Aktivitetsnivå på feltene

Aktivitetsnivået på sokkelen har de siste årene vært svært høyt. Mange nye funn er besluttet bygget ut, og mange pågående feltutbygginger er i sluttfasen eller er allerede satt i produksjon. Samtidig har det vært gjort store investeringer på felt i drift for å øke utvinningen. Ved årsskiftet var det 83 felt i produksjon som tilsammen produserte 226,7 millioner Sm³ o.e. i 2018.
Aktivitetsnivået på sokkelen har de siste årene vært svært høyt. Mange nye funn er besluttet bygget ut, og mange pågående feltutbygginger er i sluttfasen eller er allerede satt i produksjon. Samtidig har det vært gjort store investeringer på felt i drift for å øke utvinningen. Ved årsskiftet var det 83 felt i produksjon som tilsammen produserte 226,7 millioner Sm³ o.e. i 2018.
Produksjon Feltutbygginger Johan Sverdrup Investeringer Utsikter

Det er produsert olje og gass fra totalt 106 felt på norsk sokkel, siden produksjonen startet i 1971. Ved årsskiftet 2018/2019 var 83 felt i produksjon; 63 i Nordsjøen, 18 i Norskehavet og to i Barentshavet. Produksjonen fra disse feltene var i 2018 på 226,7 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3 o.e.), om lag 14 prosent lavere enn toppåret 2004 og fire prosent lavere enn i 2017.

Produksjon

De nærmeste årene er det ventet at produksjonen på norsk sokkel vil være relativt stabil, ved at produksjonsnedgangen i produserende felt kompenseres av nye felt som kommer i drift. Det ventes at produksjonen vil øke etter 2020 og i 2023 nærme seg den i rekordåret 2004. Forholdet mellom produksjon av gass og væske (salgbar olje, NGL og kondensat) er ventet å holde seg noenlunde jevnt de nærmeste årene. I rekordåret 2004 ble det produsert mest olje mens i 2023 vil gass utgjøre om lag halvparten av produksjonen. På lengre sikt er antallet og størrelsen på nye funn avgjørende for produksjonsnivået.

Historisk og forventet produksjon i Norge, 1970-2023

Oppdatert: 07.10.2019

Kilde: Oljedirektoratet

Skriv ut figur Last ned grunnlag Historisk og forventet produksjon i Norge, 1970-2023 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Historisk og forventet produksjon i Norge, 1970-2023
På lengre sikt er antallet og størrelsen på nye funn avgjørende for produksjonsnivået

Ved årsskiftet 2018/2019 var 83 felt i produksjon. Mange av de gamle store feltene har fortsatt betydelige gjenværende reserver. Ressursgrunnlaget for eksisterende innretninger øker også ved at små omkringliggende funn blir tilknyttet disse. Aktiviteten på eksisterende felt vil være høy fremover, og disse vil stå for mesteparten av produksjonen de nærmeste årene.

Det er også mulig å øke utvinningen på mange av feltene utover det som er planlagt i dag. Det er i dag om lag 150 prosjekt under vurdering for å øke utvinningen på eksisterende felt. Det er viktig at rettighetshaverne finner lønnsomme måter å øke utvinningen og effektivisere driften på eksisterende felt. Samtidig må eksisterende og nye drivverdige funn knyttes til eksisterende infrastruktur for å utnytte produksjons- og transportkapasiteten i modne områder framover.

Se artikkel om effektiv ressursutnyttelse i modne områder for mer informasjon.

Produksjonshistorikk og prognose fordelt på modenhet av ressursene, 2010-2030

Oppdatert: 07.10.2019

Kilde: Oljedirektoratet (Gass er oppgitt i 40 MJ)

Skriv ut figur Last ned grunnlag Produksjonshistorikk og prognose fordelt på modenhet av ressursene, 2010-2030 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Produksjonshistorikk og prognose fordelt på modenhet av ressursene, 2010-2030

Med et høyt antall felt i drift og flere nye felt som kommer i produksjon de nærmeste årene, er det ventet at produksjonen fremover vil være relativt stabil på kort sikt. Det ventes at produksjonen vil øke tidlig på 2020-tallet og holde seg relativt høy det neste tiåret.

Se artikkel om produksjonsprognoser for mer detaljert informasjon.

Foto: Olje- og energidepartementet

Pågående feltutbygginger

I 2018 startet produksjonen fra Aasta Hansteen. Ved årsskiftet var det 14 pågående feltutbygginger på norsk sokkel; åtte i Nordsjøen, fem i Norskehavet og en i Barentshavet.

Videre var det ved årsskiftet om lag 85 funn som blir, eller kan bli, vurdert bygget ut. De fleste av disse er små, og vil bygges ut som satellitt-felt til eksisterende felt. Selvstendige utbyggingsløsninger planlegges for de største funnene, men også flere mindre funn kan etablere ny infrastruktur gjennom samordnede utbyggingsløsninger.

De siste årene har det vært høy aktivitet på norsk sokkel

I 2018 godkjente myndighetene ni planer for utbygging og drift (PUD).

Tabellen under viser estimerte reserver i felt som er under utbygging.

Goliat ankommer Hammerfest

Kilde: Eni Norge

Goliat ankommer Hammerfest | Kilde: Eni Norge

Johan Sverdrup-feltet

Det største enkeltprosjektet under utbygging på norsk sokkel er Johan Sverdrup, som ligger på Utsirahøgda i Nordsjøen. Dette er det tredje største oljefunnet som er gjort på norsk sokkel. Det er ventet at Johan Sverdrup-feltet vil stå for om lag 30 prosent av norsk oljeproduksjon midt på 2020-tallet.

 

Johan Sverdrup-feltet

Da Johan Sverdrup ble påvist i 2010, var dette det største funnet gjort på norsk sokkel på 30 år. Johan Sverdrup er om lag 200 kvadratkilometer i geografisk utstrekning, noe som er omtrent halvparten av størrelsen på Oslo by. Funnet ble gjort i et område hvor det har vært jevnlig leting siden midten av 1960-tallet. Tidligere boringer har bommet på strukturen med bare få meter. Dette viser at det fremdeles kan være store uoppdagede ressurser i modne områder på norsk sokkel.

Feltet skal bygges ut i flere trinn. Utbygging av første trinn ble godkjent av myndighetene i 2015. Ni år etter feltet ble påvist, startet produksjonen fra første trinn i oktober 2019. Utbyggingsplan for andre byggetrinn ble godkjent i mai 2019 og produksjonsstart er planlagt i 2022.

Investeringskostnadene for første byggetrinn er rundt 98 milliarder kroner. Dette innebærer en balansepris på under 20 USD per fat. Johan Sverdrup-feltet ligger på Utsirahøgda, sammen med feltene Ivar Aasen, Gina Krog og Edvard Grieg. En felles områdeløsning med kraftforsyning fra land skal etableres for alle disse feltene. Den skal være på plass senest i 2022. Investeringene for andre byggetrinn, inkludert områdeløsningen, er om lag 43 milliarder kroner. De totale reservene fra hele feltet er om lag 430 millioner Sm³ o.e. hvorav om lag 94 millioner Sm3 o.e. er knyttet til andre byggetrinn.  Johan Sverdrup er nå det tredje største oljefeltet på norsk sokkel og produksjonen er ventet å vare i 50 år. Det er ventet at produksjonen vil være på sitt høyeste nivå midt på 2020-tallet, og kan da stå for over 30 prosent av norsk oljeproduksjon.

Bygging av Johan Sverdrup-feltet (Kilde: Statoil ASA)

Funnet av blant annet Johan Sverdrup viser at modne områder på norsk sokkel kan inneholde store, uoppdagede ressurser, med høy økonomisk verdi. Dette har bidratt til at interessen for konsesjonsrundene i modne områder, "tildeling i forhåndsdefinerte områder" (TFO), er høy. I TFO 2017 ble det levert rekordmange søknader, og interessen var omtrent like stor for de siste TFO-rundene.

 

Midt på 2020-tallet er det ventet at Johan Sverdrup-feltet vil stå for om lag 30 prosent av norsk oljeproduksjon

Investeringer

Investeringene flatet ut i 2018, og ventes å øke i 2019 til rundt 150 milliarder kroner i 2019 (ekskl. leting). Etter 2019 ventes en nedgang i investeringene til et nivå på 115-120 milliarder kroner i 2022-23. Mange pågående prosjekt, både nye feltutbygginger og på felt i drift, bidrar til et relativt stabilt aktivitetsnivå de nærmeste årene.

Se artikkel om investeringer for mer detaljert informasjon.

Valhall plattformene
Valhall-plattformene. Foto: BP

Utsikter for aktiviteten på norsk sokkel

Petroleumsnæringen vil i de nærmeste årene være preget av høy aktivitet. På felt i drift vil nye prosjekt i tillegg til omfattende boring av utvinningsbrønner gi et høyt aktivitetsnivå. I tillegg til aktiviteten på eksisterende felt, er en rekke nye felt under utbygging og nye ventes å bli besluttet.

Samtidig blir det en betydelig letevirksomhet i nye, interessante områder. For å sikre jevn aktivitet på lang sikt er en avhengig av at det jevnlig gjøres nye, drivverdige funn. Dette krever at leteaktiviteten opprettholdes.

Petroleumsvirksomheten vil også i overskuelig framtid være Norges største og viktigste næring.

Oppdatert: 07.10.2019