Siden produksjonen startet på norsk sokkel i 1971 har det blitt produsert olje og gass fra totalt 125 felt på norsk sokkel. Ved årsskiftet 2024/2025 var 94 felt i produksjon; 69 felt i Nordsjøen, 23 i Norskehavet og to i Barentshavet. Produksjonen fra disse feltene var i 2024 på 240,6 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3 o.e.), om lag ni prosent lavere enn toppåret 2004. Dette er det høyeste produksjonstallet siden 2008.
De nærmeste årene er det ventet at totalproduksjonen på norsk sokkel vil være relativt stabil fordi produksjonsnedgangen i aldrende produserende felt ventes å være på samme nivå som produksjonen fra nye felt som kommer i drift. På lengre sikt vil antall og størrelse på nye funn være avgjørende for produksjonsnivået.
I dag står gass for over halvparten av totalproduksjonen, og det ventes at dette vil vedvare i flere år. Til sammenligning var gassandelen i norsk produksjon om lag 30 prosent i rekordåret 2004.
Historisk og forventet produksjon i Norge, 1970-2029
Oppdatert: 16.05.2025
Kilde: Sokkeldirektoratet
Skriv ut figur Last ned grunnlag Historisk og forventet produksjon i Norge, 1970-2029 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)
Høykontrastmodus
Mange av de eldre, store feltene har fortsatt betydelige gjenværende reserver. Aktiviteten på eksisterende felt vil være høy fremover, og disse feltene vil stå for mesteparten av produksjonen de nærmeste årene. Ressursgrunnlaget for eksisterende innretninger øker også ved at mindre omkringliggende funn blir tilknyttet slike felt.
Det er mulig å øke utvinningen på mange av feltene utover det som er planlagt i dag. Rettighetshavergruppene på norsk sokkel arbeider kontinuerlig med nye prosjekter for å øke utvinningen fra eksisterende felt. Det er viktig at rettighetshaverne finner lønnsomme måter å øke utvinningen på og effektiviserer driften på eksisterende felt. Samtidig må eksisterende og nye, drivverdige funn knyttes til eksisterende infrastruktur for å utnytte produksjons- og transportkapasiteten i modne områder framover.
Se artikkel om effektiv ressursutnyttelse i modne områder for mer informasjon.
Produksjonshistorikk og prognose fordelt på modenhet av ressursene, 2019-2034
Oppdatert: 16.05.2025
Kilde: Sokkeldirektoratet (Gass er normalisert til 40 MJ)
Skriv ut figur Last ned grunnlag Produksjonshistorikk og prognose fordelt på modenhet av ressursene, 2019-2034 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)
Høykontrastmodus
Det er et høyt antall felt i drift på norsk sokkel og flere nye felt kommer i produksjon de nærmeste årene. Dermed ventes produksjonen å holde seg relativt høy det neste tiåret.
Se artikkel om produksjonsprognoser for mer detaljert informasjon.
I 2024 har to nye felt startet produksjonen; Tyrving og Hanz i Nordsjøen. Videre ble utbyggingsprosjektene Eldfisk Nord (som en del av Eldfiskfeltet) og Kristin Sør (som en del av Kristinfeltet) satt i produksjon. I tillegg har kraftforsyningsprosjekter på Troll og Sleipner kommet i drift.
Ved årsskiftet var det 78 funn som blir, eller kan bli, vurdert bygget ut. For de fleste av funnene i porteføljen er tilknytning mot eksisterende infrastruktur den mest sannsynlige utbyggingsløsningen. Selvstendige utbyggingsløsninger planlegges for de største funnene, men også flere mindre funn kan etablere ny infrastruktur gjennom samordnede utbyggingsløsninger.
I 2024 har myndighetene godkjent plan for utbygging og drift (PUD) for Eirin og Bestla.
Tabellen under viser estimerte reserver i felt som er under utbygging. Merk at tabellen oppdateres kontinuerlig.
Reserver i felt under utbygging
Måleenheten er i millioner Sm³ o.e.
Kilde: Sokkeldirektoratet
Skriv ut tabell Last ned grunnlag Reserver i felt under utbygging
Ved utgangen av 2024 pågikk 23 utbyggingsprosjekter på norsk sokkel. Av disse er 17 nye feltutbygginger, mens 6 er endringer i eksisterende felt (bl.a. knyttet til økt utvinning, endring av kraftforsyning eller utbygging av tilleggsressurser til eksisterende felt). Det interaktive kartet under viser pågående feltutbygginger og utbyggingsprosjekter. Investeringsanslagene er estimat ved PUD oppgitt i 2022-kroner. Merk at kartet ikke oppdateres kontinuerlig og geografisk plassering på dette kartet er upresis.
Johan Sverdrup er det tredje største oljefeltet i Nordsjøen, og ligger 140 kilometer vest for Stavanger. Feltet ble påvist i 2010 og var det største funnet som er gjort på norsk sokkel på 30 år.
Johan Sverdrup er bygget ut i to trinn og rettighetshaverne arbeider med en fase 3 av prosjektet. Utbygging av første trinn ble godkjent av myndighetene i 2015. Ni år etter at feltet ble påvist startet produksjonen fra første trinn, i oktober 2019. Utbyggingsløsningen for første byggetrinn av Johan Sverdrup er et feltsenter med fire innretninger; boligkvarter, prosess-, bore- og stigerørsinnretninger. Utbyggingsplan for andre byggetrinn ble godkjent i mai 2019 og produksjonen startet i desember 2022. Utbyggingsløsning for andre byggetrinn inkluderer en prosessinnretning og fem havbunnsrammer i tillegg til modifikasjoner på stigerørsinnretningen.
Johan Sverdrup drives med kraft fra land sammen med andre felt på Utsirahøyden. Kraft fra land bidrar til at oljeproduksjonen foregår med lave utslipp til luft. Ifølge operatøren har ett fat olje produsert på Sverdrup det første året sluppet ut 0,17 kilo CO2 – nesten 100 ganger lavere CO2-utslipp enn det globale gjennomsnittet.
Investeringene i petroleumssektoren var i 2024 om lag 225 milliarder 2025-kroner. Mange pågående prosjekt, både nye feltutbygginger og på felt i drift, bidrar til et økende aktivitetsnivå i 2025.
Se artikkel om investeringer for mer detaljert informasjon.
Foto: Lizette Bertelsen/Jonny Engelsvoll / Equinor
Det vil være et høyt aktivitetsnivå i næringen de nærmeste årene. Petroleumsvirksomheten vil også i overskuelig framtid være Norges største og viktigste næring. På felt i drift vil nye prosjekt, i tillegg til boring av utvinningsbrønner, gi et relativt høyt aktivitetsnivå. I tillegg til aktiviteten på eksisterende felt er en rekke nye felt under utbygging og nye prosjekter kan bli besluttet.
Det forventes en betydelig leteaktivitet de nærmeste årene. Samtidig vil det fortsatt bli boret mange nye utvinningsbrønner. For å sikre jevn aktivitet på lang sikt er en avhengig av at det jevnlig gjøres nye, drivverdige funn. Dette krever at leteaktiviteten opprettholdes på sikt.