Det er produsert olje og gass fra totalt 112 felt på norsk sokkel, siden produksjonen startet i 1971. Ved årsskiftet 2019/2020 var 87 felt i produksjon; 66 i Nordsjøen, 19 i Norskehavet og to i Barentshavet. Produksjonen fra disse feltene var i 2019 på 214,0 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3 o.e.), om lag 19 prosent lavere enn toppåret 2004 og seks prosent lavere enn i 2018.
De nærmeste årene er det ventet at totalproduksjonen på norsk sokkel vil være relativt stabil, ved at produksjonsnedgangen i produserende felt kompenseres av nye felt som kommer i drift. Det ventes at produksjonen vil øke etter 2020 og i 2024 nærme seg rekordåret 2004. Produksjonen av råolje i 2020 blir noe lavere enn antatt, grunnet myndighetenes beslutning om å gjennomføre produksjonskutt på sokkelen. De myndighetsbestemte kuttene blir iverksatt for å bidra til en raskere stabilisering av oljemarkedet.
Forholdet mellom produksjon av gass og væske (salgbar olje, NGL og kondensat) er ventet å synke noe de nærmeste årene. I rekordåret 2004 ble det produsert mest olje mens i 2024 vil gass utgjøre nesten halvparten av produksjonen. På lengre sikt er antallet og størrelsen på nye funn avgjørende for produksjonsnivået.
Historisk og forventet produksjon i Norge, 1970-2024
Oppdatert: 07.10.2020
Kilde: Oljedirektoratet
Skriv ut figur Last ned grunnlag Historisk og forventet produksjon i Norge, 1970-2024 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)
Ved årsskiftet 2019/2020 var 87 felt i produksjon. Mange av de gamle store feltene har fortsatt betydelige gjenværende reserver. Ressursgrunnlaget for eksisterende innretninger øker også ved at små omkringliggende funn blir tilknyttet disse. Aktiviteten på eksisterende felt vil være høy fremover, og disse vil stå for mesteparten av produksjonen de nærmeste årene.
Det er også mulig å øke utvinningen på mange av feltene utover det som er planlagt i dag. Det er i dag om lag 150 prosjekt under vurdering for å øke utvinningen på eksisterende felt. Det er viktig at rettighetshaverne finner lønnsomme måter å øke utvinningen og effektivisere driften på eksisterende felt. Samtidig må eksisterende og nye drivverdige funn knyttes til eksisterende infrastruktur for å utnytte produksjons- og transportkapasiteten i modne områder framover.
Se artikkel om effektiv ressursutnyttelse i modne områder for mer informasjon.
Produksjonshistorikk og prognose fordelt på modenhet av ressursene, 2015-2030
Oppdatert: 07.10.2020
Kilde: Oljedirektoratet (Gass er normalisert til 40 MJ)
Skriv ut figur Last ned grunnlag Produksjonshistorikk og prognose fordelt på modenhet av ressursene, 2015-2030 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)
Med et høyt antall felt i drift og flere nye felt som kommer i produksjon de nærmeste årene, er det ventet at produksjonen fremover vil være relativt stabil på kort sikt. Det ventes at produksjonen vil øke tidlig på 2020-tallet og holde seg relativt høy det neste tiåret.
Se artikkel om produksjonsprognoser for mer detaljert informasjon.
I 2019 startet produksjonen fra Oda, Trestakk, Utgard og ikke minst Johan Sverdrup. Så langt i 2020 har to felt startet produksjonen, Skogul i Nordsjøen og Ærfugl i Norskehavet. Ved årsskiftet 2019/2020 var det 13 pågående feltutbygginger på norsk sokkel; åtte i Nordsjøen, fire i Norskehavet og en i Barentshavet.
Videre var det ved årsskiftet om lag 95 funn som blir, eller kan bli, vurdert bygget ut. De fleste av disse er små, og vil bygges ut som satellitt-felt til eksisterende felt. Selvstendige utbyggingsløsninger planlegges for de største funnene, men også flere mindre funn kan etablere ny infrastruktur gjennom samordnede utbyggingsløsninger.
I 2019 godkjente myndighetene fem planer for utbygging og drift (PUD). Så langt i 2020 har myndighetene godkjent to planer for utbygging og drift.
Tabellen under viser estimerte reserver i felt som er under utbygging. Merk at tabellen oppdateres kontinuerlig.
Reserver i felt under utbygging
Måleenheten er i millioner Sm³ o.e.
Kilde: Oljedirektoratet
Skriv ut tabell Last ned grunnlag Reserver i felt under utbygging
Da Johan Sverdrup ble påvist i 2010, var dette det største funnet gjort på norsk sokkel på 30 år. Johan Sverdrup er om lag 200 kvadratkilometer i geografisk utstrekning, noe som er omtrent halvparten av størrelsen på Oslo by. Funnet ble gjort i et område hvor det har vært jevnlig leting siden midten av 1960-tallet. Tidligere boringer har bommet på strukturen med bare få meter. Dette viser at det fremdeles kan være store uoppdagede ressurser i modne områder på norsk sokkel.
Feltet skal bygges ut i flere trinn. Utbygging av første trinn ble godkjent av myndighetene i 2015. Ni år etter feltet ble påvist, startet produksjonen fra første trinn i oktober 2019. Utbyggingsplan for andre byggetrinn ble godkjent i mai 2019 og produksjonsstart er planlagt i 2022.
Ifølge operatøren var investeringskostnadene for første byggetrinn rundt 83 milliarder kroner. Dette innebar en balansepris på under 20 USD per fat. Johan Sverdrup-feltet ligger på Utsirahøgda, sammen med feltene Ivar Aasen, Gina Krog og Edvard Grieg. En felles områdeløsning med kraftforsyning fra land skal etableres for alle disse feltene. Den skal være på plass senest i 2022.
Investeringene for andre byggetrinn, inkludert områdeløsningen, er om lag 43 milliarder kroner. De totale reservene fra hele feltet er om lag 430 millioner Sm³ o.e. hvorav om lag 94 millioner Sm3 o.e. er knyttet til andre byggetrinn. Johan Sverdrup er nå det tredje største oljefeltet på norsk sokkel og produksjonen er ventet å vare i 50 år. Det er ventet at produksjonen vil være på sitt høyeste nivå midt på 2020-tallet, og kan da stå for over 30 prosent av norsk oljeproduksjon.
Investeringene økte i 2019 til rundt 150 milliarder kroner og forventes å ligge på samme nivå i 2020. For perioden 2021-2024 ventes investeringene å bli noe lavere. De midlertidige skatteendringene vedtatt av Stortinget i juni 2020 vil være et viktig bidrag for å unngå et betydelig fall i investeringene som følge av covid-19 og den krevende situasjonen i næringen. Mange pågående prosjekt, både nye feltutbygginger og på felt i drift, bidrar likevel til et relativt stabilt aktivitetsnivå de nærmeste årene.
Se artikkel om investeringer for mer detaljert informasjon.
Det vil være et høyt aktivitetsnivå i næringen de nærmeste årene, og petroleumsvirksomheten vil også i overskuelig framtid være Norges største og viktigste næring. På felt i drift vil nye prosjekt i tillegg til boring av utvinningsbrønner gi et relativt høyt aktivitetsnivå. I tillegg til aktiviteten på eksisterende felt, er en rekke nye felt under utbygging og nye kan bli besluttet.
Som en følge av lavere oljepris forventes leteaktiviteten å bli redusert sammenlignet med nivået de siste par årene. Samtidig vil det fortsatt bli boret mange nye brønner. For å sikre jevn aktivitet på lang sikt er en avhengig av at det jevnlig gjøres nye, drivverdige funn. Dette krever at leteaktiviteten opprettholdes på sikt.