Arbeidsplasser

De siste årene har antall sysselsatte i olje- og gassnæringen falt som følge av at næringen har effektivisert og tilpasset seg et lavere aktivitetsnivå - nasjonalt og internasjonalt. I 2017 var 170 200 direkte eller indirekte sysselsatte i petroleumssektoren i Norge. Sammenliknet med 2016 viser oppdaterte anslag at dette var en nedgang på omlag 3 000 sysselsatte eller 1,7 prosent.
De siste årene har antall sysselsatte i olje- og gassnæringen falt som følge av at næringen har effektivisert og tilpasset seg et lavere aktivitetsnivå - nasjonalt og internasjonalt. I 2017 var 170 200 direkte eller indirekte sysselsatte i petroleumssektoren i Norge. Sammenliknet med 2016 viser oppdaterte anslag at dette var en nedgang på omlag 3 000 sysselsatte eller 1,7 prosent.
Samlet sysselsetting Direkte sysselsetting Sysselsetting i hele landet

Etter mange år med høy vekst har antall sysselsatte i olje- og gassvirksomheten og relaterte næringer falt siden 2015. Anslagene er derimot usikre. Årsaken er at det er krevende å skille ut timer og årsverk bak petroleumsrelaterte varer og tjenester fra leveranser til andre næringer. Enda mer utfordrende er det å anslå hvor stor sysselsettingseffekt etterspørsel fra petroleumsindustrien har på andre deler av økonomien – såkalt indirekte sysselsetting.

Ulike definisjoner og metodisk tilnærming medfører at det er flere ulike tall på sysselsetting i petroleumsnæringen. Dette kan du lese mer om under.

I 2017 var 170 200 direkte og indirekte sysselsatte i petroleumssektoren i Norge

Direkte og indirekte sysselsetting

Statistisk Sentralbyrå (SSB) anslår at antall direkte og indirekte sysselsatte i petroleumsnæringen var 170 200 i 2017. Dette utgjør om lag 6 prosent av samlet sysselsetting i Norge. Dette er estimert gjennom såkalte kryssløpsberegninger, som SSB beskriver i rapporten Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi. Til sammenligning anslo SSB at antall sysselsatte i 2015 og 2016 var henholdsvis rundt 195 000 og 173 200. Slik begrepene er definert i studien til SSB er det ikke hensiktsmessig å skille mellom direkte og indirekte sysselsetting.

Indirekte sysselsatte har sitt opphav i blant annet etterspørsel av varer og tjenester innenfor varehandel, IKT-tjenester, utleie av arbeidskraft og maskiner, hotell- og restauranttjenester og juridiske og regnskapsmessig tjenesteyting.

En tilsvarende sysselsettingsstudie utført av International Research Institute of Stavanger (IRIS) i 2015, på oppdrag for bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass (NOROG), estimerte at totalt antall sysselsatte i petroleumsrelatert virksomhet - direkte og indirekte - var 330 000 ansatte i 2014. 186 000 var direkte sysselsatte og 144 000 var indirekte sysselsatte. Avviket mellom SSB og IRIS skyldes blant annet at IRIS også inkluderer sysselsatte knyttet til leverandørenes eksportvirksomhet, samt sysselsetting som følge av leverandørenes egne investeringer. IRIS publiserte i mars 2016 oppdaterte tall for direkte sysselsatte i 2015. Studien viser en nedgang på 22 000 direkte ansatte og forklares hovedsakelig med nedbemanning i petroleumsrelatert leverandørindustri.

En tredje studie utført av Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) for Olje- og energidepartementet, viser at det var om lag 111 300 direkte sysselsatte i petroleumssektoren i 2017, hvorav omkring 25 300 i oljeselskap og 86 000 i leverandørbedrifter. Rapporten inkluderer i 1 961 leverandørforetak og 51 olje- og gasselskaper. Sammenlignet med samme studie fra 2012 og 2015 viser den en reduksjon i antall sysselsatte på anslagsvis henholdsvis 42 000 og  34 000. I mellomtiden har derimot antall sysselsatte vokst i perioden 2012-2014, før det falt tilbake etter 2015.

Direkte sysselsetting

Figuren fra SSB viser hvordan antallet direkte sysselsatte i petroleumssektoren i Norge har utviklet seg siden oppstarten på 1970-tallet, basert på tall fra Nasjonalregnskapet. Sysselsatte i bedrifter som kun leverer deler av sin vare- og tjenesteproduksjon til petroleumsnæringene er ikke inkludert i disse tallene. Dette omfatter store deler av leverandørindustrien og forklarer avviket fra overstående sysselsettingstall. Figuren viser at det i 1970 var ingen sysselsatt i olje- og gassvirksomheten, mens antall sysselsatte økte fra 200 til 66 000 mellom 1972 og 2014. Figuren viser også at det for første gang var en klar nedgang i antall sysselsatte mellom 2014 til 2017.

Antall direkte sysselsatte i petroleumssektoren, 1970-2017

Oppdatert: 07.03.2018

Kilde: Statistisk sentralbyrå - nasjonalregnskapet (tabell 18)

Skriv ut figur Last ned grunnlag Antall direkte sysselsatte i petroleumssektoren, 1970-2017 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Antall direkte sysselsatte i petroleumssektoren, 1970-2017

Sysselsetting i hele landet

Utvikling av olje- og gassrelatert næringsvirksomhet har vært en målsetting siden virksomheten startet på norsk kontinentalsokkel. Dette har gjort Norge til verdensledende på mange petroleumsrelaterte områder. Petroleumsvirksomheten har fortsatt sitt hovedsete i Rogaland, men har utviklet seg i takt med at aktiviteten til havs har beveget seg nordover. Sterke kunnskapsmiljø innen petroleumsvirksomhet og internasjonalt konkurransedyktige leverandørbedrifter er også etablert mange andre steder i landet.

Lavere aktivitet og etterspørsel fra petroleumsnæringen, nasjonalt og internasjonalt, har hatt store konsekvenser for leverandørindustrien. Nedbemanning er ett av flere virkemidler for å få ned kostnadene og tilpasse bedriftene til et lavere aktivitetsnivå. Størst utslag i sysselsettingstallene finner vi på Vest- og Sørlandet, hvor en stor andel av verdiskapingen er relatert til olje- og gassindustrien.

Norsk leverandørindustri

Leverandørindustrien bidrar til næringsaktivitet og arbeidsplasser over hele landet. Hovedsetet er fortsatt i Rogaland, hvor et bredt spekter av leverandørbedrifter er etablert. I øvrige deler av landet har leverandørbedriftene typisk etablert seg med basis i lokal spisskompetanse og etterspørsel.

Sørlandet har verdensledende selskaper innen boreteknologi. Oslo og Akershus har veletablerte miljøer innen ingeniørtjenester, profesjonelle tjenester (f.eks. finans og rådgivning) samt en konsentrasjon av seismikkselskaper. Nord-Vestlandet bidrar med en maritim virksomhet som representerer et komplett skipsbygging- og skipsutstyrsnettverk for blant annet avanserte offshorefartøy. I Buskerud, særlig rundt Kongsberg, finner vi ledende miljøer innen subsea-teknologi, automasjon og dynamisk posisjonering. Bergensregionen er senter for vedlikehold av plattformer og subseautstyr, mens Trondheim har et sterkt forsknings- og utdanningsmiljø.

I takt med at aktiviteten til havs har beveget seg nordover, har det utviklet seg kompetansebaser innen en rekke ulike segmenter i de nordligste fylkene, som ingeniørtjenester, konstruksjon og fabrikasjon, vedlikehold og modifikasjon, sikkerhet og beredskap samt operasjonelle tjenester.

Kunnskapsparken Bodø utarbeider "Levert-rapporten" med årlige anslag for petroleumsnæringens betydning for verdiskapning og sysselsetting for de nordligste fylkene (Nordland, Troms og Finnmark). Rapporten viser at 185 nordnorske bedrifter hadde leveranser til petroleumsnæringen i 2017, fordelt på over 1500 årsverk. Til tross for en betydelig omsetningsvekst falt antall utførte årsverk fra de nordnorske leverandørene samlet med ni prosent fra 2016.

Oppdatert: 09.10.2018