten blir regulert gjennom flere lover, blant annet petroleumsloven, CO2-avgiftsloven, særavgiftsloven, klimakvoteloven og forurensingsloven.

Sentralt i petroleumslovgivningen er krav om konsekvensutredning og godkjenning av nye utbyggingsplaner (PUD/PAD). Anlegg på land eller sjø innenfor grunnlinjen, faller i tillegg inn under forskriftene i plan- og bygningsloven.

Det er god oversikt over utslippene fra petroleumssektoren i Norge. Bransjeorganisasjonen Offshore Norge har etablert en felles database, Footprint, for rapportering av utslipp til sjø og luft fra virksomheten. Alle operatører på norsk kontinentalsokkel rapporterer utslippsdata direkte inn i denne databasen.

Foto: Energidepartementet

Utslipp av klimagasser

I 2022 tilsvarte utslippene av klimagasser fra petroleumsvirksomheten om lag 11,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Utslippene fra petroleumsvirksomheten utgjør om lag en fjerdedel av de samlede norske klimagassutslippene.

Fremskrivingene av utslipp fra olje- og gassproduksjonen er utarbeidet av Sokkeldirektoratet og bygger på rapportering fra oljeselskapene. Avgrensingen av petroleumsindustrien følger petroleumsskattelovens definisjon, i tillegg til at hele landanlegget på Kårstø er inkludert. Hos SSB er også virksomheten ved ulike landanlegg som er knyttet til blant annet videre transport av gass inkludert, slik at fremskrivingene blir i tråd med utslippsregnskapet. Utslipp fra bygge- og installasjonsfase, maritime støttetjenester og helikoptertrafikk inngår i andre næringer.

Utslippene av klimagasser fra petroleumssektoren er ventet å være relativt stabile de neste årene.

Utslipp av klimagasser fra petroleumssektoren

Oppdatert: 06.10.2023

Historiske tall for 2000-2022 og prognoser for 2023-2027

Kilde: Sokkeldirektoratet

Skriv ut figur Last ned grunnlag Utslipp av klimagasser fra petroleumssektoren Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Høykontrastmodus

Utslipp av klimagasser fra petroleumssektoren – Historiske tall for 2000-2022 og prognoser for 2023-2027

Selskapene som opererer på norsk sokkel ligger langt framme i å bruke løsninger som reduserer og forhindrer utslipp av klimagasser. Dette har resultert i lave utslipp per produserte enhet sammenlignet med tilsvarende virksomheter i andre petroleumsproduserende land.

Energieffektiviseringstiltak, som innføring av energistyringssystemer og installasjon av mer energieffektivt utstyr som kompressorer og pumper, har bidratt til å redusere utslipp fra petroleumsvirksomheten. Kombikraft er et eksempel på en teknologisk løsning der det blir brukt varme fra eksosgassen i turbinene til å produsere damp, som så blir benyttet til å generere elektrisk kraft. Kombikraft øker energieffektiviteten og reduserer utslippene. Kombikraft er installert på feltene Oseberg, Snorre og Eldfisk.

Siden 1996 har det pågått fjerning og lagring av CO2 fra gassen til Sleipner Vest. På det meste ble en million tonn CO2 fjernet og lagret årlig under havbunnen i Utsiraformasjonen. Siden 2019 har også CO2 fra gassen til Utgard blitt lagret i Utsiraformasjonen. Bakgrunnen for CO2-fjerning for gass fra Sleipner Vest og Utgard var at CO2-innholdet i gassen var for høy for å selges til markedet. På Hammerfest LNG på Melkøya har CO2 fra naturgass blitt skilt ut, transportert tilbake til feltet, injisert og lagret i undergrunnen siden 2008. Se egen omtale av CO2-håndtering.

Feltene Johan Sverdrup, Ormen Lange, Snøhvit, Troll A, Gjøa, Goliat, Valhall og Martin Linge drives i dag med kraft fra land. I tillegg hadde områdeløsningen for kraft fra land til Utsirahøyden oppstart i desember 2022. Dette omfatter feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg og Ivar Aasen. Gina Krog og Sleipner Øst skal kobles på områdeløsningen innen utgangen av 2023. I tillegg får landanleggene Kårstø, Kollsnes, Melkøya LNG og Nyhamna (inklusive undervannsinnretningene på Ormen Lange-feltet) helt eller delvis kraft fra strømnettet. Kraft fra land er også under etablering for innretningene på Troll B og C, Oseberg feltsenter og Oseberg Sør.
Rettighetshaverne på Gullfaks og Snorre har besluttet at disse feltene delvis skal forsynes med kraft fra flytende havvind. Hywind Tampen er verdens første vindpark som leverer strøm til olje- og gassplattformer. Kraftproduksjonen fra de første turbinene startet i 2022 og prosjektet forventes ferdigstilt/i full produksjon i 2023.

CO₂-utslipp fra petroleumsvirksomheten i 2022, fordelt på kilde

Oppdatert: 04.07.2023

Kilde: Sokkeldirektoratet

Skriv ut tabell Last ned grunnlag CO₂-utslipp fra petroleumsvirksomheten i 2022, fordelt på kilde

CO₂-utslipp fra petroleumsvirksomheten i 2022, fordelt på kilde

Virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

CO2-avgift og klimakvoteplikt er de sentrale sektorovergripende virkemidlene for kostnadseffektive reduksjoner i utslipp av klimagasser. Størsteparten av utslippene fra petroleumsvirksomheten omfattes av begge disse virkemidlene, mens øvrige sektorer i all hovedsak kun står overfor enten kvotepris eller CO2-avgift.

CO2-avgift

Som et av de første landene i verden innførte Norge i 1991 CO2-avgift. Lov om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen fastsetter at selskapene må betale CO2-avgift ved forbrenning av gass, olje og diesel i petroleumsaktiviteter på kontinentalsokkelen og ved utslipp av CO2 eller naturgass. I 2022 er avgiftsatsen satt til 1,65 kroner per standardkubikkmeter gass eller liter olje eller kondensat. For naturgass som forbrennes tilsvarer dette 705 kroner per tonn CO2. For naturgass som slippes ut til luft er satsen 10,66 kroner per standard kubikkmeter.

For 2023 er avgiften satt til 1,78 kroner per standard kubikkmeter gass og 2,03 kroner per liter olje eller kondensat. For naturgass som forbrennes tilsvarer dette 761 kroner per tonn CO2. For naturgass som slippes ut til luft er satsen på 13,67 kroner per standard kubikkmeter.

Kvoteplikt

Klimakvoteloven som trådte i kraft i 2005, knytter Norge til EUs kvotesystem for utslipp av klimagasser. Dette innebærer at norske kvotepliktige virksomheter har kvoteplikt på lik linje med virksomhetene i EU. Systemet er inne i sin fjerde periode som gjelder fram til og med 2030.

EUs kvotesystem setter et tak for hvor store de samlede utslippene skal være. Dette taket reduseres årlig slik at systemet bidrar til at det fastsatte utslippsmålet for systemet nås når den aktuelle kvoteperioden utløper. Kvoter blir auksjonert eller tildelt vederlagsfritt. Sektorer som anses å være utsatt for karbonlekkasje, får tildelt vederlagsfrie kvoter for alle eller deler av sine utslipp. Dette omfatter også deler av de kvotepliktige utslippene fra petroleumssektoren.

De siste årene har CO2-prisen i EUs kvotesystem vært økende, og i 2022 var gjennomsnittsprisen 81,24 euro eller om lag 820 kroner per tonn CO2.

Summen av CO2-avgift og kvoteplikt innebærer at selskapene på sokkelen stod overfor en samlet pris for utslipp av CO2 på om lag 1500 kroner per tonn i 2022. Dette er vesentlig høyere enn for de aller fleste andre virksomheter i Norge og mye høyere enn i alle andre land med petroleumsvirksomhet. Påløpt CO2-avgift i 2022 var på 7 mrd. kroner. Kvotepliktig utslipp fra petroleumssektoren i 2022 var på om lag 10,6 mill. tonn CO2. Ved gjennomsnittlig kvotepris og valutakurs tilsier dette en kvotekostnad på rundt 8,7 mrd. NOK. Til sammen tilsvarer dette at selskapene har stått overfor en samlet utslippskostnad for CO2 på om lag 16 mrd. NOK. Betalbar kostnad vil kunne være noe lavere på grunn av tildeling av vederlagsfrie kvoter.

Vilkår og tillatelser

For at rettighetshaverne skal kunne bygge ut et funn, må plan for utbygging og drift (PUD) godkjennes av Energidepartementet. PUD-en inneholder opplysninger om hvordan rettighetshavere vil bygge ut og drifte feltet. Ved alle nye feltutbygginger og større modifikasjoner, skal utbyggingsoperatøren i forbindelse med arbeidet med PUD legge fram en oversikt over energibehov og kostnadene det vil innebære å benytte kraft fra land framfor gassturbiner.

Brenning av gass i fakkel er kun tillatt når det er nødvendig av sikkerhetsgrunner. Tillatelse til slik sikkerhetsfakling gis av Energidepartementet.

Med hjemmel i forurensningsloven er det krav om utslippstillatelse for utslipp til luft fra petroleumsvirksomhet.

Andre utslipp til luft

Utslipp av NOx

Petroleumsvirksomheten står for i overkant av en fjerdedel av samlede norske NOx-utslipp.

Hva er NOx?

NOx er en fellesbetegnelse for nitrogenoksidene NO og NO2. Miljøeffektene av utslipp av NOx er blant annet skade på fiske- og dyreliv og økosystemer gjennom forsuring av vassdrag og jordsmonn. Vegetasjon og materialer kan også ta skade som følge av at det danner seg bakkenært ozon, og dessuten kan NOx bidra til luftveissykdommer. Studier viser at miljøulempene ved NOx-utslipp varierer betydelig med hvor og når de finner sted, og at ulempene er størst ved utslipp i byene.

Det er nær sammenheng mellom utslipp av CO2 og NOx. Som for CO2, er forbrenning av gass og diesel i turbiner og motorer den største kilden til NOx-utslipp fra innretningene Utslippene er avhengig av både teknologien og hvor mye drivstoff som blir brukt.

Norge er gjennom den reviderte Gøteborg-protokollen forpliktet til å redusere de samlede utslippene av NOx med 23 prosent fra 2020 sammenliknet med utslippene i basisåret 2005. Utslipp av NOx fra petroleumssektoren er direkte regulert gjennom vilkår i godkjenningen av Plan for utbygging og drift og i utslippstillatelser med hjemmel i forurensingsloven.

I 2007 ble det innført avgift på utslipp av NOx for å legge til rette for kostnadseffektive utslippsreduksjoner. For petroleumsvirksomheten omfatter NOx-avgiften utslipp fra større gassturbiner og maskiner samt utslipp fra gassfakling. Det gis avgiftsfritak for enheter som er omfattet av miljøavtalen med staten om NOx-reduserende tiltak (NOx-fondet).

De fleste virksomhetene i petroleumssektoren har valgt å inngå denne avtalen. Dette innebærer at selskapene betalte 16,5 kroner per kilo NOx til fondet i 2021. Til sammenligning betalte øvrige industribedrifter 10,5 kroner per kilo NOx til fondet. NOx-fondets inntekter brukes til å finansiere tiltak som reduserer NOx-utslippene blant bedriftene som deltar i avtalen.

Historiske og antatt framtidige NOx utslipp fra petroleumssektoren i Norge

Oppdatert: 04.07.2023

Historiske tall for 2000-2022 og prognoser for 2023-2027

Kilde: Sokkeldirektoratet

Skriv ut figur Last ned grunnlag Historiske og antatt framtidige NOx utslipp fra petroleumssektoren i Norge Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Høykontrastmodus

Historiske og antatt framtidige NOx utslipp fra petroleumssektoren i Norge – Historiske tall for 2000-2022 og prognoser for 2023-2027

Utslipp av nmVOC

Petroleumssektoren står for om lag en femtedel av de samlede norske utslippene av nmVOC. Utslippene kommer i hovedsak fra lagring og lasting av råolje offshore. Mindre utslipp oppstår også på gassterminalene.

Siden starten av 2000-tallet har utslippene blitt kraftig redusert som følge av investeringer i utstyr for gjenvinning av oljedamp. De totale nmVOC utslippene var i 2022 om lag 26,8 tusen tonn.

Norge har gjennom tilslutning til Gøteborgprotokollen forpliktet seg til å redusere de samlede utslippene av nmVOC med 40 prosent fra 2020, sammenliknet med utslippene i 2005. Petroleumssektorens utslipp er direkte regulert gjennom krav om bruk av beste tilgjengelige teknologier (BAT) og ved at det er fastsatt spesifikke utslippsgrenser i utslippstillatelsene.

Hva er nmVOC?

NmVOC er en betegnelse på flyktige organiske forbindelser, med unntak av metan, som fordamper fra for eksempel olje. Miljøeffektene av nmVOC er blant annet at det under påvirkning av sollys kan danne seg bakkenært ozon som kan gi skader på helse, vegetasjon og materialer.

NmVOC kan også skade luftveiene ved direkte eksponering, og bidrar indirekte til drivhuseffekten ved at det danner seg CO2 og ozon når nmVOC reagerer med luft i atmosfæren.

Historiske og antatt fremtidige nmVOC-utslipp fra petroleumssektoren i Norge, 2000-2027

Oppdatert: 04.07.2023

Historiske tall for 2000-2022 og prognoser for 2023-2027

Kilde: Sokkeldirektoratet

Skriv ut figur Last ned grunnlag Historiske og antatt fremtidige nmVOC-utslipp fra petroleumssektoren i Norge, 2000-2027 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Høykontrastmodus

Historiske og antatt fremtidige nmVOC-utslipp fra petroleumssektoren i Norge, 2000-2027 – Historiske tall for 2000-2022 og prognoser for 2023-2027
Oppdatert: 02.01.2024