Det er produsert olje og gass fra totalt 106 felt på norsk sokkel, siden produksjonen startet i 1971. Ved årsskiftet 2018/2019 var 83 felt i produksjon; 63 i Nordsjøen, 18 i Norskehavet og to i Barentshavet. Produksjonen fra disse feltene var i 2018 på 226,7 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3 o.e.), om lag 14 prosent lavere enn toppåret 2004 og fire prosent lavere enn i 2017.
Det som produseres (brønnstrømmen) fra reservoaret består av olje, gass og vann i ulike blandinger. For å få produkter som kan selges, må det som produseres fra reservoarene skilles og behandles. Produksjonen fra ulike reservoar varierer fra olje med lite gassinnhold til nesten tørr gass (metan med kun små mengder andre gasser).
Råolje er en flytende blanding av ulike typer av hydrokarboner. Sammensetningen varierer fra felt til felt, og kvaliteten på oljen, inkludert hvor lett- eller tungtflytende den er, bestemmes av sammensetningen av hydrokarboner sammen med innehold av andre stoffer, som for eksempel voks og svovel.
Rikgass, eller rå naturgass, er en blanding av forskjellige gasser. Etter at den er blitt skilt fra olje der det er aktuelt, blir rikgass behandlet i prosesseringsanlegg som skiller ut tørrgass- og våtgasskomponenter. Tørrgass blir ofte omtalt som naturgass, og består hovedsakelig av metan, men inneholder også litt etan.
Våtgass, eller NGL (Natural Gas Liquids), består av en blanding av tyngre gasser (etan, propan, butaner og nafta). I tillegg kommer tyngre kondensater som kan klassifiseres som eget produkt. Nafta og kondensat er flytende ved romtemperatur, mens de lettere våtgasskomponentene kan gjøres flytende enten ved nedkjøling eller trykksetting.
Ikke all gass som produseres blir solgt. En del av gassen benyttes også til å generere kraft til å drive feltene og litt blir brent i fakkel for sikkerhetsformål. På noen felter blir gass også reinjisert i reservoaret. Reinjisering brukes som oftest ved produksjon av olje for å opprettholde reservoartrykket og fortrenge oljen. Dette gir effektiv utvinning av olje, samtidig som gassen lagres for en eventuell senere utvinning.
Definisjoner av naturgass
De nærmeste årene er det ventet at produksjonen på norsk sokkel vil være relativt stabil, ved at produksjonsnedgangen i produserende felt kompenseres av nye felt som kommer i drift. Det ventes at produksjonen vil øke etter 2020 og i 2023 nærme seg den i rekordåret 2004. Forholdet mellom produksjon av gass og væske (salgbar olje, NGL og kondensat) er ventet å holde seg noenlunde jevnt de nærmeste årene. I rekordåret 2004 ble det produsert mest olje mens i 2023 vil gass utgjøre om lag halvparten av produksjonen. På lengre sikt er antallet og størrelsen på nye funn avgjørende for produksjonsnivået.
Historisk og forventet produksjon i Norge, 1970-2023
Oppdatert: 18.02.2019
Kilde: Oljedirektoratet
Skriv ut figur Last ned grunnlag Historisk og forventet produksjon i Norge, 1970-2023 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)
Ved årsskiftet 2018/2019 var 83 felt i produksjon. Mange av de gamle store feltene har fortsatt betydelige gjenværende reserver. Ressursgrunnlaget for eksisterende innretninger øker også ved at små omkringliggende funn blir tilknyttet disse. Aktiviteten på eksisterende felt vil være høy fremover, og disse vil stå for mesteparten av produksjonen de nærmeste årene.
Det er også mulig å øke utvinningen på mange av feltene utover det som er planlagt i dag. Det er i dag om lag 150 prosjekt under vurdering for å øke utvinningen på eksisterende felt. Det er viktig at rettighetshaverne finner lønnsomme måter å øke utvinningen og effektivisere driften på eksisterende felt. Samtidig må eksisterende og nye drivverdige funn knyttes til eksisterende infrastruktur for å utnytte produksjons- og transportkapasiteten i modne områder framover.
Se artikkel om effektiv ressursutnyttelse i modne områder for mer informasjon.
Produksjonshistorikk og prognose fordelt på modenhet av ressursene, 2010-2030
Oppdatert: 18.02.2019
Kilde: Oljedirektoratet (Gass er oppgitt i 40 MJ)
Skriv ut figur Last ned grunnlag Produksjonshistorikk og prognose fordelt på modenhet av ressursene, 2010-2030 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)
Med et høyt antall felt i drift og flere nye felt som kommer i produksjon de nærmeste årene, er det ventet at produksjonen fremover vil være relativt stabil på kort sikt. Det ventes at produksjonen vil øke tidlig på 2020-tallet og holde seg relativt høy det neste tiåret.
Se artikkel om olje- og gassproduksjon på norsk sokkel for mer detaljert informasjon.
I 2018 startet produksjonen fra Aasta Hansteen. Ved årsskiftet var det 14 pågående feltutbygginger på norsk sokkel; åtte i Nordsjøen, fem i Norskehavet og en i Barentshavet.
Videre var det ved årsskiftet om lag 85 funn som blir, eller kan bli, vurdert bygget ut. De fleste av disse er små, og vil bygges ut som satellitt-felt til eksisterende felt. Selvstendige utbyggingsløsninger planlegges for de største funnene, men også flere mindre funn kan etablere ny infrastruktur gjennom samordnede utbyggingsløsninger.
I 2018 godkjente myndighetene ni planer for utbygging og drift (PUD).
Tabellen under viser estimerte reserver i felt som er under utbygging.
Reserver i felt under utbygging
Måleenheten er i millioner Sm³ o.e.
Kilde: Oljedirektoratet
Skriv ut tabell Last ned grunnlag Reserver i felt under utbygging
Johan Sverdrup-feltet
Det største enkeltprosjektet under utbygging på norsk sokkel er Johan Sverdrup, som ligger på Utsirahøgda i Nordsjøen. Dette er det tredje største oljefunnet som er gjort på norsk sokkel. Det er ventet at Johan Sverdrup-feltet vil stå for over 30 prosent av norsk oljeproduksjon midt på 2020-tallet.
Da Johan Sverdrup ble påvist i 2010, var dette det største funnet gjort på norsk sokkel på 30 år. Johan Sverdrup er om lag 200 kvadratkilometer i geografisk utstrekning, noe som er omtrent halvparten av størrelsen på Oslo by. Funnet ble gjort i et område hvor det har vært jevnlig leting siden midten av 1960-tallet. Tidligere boringer har bommet på strukturen med bare få meter. Dette viser at det fremdeles kan være store uoppdagede ressurser i modne områder på norsk sokkel.
Feltet skal bygges ut i flere trinn. Utbygging av første trinn ble godkjent av myndighetene i 2015; PUD for andre byggetrinn ble levert i august 2018.
Investeringskostnadene for første byggetrinn er rundt 98 milliarder kroner. Dette innebærer en balansepris på under 20 USD per fat. Johan Sverdrup-feltet ligger på Utsirahøgda, sammen med feltene Ivar Aasen, Gina Krog og Edvard Grieg. En felles områdeløsning med kraftforsyning fra land skal etableres for alle disse feltene. Den skal være på plass senest i 2022. Investeringene for andre byggetrinn, inkludert områdeløsningen, er om lag 42 milliarder kroner. De totale reservene fra hele feltet er om lag 425 millioner Sm³ o.e. hvorav om lag 94 millioner Sm3 o.e. er knyttet til andre byggetrinn. Produksjonsstart for Johan Sverdrup byggetrinn 1 er planlagt i 2019 og for byggetrinn 2 i 2022. Johan Sverdrup er nå det tredje største oljefeltet på norsk sokkel og produksjonen er ventet å vare i 50 år. Det er ventet at produksjonen vil være på sitt høyeste nivå midt på 2020-tallet, og kan da stå for over 30 prosent av norsk oljeproduksjon.
Funnet av blant annet Johan Sverdrup viser at modne områder på norsk sokkel kan inneholde store, uoppdagede ressurser, med høy økonomisk verdi. Dette har bidratt til at interessen for konsesjonsrundene i modne områder, "tildeling i forhåndsdefinerte områder" (TFO), er høy. I TFO 2017 ble det levert rekordmange søknader, og interessen var omtrent like stor for TFO 2018.
Investeringene flatet ut i 2018, og ventes å øke i 2019 til i overkant av 140 milliarder kroner i 2019 (ekskl. leting). Etter 2019 ventes en nedgang i investeringene til et nivå på 110-115 milliarder kroner i 2022-23. Mange pågående prosjekt, både nye feltutbygginger og på felt i drift, bidrar til et relativt stabilt aktivitetsnivå de nærmeste årene.
Se artikkel om investeringer for mer detaljert informasjon.
Petroleumsnæringen vil i de nærmeste årene være preget av høy aktivitet. På felt i drift vil nye prosjekt i tillegg til omfattende boring av utvinningsbrønner gi et høyt aktivitetsnivå. I tillegg til aktiviteten på eksisterende felt, er en rekke nye felt under utbygging og nye ventes å bli besluttet.
Samtidig blir det en betydelig letevirksomhet i nye, interessante områder. For å sikre jevn aktivitet på lang sikt er en avhengig av at det jevnlig gjøres nye, drivverdige funn. Dette krever at leteaktiviteten opprettholdes.
Petroleumsvirksomheten vil også i overskuelig framtid være Norges største og viktigste næring.