Aktivitetsnivå på feltene

Aktivitetsnivået på sokkelen har vært høyt de siste årene. Mange nye felt har blitt godkjent for utbygging og flere pågående feltutbygginger er i sluttfasen eller er satt i produksjon. Samtidig er det gjort store investeringer på felt i drift for å øke utvinningen. I 2023 ble det produsert 233 millioner Sm³ o.e. Ved årsskiftet var det 92 felt i produksjon.
Aktivitetsnivået på sokkelen har vært høyt de siste årene. Mange nye felt har blitt godkjent for utbygging og flere pågående feltutbygginger er i sluttfasen eller er satt i produksjon. Samtidig er det gjort store investeringer på felt i drift for å øke utvinningen. I 2023 ble det produsert 233 millioner Sm³ o.e. Ved årsskiftet var det 92 felt i produksjon.
Produksjon Feltutbygginger Johan Sverdrup Investeringer Utsikter

Siden produksjonen startet på norsk sokkel i 1971 har det blitt produsert olje og gass fra totalt 123 felt på norsk sokkel. Ved årsskiftet 2023/2024 var 92 felt i produksjon; 67 felt i Nordsjøen, 23 i Norskehavet og to i Barentshavet. Produksjonen fra disse feltene var i 2023 på 233 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3 o.e.), om lag 12 prosent lavere enn toppåret 2004, men på samme nivå som i 2022.

Produksjon

De nærmeste årene er det ventet at totalproduksjonen på norsk sokkel vil være relativt stabil fordi produksjonsnedgangen i aldrende produserende felt ventes å være på samme nivå som produksjonen fra nye felt som kommer i drift. På lengre sikt vil antall og størrelse på nye funn være avgjørende for produksjonsnivået.

I dag står gass for om lag halvparten av totalproduksjonen, og det ventes at dette vil vedvare i flere år. Til sammenligning var gassandelen i norsk produksjon om lag 30 prosent i rekordåret 2004.

Historisk og forventet produksjon i Norge, 1970-2028

Oppdatert: 20.02.2024

Kilde: Sokkeldirektoratet

Skriv ut figur Last ned grunnlag Historisk og forventet produksjon i Norge, 1970-2028 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Høykontrastmodus

Historisk og forventet produksjon i Norge, 1970-2028
På lengre sikt er antall og størrelse på nye funn avgjørende for produksjonsnivået

Mange av de eldre, store feltene har fortsatt betydelige gjenværende reserver. Aktiviteten på eksisterende felt vil være høy fremover, og disse feltene vil stå for mesteparten av produksjonen de nærmeste årene. Ressursgrunnlaget for eksisterende innretninger øker også ved at mindre omkringliggende funn blir tilknyttet slike felt.

Det er mulig å øke utvinningen på mange av feltene utover det som er planlagt i dag. Rettighetshavergruppene på norsk sokkel arbeider kontinuerlig med nye prosjekter for å øke utvinningen fra eksisterende felt. Det er viktig at rettighetshaverne finner lønnsomme måter å øke utvinningen på og effektiviserer driften på eksisterende felt. Samtidig må eksisterende og nye, drivverdige funn knyttes til eksisterende infrastruktur for å utnytte produksjons- og transportkapasiteten i modne områder framover.

Se artikkel om effektiv ressursutnyttelse i modne områder for mer informasjon.

Produksjonshistorikk og prognose fordelt på modenhet av ressursene, 2019-2033

Oppdatert: 20.02.2024

Kilde: Sokkeldirektoratet (Gass er normalisert til 40 MJ)

Skriv ut figur Last ned grunnlag Produksjonshistorikk og prognose fordelt på modenhet av ressursene, 2019-2033 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Høykontrastmodus

Produksjonshistorikk og prognose fordelt på modenhet av ressursene, 2019-2033

Det er et høyt antall felt i drift på norsk sokkel og flere nye felt kommer i produksjon de nærmeste årene. Dermed ventes produksjonen å holde seg relativt høy det neste tiåret.

Se artikkel om produksjonsprognoser for mer detaljert informasjon.

Foto: Energidepartementet

Feltutbygginger og utbyggingsprosjekter

I 2023 har fire nye felt startet produksjonen; Fenja og Bauge i Norskehavet, samt Tommeliten A og Breidablikk i Nordsjøen. Videre ble utbyggingsprosjektene Frosk (som en del av Bøylafeltet), Kobra East og Gekko (som en del av Alvheimfeltet) og Blåbjørn (som en del av Åsgardfeltet) ferdigstilt. I tillegg ble Hywind Tampen, Norges første flytende havvindpark, ferdigstilt og satt i full drift i 2023. Det er den første vindparken som forsyner olje- og gassinstallasjoner med strøm og er koblet opp mot Gullfaks- og Snorrefeltene.

Ved årsskiftet var det om lag 80 funn som blir, eller kan bli, vurdert bygget ut. For de fleste av funnene i porteføljen er tilknytning mot eksisterende infrastruktur den mest sannsynlige utbyggingsløsningen. Selvstendige utbyggingsløsninger planlegges for de største funnene, men også flere mindre funn kan etablere ny infrastruktur gjennom samordnede utbyggingsløsninger.

I 2023 har myndighetene godkjent rekordmange nye utbyggingsprosjekter. De største av disse prosjektene er Yggdrasil (Munin, Hugin og Fulla) og Valhall/Fenris. I 2023 har myndighetene videre godkjent plan for utbygging og drift av Halten Øst, Tyrving, Irpa, Verdande, Symra, Ørn, Idun Nord, Alve Nord og Berling. Det ble også godkjent endret plan for utbygging og drift av Snøhvit Future, Maria fase 2, Draugen og Njord.

Tabellen under viser estimerte reserver i felt som er under utbygging. Merk at tabellen oppdateres kontinuerlig.

Reserver i felt under utbygging

Måleenheten er i millioner Sm³ o.e.

Kilde: Sokkeldirektoratet

Skriv ut tabell Last ned grunnlag Reserver i felt under utbygging

Reserver i felt under utbygging – Måleenheten er i millioner Sm³ o.e.

Ved utgangen av 2023 pågikk 27 utbyggingsprosjekter på norsk sokkel. Av disse er 15 nye feltutbygginger, mens 12 er endringer i eksisterende felt (bl.a. knyttet til økt utvinning, endring av kraftforsyning eller utbygging av tilleggsressurser til eksisterende felt). Det interaktive kartet under viser pågående feltutbygginger og utbyggingsprosjekter. Investeringsanslagene er estimat ved PUD oppgitt i 2022-kroner. Merk at kartet ikke oppdateres kontinuerlig og geografisk plassering på dette kartet er upresis.

interactive-figure Created with Sketch.
Bruk to fingre for å dra
Johan Sverdrup-feltet

Johan Sverdrup er det tredje største olje- og gassfeltet i Nordsjøen, og ligger 140 kilometer vest for Stavanger. Feltet ble påvist i 2010 og var det største funnet som er gjort på norsk sokkel på 30 år.

Feltet er bygget ut i to trinn. Utbygging av første trinn ble godkjent av myndighetene i 2015. Ni år etter at feltet ble påvist startet produksjonen fra første trinn, i oktober 2019. Utbyggingsløsningen for første byggetrinn av Johan Sverdrup er et feltsenter med fire innretninger; boligkvarter, prosess-, bore- og stigerørsinnretninger. Utbyggingsplan for andre byggetrinn ble godkjent i mai 2019 og produksjonen startet i desember 2022. Utbyggingsløsning for andre byggetrinn inkluderer en prosessinnretning og fem havbunnsrammer i tillegg til modifikasjoner på stigerørsinnretningen.

Johan Sverdrup drives med kraft fra land sammen med andre felt på Utsirahøyden. Kraft fra land bidrar til at oljeproduksjonen foregår med lave utslipp til luft. Ifølge operatøren har ett fat olje produsert på Sverdrup det første året sluppet ut 0,17 kilo CO2  – nesten 100 ganger lavere CO2-utslipp enn det globale gjennomsnittet.

 

Johan Sverdrup-feltet står for om lag 40 prosent av norsk oljeproduksjon

Investeringer

Investeringene i petroleumssektoren var i 2023 nesten 160 milliarder kroner. Mange pågående prosjekt, både nye feltutbygginger og på felt i drift, bidrar til et økende aktivitetsnivå i 2024.

Se artikkel om investeringer for mer detaljert informasjon.

Johan Sverdrup-feltet
Foto: Lizette Bertelsen/Jonny Engelsvoll / Equinor

Utsikter for aktiviteten på norsk sokkel

Det vil være et høyt aktivitetsnivå i næringen de nærmeste årene. Petroleumsvirksomheten vil også i overskuelig framtid være Norges største og viktigste næring. På felt i drift vil nye prosjekt, i tillegg til boring av utvinningsbrønner, gi et relativt høyt aktivitetsnivå. I tillegg til aktiviteten på eksisterende felt er en rekke nye felt under utbygging og nye prosjekter kan bli besluttet.

Det forventes en betydelig leteaktivitet de nærmeste årene. Samtidig vil det fortsatt bli boret mange nye utvinningsbrønner. For å sikre jevn aktivitet på lang sikt er en avhengig av at det jevnlig gjøres nye, drivverdige funn. Dette krever at leteaktiviteten opprettholdes på sikt.

Oppdatert: 20.02.2024