Utslipp til luft

Hensyn til miljø og klima er en integrert del av den norske petroleumspolitikken. Norsk petroleumsvirksomhet holder en høy miljø- og klimastandard sammenlignet med petroleumsvirksomhet i andre land.
Hensyn til miljø og klima er en integrert del av den norske petroleumspolitikken. Norsk petroleumsvirksomhet holder en høy miljø- og klimastandard sammenlignet med petroleumsvirksomhet i andre land.
Utslipp av klimagasser Virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Andre utslipp til luft

Det å ivareta hensynet til miljø og klima er en integrert del av den norske petroleumspolitikken. Et bredt virkemiddelapparat bidrar til at de ulike aktørene tar hensyn til miljø og klima i alle faser av virksomheten, fra leting til utbygging, drift og avslutning.

Som et resultat av effektive virkemidler og felles satsing mellom myndigheter og selskapene på forskning, teknologiutvikling og kompetansebygging, holder norsk petroleumsvirksomhet en høy miljø- og klimastandard sammenlignet med petroleumsvirksomhet i andre land.

Utslipp fra petroleumsvirksomheten kommer fra forbrenning av naturgass og diesel i turbiner, motorer og kjeler, ved sikkerhetsfakling av naturgass, ventilering og diffuse utslipp av gass og ved lagring og lasting av råolje. Utslippene av avgasser inneholder blant annet CO2 (karbondioksid), NOx (nitrogenoksid), nmVOC (flyktige organiske forbindelser utenom metan), CH4 (metan) og SO2 (svoveldioksid).

Selskapene som opererer på norsk sokkel ligger langt framme når det gjelder å ta i bruk løsninger som reduserer eller unngår utslipp av klimagasser

Utslipp fra petroleumsvirksomheten blir regulert gjennom flere lover, blant annet petroleumsloven, CO2-avgiftsloven, særavgiftsloven, klimakvoteloven og forurensingsloven.

Sentralt i petroleumslovgivningen er krav om konsekvensutredning og godkjenning av nye utbyggingsplaner (PUD/PAD). Anlegg på land eller sjø innenfor grunnlinjen, faller i tillegg inn under forskriftene i plan- og bygningsloven.

Det er god oversikt over utslippene fra petroleumssektoren i Norge. Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass (NOROG) har etablert en felles database, EPIM Environment Hub (EEH), for rapportering av utslipp til sjø og luft fra virksomheten. Alle operatører på norsk kontinentalsokkel rapporterer utslippsdata direkte inn i denne databasen.

Foto: Olje- og energidepartementet

Utslipp av klimagasser

I 2020 tilsvarte utslippene av klimagasser fra petroleumsvirksomheten om lag 12,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Utslippene fra petroleumsvirksomheten utgjør om lag en fjerdedel av de samlede norske klimagassutslippene.

Fremskrivingene av utslipp fra olje- og gassproduksjonen er utarbeidet av Oljedirektoratet og bygger på rapportering fra oljeselskapene. Avgrensingen av petroleumsindustrien følger petroleumsskattelovens definisjon. Hos SSB er også virksomheten ved landanleggene som er knyttet til blant annet videre transport av gass inkludert, slik at fremskrivingene blir i tråd med utslippsregnskapet. Utslipp fra bygge- og installasjonsfase, maritime støttetjenester og helikoptertrafikk inngår i andre næringer.

Utslippene av klimagasser fra petroleumssektoren er ventet å falle noe de nærmeste årene.

Utslipp av klimagasser fra petroleumssektoren

Oppdatert: 08.07.2021

Historiske tall for 1998-2020 og prognoser for 2021-2025

Kilde: Oljedirektoratet

Skriv ut figur Last ned grunnlag Utslipp av klimagasser fra petroleumssektoren Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Høykontrastmodus

Utslipp av klimagasser fra petroleumssektoren – Historiske tall for 1998-2020 og prognoser for 2021-2025

Selskapene som opererer på norsk sokkel ligger langt framme i å bruke løsninger som reduserer og forhindrer utslipp av klimagasser. Dette har resultert i lave utslipp per produserte enhet sammenlignet med tilsvarende virksomheter i andre petroleumsproduserende land.

Energieffektiviseringstiltak, som innføring av energistyringssystemer og installasjon av mer energieffektivt utstyr som kompressorer og pumper, har bidratt til å redusere utslipp fra petroleumsvirksomheten. Kombikraft er et eksempel på en teknologisk løsning der det blir brukt varme fra eksosgassen i turbinene til å produsere damp, som så blir benyttet til å generere elektrisk kraft. Kombikraft øker energieffektiviteten og reduserer utslippene. Kombikraft er installert på feltene Oseberg, Snorre og Eldfisk.

Siden 1996 har det årlig blitt lagret om lag en million tonn CO2 som har blitt skilt ut fra gassen som blir produsert på Sleipner Vest-feltet i Utsiraformasjonen. Siden 2019 har også CO2 fra naturgass produsert på Utgard-feltet blitt skilt ut og lagret i Utsiraformasjonen sammen med CO2 fra Sleipner. På Snøhvit-anlegget på Melkøya har CO2 fra naturgass blitt skilt ut, transportert tilbake til feltet, injisert og lagret i undergrunnen siden 2008. Se egen omtale av CO2-håndtering.

Feltene Johan Sverdrup, Ormen Lange, Snøhvit, Troll A, Gjøa, Goliat, Valhall og Martin Linge drives i dag alle med kraft fra land.  Det vil bli etablert en områdeløsning for kraft fra land til Utsirahøyden senest innen 2022, der feltene Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog skal koble seg på. I tillegg får landanleggene Kårstø, Kollsnes, Melkøya LNG og Nyhamna (inklusive undervannsinretningene på Ormen Lange-feltet) helt eller delvis kraft fra strømnettet. I tillegg har rettighetshaverne på feltene Gullfaks og Snorre besluttet at feltene delvis skal forsynes med kraft fra flytende havvidn. Hywind Tampen er nå under utbygging og planlegges satt i drift i 2022. I dag er mesteparten av norsk gassproduksjon knyttet til disse feltene og anleggene.

CO₂-utslipp fra petroleumsvirksomheten i 2020, fordelt på kilde

Oppdatert: 08.07.2021

Kilde: Oljedirektoratet

Skriv ut tabell Last ned grunnlag CO₂-utslipp fra petroleumsvirksomheten i 2020, fordelt på kilde

CO₂-utslipp fra petroleumsvirksomheten i 2020, fordelt på kilde

Virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

CO2-avgift og klimakvoteplikt er de sentrale sektorovergripende virkemidlene for kostnadseffektive reduksjoner i utslipp av klimagasser. Petroleumsvirksomheten omfattes av begge disse virkemidlene, mens øvrige sektorer i all hovedsak kun står overfor enten kvotepris eller CO2-avgift.

CO2-avgift

Som et av de første landene i verden innførte Norge i 1991 CO2-avgift. Lov om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen fastsetter at selskapene må betale CO2-avgift ved forbrenning av gass, olje og diesel i petroleumsaktiviteter på kontinentalsokkelen og ved utslipp av CO2 eller naturgass. I Revidert nasjonalbudsjett 2021, foreslås avgiftsatsen til 1,27 kroner per standardkubikkmeter gass eller liter olje eller kondensat for 2021. For naturgass som forbrennes tilsvarer dette 543 kroner per tonn CO2. For naturgass som slippes ut til luft er satsen 8,76 kroner per standard kubikkmeter. Regjeringen varslet i Meld. St. 13 Klimaplan for 2021-2030 at samlet CO2-pris på kvotepliktig utslipp fra sektoren vil øke i takt med økningen i avgiften på ikke-kvotepliktige utslipp slik at den samlede CO2-prisen i 2030 er om lag 2 000 kr/tonn målt i faste 2020-kroner.

Kvoteplikt

Klimakvoteloven som trådte i kraft i 2005, knytter Norge til EUs kvotesystem for utslipp av klimagasser. Dette innebærer at norske kvotepliktige virksomheter har kvoteplikt på lik linje med virksomhetene i EU. Systemet er inne i sin fjerde periode som gjelder fram til og med 2030.

EUs kvotesystem setter et tak for hvor store de samlede utslippene skal være. Dette taket reduseres årlig slik at systemet bidrar til at det fastsatte utslippsmålet for systemet nås når den aktuelle kvoteperioden utløper. Kvoter blir auksjonert eller tildelt vederlagsfritt. Sektorer som anses å være utsatt for karbonlekkasje, får tildelt vederlagsfrie kvoter for alle eller deler av sine utslipp. Dette omfatter også deler av de kvotepliktige utslippene fra petroleumssektoren.

De siste årene har CO2-prisen i EUs kvotesystem vært økende, og i 2020 var gjennomsnittsprisen 25 euro eller om lag 255 kroner per tonn CO2. Gjennomsnitssprisen fra 1. januar 2021 til 31. mai 2021 var 42 euro eller i underkant av 430 kroner per tonn CO2.

Summen av CO2-avgift og kvoteplikt innebærer at selskapene på sokkelen står overfor en samlet pris for utslipp av CO2 på om lag 1000 kroner per tonn. Dette er vesentlig høyere enn for de aller fleste andre virksomheter i Norge og mye høyere enn i alle andre land med petroleumsvirksomhet.

Vilkår og tillatelser

For at rettighetshaverne skal kunne bygge ut et funn, må plan for utbygging og drift (PUD) godkjennes av Olje- og energidepartementet. PUD-en inneholder opplysninger om hvordan rettighetshavere vil bygge ut og drifte feltet. Ved alle nye feltutbygginger og større modifikasjoner, skal utbyggingsoperatøren i forbindelse med arbeidet med PUD legge fram en oversikt over energibehov og kostnadene det vil innebære å benytte kraft fra land framfor gassturbiner.

Brenning av gass i fakkel er kun tillatt når det er nødvendig av sikkerhetsgrunner. Tillatelse til slik sikkerhetsfakling gis av Olje- og energidepartementet.

Med hjemmel i forurensningsloven er det krav om utslippstillatelse for utslipp til luft fra petroleumsvirksomhet.

Andre utslipp til luft

Utslipp av NOx

Petroleumsvirksomheten står for i underkant av en tredjedel av samlede norske NOx-utslipp. Utslippene har ligget på omtrent samme nivåer siden begynnelsen av 2000-tallet.

Hva er NOx?

NOx er en fellesbetegnelse for nitrogenoksidene NO og NO2 Miljøeffektene av utslipp av NOx er blant annet skade på fiske- og dyreliv og økosystemer gjennom forsuring av vassdrag og jordsmonn. Vegetasjon og materialer kan også ta skade som følge av at det danner seg bakkenært ozon, og dessuten kan NOx bidra til luftveissykdommer. Studier viser at miljøulempene ved NOx-utslipp varierer betydelig med hvor og når de finner sted, og at ulempene er størst ved utslipp i byene.

Det er nær sammenheng mellom utslipp av CO2 og NOx. Som for CO2, er forbrenning av gass og diesel i turbiner og motorer den største kilden til NOx-utslipp fra innretningene Utslippene er avhengig av både teknologien og hvor mye drivstoff som blir brukt.

Norge er gjennom den reviderte Gøteborg-protokollen forpliktet til å redusere de samlede utslippene av NOx med 23 prosent fra 2020 sammenliknet med utslippene i basisåret 2005. Utslipp av NOx fra petroleumssektoren er direkte regulert gjennom vilkår i godkjenningen av Plan for utbygging og drift og i utslippstillatelser med hjemmel i forurensingsloven.

I 2007 ble det innført avgift på utslipp av NOx for å legge til rette for kostnadseffektive utslippsreduksjoner. For petroleumsvirksomheten omfatter NOx-avgiften utslipp fra større gassturbiner og maskiner samt utslipp fra gassfakling. Det gis avgiftsfritak for enheter som er omfattet av miljøavtalen med staten om NOx-reduserende tiltak (NOx-fondet).

De fleste virksomhetene i petroleumssektoren har valgt å inngå denne avtalen. Dette innebærer at selskapene betalte 16,5 kroner per kilo NOx til fondet i 2021. Til sammenligning betalte øvrige industribedrifter 10,5 kroner per kilo NOx til fondet. NOx-fondets inntekter brukes til å finansiere tiltak som reduserer NOx-utslippene blant bedriftene som deltar i avtalen.

Historiske og antatt framtidige NOx utslipp fra petroleumssektoren i Norge

Oppdatert: 08.07.2021

Historiske tall for 1998-2020 og prognoser for 2021-2025

Kilde: Oljedirektoratet

Skriv ut figur Last ned grunnlag Historiske og antatt framtidige NOx utslipp fra petroleumssektoren i Norge Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Høykontrastmodus

Historiske og antatt framtidige NOx utslipp fra petroleumssektoren i Norge – Historiske tall for 1998-2020 og prognoser for 2021-2025

Utslipp av nmVOC

Petroleumssektoren står for knapt en fjerdedel av de samlede norske utslippene av nmVOC. Utslippene kommer i hovedsak fra lagring og lasting av råolje offshore. Mindre utslipp oppstår også på gassterminalene.

Siden starten av 2000-tallet har utslippene blitt kraftig redusert som følge av investeringer i utstyr for gjenvinning av oljedamp. De totale nmVOC utslippene var i 2019 på 37 700 tonn.

Norge har gjennom tilslutning til Gøteborgprotokollen forpliktet seg til å redusere de samlede utslippene av nmVOC med 40 prosent fra 2020, sammenliknet med utslippene i 2005. Petroleumssektorens utslipp er direkte regulert gjennom krav om bruk av beste tilgjengelige teknologier (BAT) og ved at det er fastsatt spesifikke utslippsgrenser i utslippstillatelsene.

Hva er nmVOC?

NmVOC er en betegnelse på flyktige organiske forbindelser, med unntak av metan, som fordamper fra for eksempel olje. Miljøeffektene av nmVOC er blant annet at det under påvirkning av sollys kan danne seg bakkenært ozon som kan gi skader på helse, vegetasjon og materialer.

NmVOC kan også skade luftveiene ved direkte eksponering, og bidrar indirekte til drivhuseffekten ved at det danner seg CO2 og ozon når nmVOC reagerer med luft i atmosfæren.

Historiske og antatt fremtidige nmVOC-utslipp fra petroleumssektoren i Norge, 1998-2025

Oppdatert: 08.07.2021

Historiske tall for 1998-2020 og prognoser for 2021-2025

Kilde: Oljedirektoratet

Skriv ut figur Last ned grunnlag Historiske og antatt fremtidige nmVOC-utslipp fra petroleumssektoren i Norge, 1998-2025 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Høykontrastmodus

Historiske og antatt fremtidige nmVOC-utslipp fra petroleumssektoren i Norge, 1998-2025 – Historiske tall for 1998-2020 og prognoser for 2021-2025
Oppdatert: 13.08.2021