Petroleumsskatt

Et hovedmål i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Samtidig er det viktig at en stor andel av verdiskapingen skal tilfalle den norske stat, slik at den kan komme hele samfunnet til gode. Dette oppnås blant annet gjennom skattesystemet.
Et hovedmål i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Samtidig er det viktig at en stor andel av verdiskapingen skal tilfalle den norske stat, slik at den kan komme hele samfunnet til gode. Dette oppnås blant annet gjennom skattesystemet.

Systemet for skattelegging av petroleumsressursene bygger på reglene for ordinær bedriftsbeskatning, men er fastsatt i en egen petroleumsskattelov (lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.). På grunn av den ekstraordinære lønnsomheten ved utvinning av petroleumsressurser, blir oljeselskapene i tillegg ilagt en særskatt. Den ordinære skattesatsen er 22 prosent. For å sørge for at systemet fungerer mest mulig nøytralt gis det fradrag for ordinær skatt i særskattegrunnlaget, og særskattesatsen er på 71,8 prosent. Dette gir en samlet skattesats på 78 prosent.

Totale skatteinnbetalinger til staten er anslått til om lag 597 milliarder kroner i 2023. Figuren under viser betalt skatt til staten i perioden 1971 til 2022.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, 1971-2022

Oppdatert: 06.10.2023

Realisert netto kontantstrøm til staten. Betalte skatter er justert for refusjon av letekostnader og tallene er oppgitt i faste 2024-kroner.

Kilde: Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå

Skriv ut figur Last ned grunnlag Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, 1971-2022 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Høykontrastmodus

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, 1971-2022 – Realisert netto kontantstrøm til staten. Betalte skatter er justert for refusjon av letekostnader og tallene er oppgitt i faste 2024-kroner.

Nøytralitet

Petroleumsskattesystemet skal virke mest mulig nøytralt, slik at et investeringsprosjekt som er lønnsomt for en investor før skatt, også vil være det etter skatt. En slik egenskap vil gjøre at en både kan få vesentlige inntekter til fellesskapet og at selskapene ønsker å gjennomføre alle lønnsomme prosjekter.

For å oppnå nøytralitet er det kun netto overskudd på selskapsnivå som er gjenstand for skatt og underskudd i selskapsskatten kan fremføres. Skattemessig verdi av underskudd i særskatten blir utbetalt etter ligningsbehandlingen, det vil si året etter underskuddet oppstod. Målsetningen om nøytralitet er også viktig i utformingen av de investeringsbaserte fradragene.

Petroleumsskattesystemet skal virke nøytralt, slik at et investeringsprosjekt som er lønnsomt for en investor før skatt, også vil være det etter skatt

Overskuddsbeskatning på selskapsnivå

Skattepliktig inntekt er basert på selskapets netto overskudd. Unntak som produksjonsavgift er ikke lenger en del av skattesystemet. Når man regner ut grunnlaget for ordinær skatt er det fradrag for alle relevante kostnader, medregnet kostnader knyttet til leting, forskning og utvikling, finansiering, drift og endelig disponering av innretninger.

Skattegrunnlaget beregnes på selskapsnivå, ikke per felt. Dette innebærer at underskudd på et felt, eller utgifter til for eksempel leting, kan fradragsføres mot resten av selskapets inntekter på norsk sokkel.

Kontantstrømskatt i særskatten

Fra og med inntektsåret 2022 ble det innført en kontantstrømskatt i særskatten. Det vil si at det gis umiddelbare fradrag for investeringer i særskatten. For å sørge for at særskatten er helt nøytral, gis det også fradrag for ordinær beskatning i særskattegrunnlaget. Dette medfører at særskattesatsen er teknisk oppjustert fra 56 prosent til 71,8 prosent for å opprettholde en samlet skattesats på 78 prosent. Finansieringskostnader er ikke fradragsberettiget i særskattegrunnlaget.   

Utbetaling og fremføring av underskudd

Selskaper som ikke er i skatteposisjon, vil få utbetalt skatteverdien av underskuddet i særskatten året etter inntektsåret. Dette sørger for skattemessig likebehandling av selskaper i særskatten, uavhengig av selskapets skatteposisjon. Underskudd i selskapsskatten fremføres uten rente på samme måte som for andre næringer på fastlandet. Dermed opprettholdes prinsippet om næringsnøytralitet, det vil si lik selskapsskatt på tvers av ulike næringer.

Fradrag for investeringer

Investeringer i selskapsskatten blir avskrevet lineært over seks år fra det året investeringene blir pådratt. I særskatten fradras investeringene umiddelbart samme år som de påløper.

Normpris

Utvunnet petroleum fra norsk kontinentalsokkel blir i mange tilfeller solgt til nærstående selskaper. Det er viktig for statens inntekter at olje og gass som selges fra Norge blir skattlagt basert på markedspriser. For å kunne vurdere om prisfastsettingen til nærstående selskap er slik som to uavhengige parter ville ha avtalt seg imellom, kan det fastsettes normpriser som skal brukes til å regne ut skattbar inntekt ved ligningen.

Det er Petroleumsprisrådet (PPR) som fastsetter normprisen. Rådet tar imot informasjon og har møter med selskapene før den endelige normprisen blir fastsatt. Normprissystemet gjelder for ulike typer og kvaliteter petroleum. For gass legges den faktiske salgsprisen til grunn.

Historiske normpriser fra og med 2011 er tilgjengelig her: Petroleumsprisrådet og normpriser - regjeringen.no. Normpriser tilbake til 1995 er tilgjengelig i historisk arkiv på regjeringens sider.

Utregning av petroleumsskatt:

 

Skatt på alminnelig inntekt Særskatt
Driftsinntekter (normpriser for olje) Driftsinntekter (normpriser for olje)
   - Driftskostnader    - Driftskostnader
   - Avskrivning (lineært over 6 år)    - Avskrivning (100 % i investeringsåret)
   - Letekostnader, FoU og avslutningskostnader    - Letekostnader, FoU og avslutningskostnader
   - Miljø- og arealavgift    - Miljø- og arealavgift
   - Netto finanskostnader    - Beregnet selskapsskatt
   - (Fremførbart underskudd)
= Ordinært skattegrunnlag (22 %) = Særskattegrunnlag (71,8 %)
Midlertidige endringer i petroleumsskattesystemet

I første halvår av 2020 falt oljeetterspørselen i verden sterkt som følge av Covid-19-pandemien. Virusutbruddet kombinert med lave olje- og gasspriser ga midlertidige likviditets- og finansieringsutfordringer og økt usikkerhet om utviklingen fremover. Uten midlertidige skattetiltak ville investeringsaktiviteten på norsk sokkel kunne bli lavere enn forventet som følge av at planlagte, lønnsomme investeringsprosjekter utsettes. Dette ville kunne skape problemer for leverandørindustrien.

Stortinget vedtok i juni 2020 midlertidige endringer i petroleumsskatteloven for å legge til rette for at oljeselskapene kan gjennomføre planlagte investeringer. Endringene består i endrede regler for avskrivninger og friinntekt, samt behandling av skattemessig underskudd, i en begrenset periode:

  • Full avskriving, pluss 24 prosent friinntekt, i investeringsåret i særskattegrunnlaget. Gjelder for alle investeringer i 2020 og 2021, og investeringer frem til planlagt produksjonsstart under utbyggingsplaner lagt frem før 1. januar 2023 og godkjent før 1. januar 2024.
  • Selskaper som har skattemessig underskudd i 2020 og 2021 kan kreve dette utbetalt.
  • Ved omlegging til en kontantstrømskatt ble friinntekten i de midlertidige reglene satt til 17,69 prosent (nedjustert fra 24 prosent som følge av teknisk satsøkning i særskatten).
  • Til statsbudsjettet 2023 ble friinntektssatsen videre nedjustert til 12,4 prosent.
Oppdatert: 25.01.2024