Leverandørindustrien

Leverandørindustrien til petroleumssektoren har utviklet seg sterkt gjennom mer enn 50 år med petroleumsvirksomhet i Norge og er en internasjonal konkurransedyktig industri. I dag er denne leverandørindustrien Norges nest største næring målt i omsetning (etter produksjon og salg av olje og gass), og består av rundt 2000 selskaper spredt over hele landet. Ifølge en studie utført av Rystad Energy, omsatte den norskbaserte leverandørindustrien for 374 milliarder kroner i 2020, hvorav om lag 30 % i internasjonale markeder.
Leverandørindustrien til petroleumssektoren har utviklet seg sterkt gjennom mer enn 50 år med petroleumsvirksomhet i Norge og er en internasjonal konkurransedyktig industri. I dag er denne leverandørindustrien Norges nest største næring målt i omsetning (etter produksjon og salg av olje og gass), og består av rundt 2000 selskaper spredt over hele landet. Ifølge en studie utført av Rystad Energy, omsatte den norskbaserte leverandørindustrien for 374 milliarder kroner i 2020, hvorav om lag 30 % i internasjonale markeder.
Utvikling og sysselsetting Bredden i industrien Teknologi En internasjonal næring Eksport og internasjonalisering

Leverandørindustrien består av norskbaserte selskaper som leverer olje- og gassrelaterte produkter eller tjenester til petroleumsindustrien, enten direkte til oljeselskaper eller som underleverandør til større leverandørbedrifter.

Leverandørindustrien deles gjerne opp i ulike segmenter, som for eksempel ingeniørtjenester, prosessutstyrsleverandører, plattformverft og forsyningsskip. Figuren under illustrerer forholdet mellom oljeselskap (mørkeblå sirkel) og de ulike segmentene i leverandørindustrien (lyseblå sirkler) nærmere. Petroleumsnæringen skaper store ringvirkninger også i andre næringer av mer generell karakter (oransje sirkler), men denne aktiviteten regnes ikke som en del av leverandørindustrien.

Ringvirkninger fra petroleumsnæringen

Last ned som bilde (PNG)

Virksomheter definert som direkte petroleumsrelatert aktivitet (blå og lyseblå sirkler) og indirekte petroleumsrelaterte aktiviteter (oransje sirkler). Kilde: International Research Institute of Stavanger (IRIS).

Direkte og indirekte petroleumsrelatert aktivitet
Kilde: International Research Institute of Stavanger (IRIS

Utvikling og sysselsetting

Norges gode utgangspunkt som industri- og maritim nasjon har vært viktig for framveksten av en teknologisk verdensledende leverandørindustri. Tøffe værforhold i Nordsjøen, et strengt regelverk og krevende kunder på sokkelen har fremmet innovasjon og teknologiutvikling. På mange måter har norsk sokkel fungert som et "laboratorium" der selskaper har vært nødt til å løse en rekke teknologiske utfordringer for å kunne hente opp petroleumsressursene.

Norsk sokkel er i dag et av verdens største offshoremarkeder. Dette gir norskbaserte leverandørbedrifter et stort hjemmemarked og danner grunnlag for næringsaktivitet og sysselsetting i alle landets fylker.

Kunnskapsparken Bodø utarbeider «Levert-rapporten» med årlige anslag for petroleumsnæringens betydning for verdiskapning og sysselsetting for de nordligste fylkene (Nordland, Troms og Finnmark). Rapporten viser at 163 nordnorske bedrifter hadde leveranser til petroleumsnæringen i 2020, fordelt på 1716 årsverk. Hammerfest hadde flest årsverk med hele 860 sysselsatte. Se artikkel Arbeidsplasser for mer informasjon om sysselsetting.

Næringen har i flere år vært i omstilling som følge av endringer i markedet, først etter oljeprisfallet i 2014 og nå med Covid-19 pandemien. Økt klimafokus med stor vekst innen fornybar energi er en annen viktig driver.

Omstillingsarbeidet har gitt resultater hos både oljeselskapene og blant leverandørbedriftene. Kostnadsnivået og effektiviteten på sokkelen har blitt betydelig forbedret. Norske leverandører har derfor vunnet en rekke store kontrakter den siste tiden, både på norsk sokkel og i utenlandske markeder.

En viktig forutsetning for konkurransekraften til den norskbaserte leverandørindustrien på lang sikt er at ressurspotensialet på sokkelen utnyttes på en god måte. Dette vil bidra til aktivitet og opprettholde sysselsetting og etterspørsel etter varer og tjenester. Flere nye utbyggingsprosjekter og oppgradering av eksisterende anlegg de neste årene er planlagt og dette betyr at leverandørene har mulighet til å vinne nye store kontrakter framover, i tillegg til aktivitet i internasjonale markeder.

Med omsetning på 374 milliarder kroner i 2020 er den norskbaserte leverandørindustrien Norges nest største næring (etter produksjon og salg av olje og gass)

Bilde fra Kværner Stord

Last ned som bilde (PNG)

Foto: Kværner

Kvaerner Stord
Foto/Photo: Kvaerner.

Bredden i industrien

Den norskbaserte leverandørindustrien består av rundt 2 000 selskaper, fordelt på ulike segmenter som leverer varer og tjenester opp mot de ulike prosjektfasene på sokkelen.

Eksempelvis så er det i letefasen behov for seismiske undersøkelser, dataprosessering, geologi- og geofysikktjenester, samt borerigg- og brønntjenester. Når et funn så skal utvikles trengs en rekke ingeniørtjenester, plattformløsningen må bygges ved verft og de ulike utstyrspakkene blir produsert og installert. I tillegg skal produksjonsutstyr plasseres og installeres på havbunn, for så å kobles opp mot plattformen.

I driftsfasen er det behov for blant annet shippingtjenester, vedlikehold og andre tjenester. Siden et felt produserer i flere tiår, kan det også være aktuelt med større oppgraderinger som nytt prosesseringsutstyr og flere brønner. Når det ikke lenger er økonomisk forsvarlig å holde feltet i drift må infrastrukturen disponeres. Hele tiden er det også behov for profesjonelle tjenester, eksempelvis finans- og konsulenttjenester.

Mangfoldet i norsk leverandørindustri – skisse av et felt under utbygging og drift

Last ned som bilde (PNG)

Kilde: Olje- og energidepartementet

Mangfoldet i norsk leverandørindustri
Kilde: Olje- og energidepartementet

Leverandørindustrien er representert i hele landet. Stavanger-regionen sysselsetter flest og tilbyr et bredt spekter av varer og tjenester. Ellers i landet ser man typisk flere selskaper innenfor geografiske avgrensede områder og innen samme segment, såkalte klynger.

I Oslo og Akershus finner man ingeniørmiljø sammen med kunnskapsbaserte tjenester til petroleumsvirksomheten og seismikkselskaper. Trondheim på sin side står sterkt i forsknings- og utdanningssammenheng, mens Bergensregionen har blitt et senter for vedlikehold av plattformer og undervannsutstyr. I Buskerud, spesielt på Kongsberg, har det over tid utviklet seg et miljø knyttet til subsea-teknologi, automasjon og dynamisk posisjoneringsutstyr. Sørlandet bidrar med verdensledende selskaper innen boreteknologi og Nordvestlandet med en maritim klynge som representerer et komplett skipsbyggings- og skipsutstyrsnettverk for blant annet avanserte offshorefartøy.

Teknologisk ledende

Den norske petroleumsnæringen tar stadig i bruk ny teknologi for å jobbe smartere, bedre og mer effektivt. Hele bransjen har nå fokus på digitalisering, automatisering og robotisering. Leverandørbedriftene både utvikler og bruker ny teknologi for å være i tet. Norske olje- og gassinstallasjoner genererer enorme mengder data, for eksempel gjennom hundretusenvis av sensorer. Bransjen har dermed et stort potensial til å forbedre prosesser, og til å utvikle helt nye digitale løsninger basert på utnyttelse av store datamengder. Samtidig stiller utviklingen nye krav til kompetanse og rekruttering i hver enkelt bedrift.

Et eksempel på implementering av ny teknologi er ubemannede plattformer som fjernstyres fra land. Kontrollrommet til den første ubemannede plattformen på norsk sokkel – Valemon – ble åpnet utenfor Bergen i 2017.

Andre eksempler er avanserte fjernstyrte undervannsfartøy (Remotely Operated Vehicles, ROV) som brukes til arbeid under vann, som inspeksjon, vedlikehold og installasjon av utstyr. Nye produksjonsmetoder som additiv produksjon, eller 3D-printing, kan bli viktig også for leverandørindustrien. I Kongsberg har derfor flere teknologibedrifter gått sammen om å etablere et kompetansesenter for additiv produksjon, som blant annet muliggjør kortreiste produkter ved at man unngår å flytte produksjon av enkle produkter til lavkostland. På samme måte tilbyr Mechatronics Innovation Lab ved Universitetet i Agder en arena hvor industrien kan eksperimentere med og teste nye produkter innen robotisering og automatisering.

Videre har augmented reality (AR) og virtual reality (VR) vist seg å være effektive verktøy for opplæring og øving før oppdrag ute på installasjoner. Også ute i felt kan arbeidere utstyrt med AR-utstyr jobbe mer effektivt, for eksempel ved å få opp teknisk informasjon om det man ser foran seg under vedlikeholdsarbeid.

Flere av leverandørbedriftene har også kompetanse og erfaring som kan være en konkurransefordel innen fornybar energi og annen maritim næring – spesielt for installasjoner som skal kan plasseres offshore.

Havvind

Vindkraft til havs har hatt en sterk vekst i Europa de siste årene, og norske leverandører har posisjonert seg i dette markedet ved å ta i bruk teknologi og kompetanse fra petroleumsnæringen.

Flytende havvindkraft, som er en mer umoden teknologi, er under utvikling flere steder i verden og Equinor er operatør på verdens første flytende vindpark, Hywind Scotland. Norske selskaper ser store framtidige muligheter innen flytende havvind da offshorekompetansen vil være et konkurransefortrinn når store vindturbiner skal utvikles og installeres på dypt vann.

Hywind Scotland

Første turbin klar for transport fra Kværners verft i Stord til Skottland. Foto: Espen Rønnevik / Woldcam

Som en innovativ og høyteknologisk næring bidrar leverandørindustrien til en kunnskapsbase som er relevant også for andre deler av samfunnet. Det er i dag mange eksempler på at teknologi som i utgangspunktet ble utviklet for bruk i petroleumsindustrien også har stor nytte på andre områder.

Når eksempelvis oppdrettsnæringen ser på mulighetene for større anlegg i åpent hav, bygger konseptene på design og erfaring fra offshore petroleumsvirksomhet. Det samme gjelder havvind, hvor prinsipper fra bygging av både bunnfaste og flytende offshoreinstallasjoner legges til grunn. I tillegg brukes sensorer og styringssystemer utviklet for oljeplattformer til driftsovervåking og automatisk styring av vindparker.

Andre eksempler på bruk av petroleumsrettet teknologi finner man i ladekabler for elbiler, datavisualisering, vannrensing, karbonfangst, sensorer i satellitter og i medisinsk forskning. Se rapport fra Norsk olje- og gass for mer informasjon.

Norsk leverandørindustri er verdensledende på blant annet undervannsteknologi

Den rivende utviklingen innen undervannsteknologi gjør petroleumsvirksomhet mulig på stadig dypere vann og lengre fra land. Ved utbyggingen av nye funn i Barentshavet kan slike undervannsløsninger spille en viktig rolle. Undervannsløsninger spiller også en viktig rolle i for utbygging av små (og marginale) ved å knyttet dem til eksisterende infrastruktur.

Et eksempel på kvantesprang innen undervannsteknologi, er gjennombruddet innen subsea kompresjon i Norge. Equinor (tidligere Statoil) har i dag to kompresjonsprosjekter på havbunnen på norsk sokkel – Åsgard og Gullfaks – for å opprettholde produksjonen når trykket i reservoaret synker. Equinor ser for seg at dette er en teknologi som kan installeres på flere av feltene deres for å øke utvinningsgraden og forlenge levetiden på en kostnadseffektiv måte.

Åsgard undervannskompresjon er verdens første subsea gasskompresjonsanlegg, og Aker Solutions er det første leverandørselskapet i verden til å levere denne løsningen. Teknologien øker utvinningen fra reservoarene Mikkel og Midgard med 306 millioner fat oljeekvivalenter. I utviklingen av løsningen har Aker Solutions trukket på erfaring de har fått gjennom pilotprosjektet for subsea gasskompresjon på Ormen Lange.

Undervanns våtgasskompresjon på Gullfaks er en annen banebrytende teknologi som OneSubsea har utviklet i samarbeid med Equinor. Gullfaks våtgasskompresjon er verdens første i sitt slag, og det forventes at dette vil øke utvinningsgraden på Gullfaks Sør fra 62% til 74%. Dette innebærer ekstra produksjon av 22 millioner fat oljeekvivalenter. Kompressorstasjonen er i sin helhet bygget og testet hos leverandører og underleverandører på Vestlandet.

Et annet eksempel på den rivende utviklingen innen subseateknologi er arbeidet med å realisere driftssikker kraftoverføring på dypt vann og over lange avstander. ABB, i samarbeid med Equinor, Total og Chevron, er i gang med å utvikle kraft- og kontrollsystemer for morgendagens havbunnsinstallasjoner. Formålet med utviklingen, som er støttet av DEMO2000, er å teste kraft- og styringsløsninger på inntil 100 megawatt over distanser på opptil 600 km og på havdyp inntil 3000 meter.

Subsea gasskompresjonsanlegget til Åsgard

Bilde av undervannskompressoren på Åsgard-feltet (Illustrasjon: Equinor)

En internasjonal næring

Norsk leverandørindustri er aktiv i en rekke utenlandske markeder. I 2020 omsatte den norskbaserte leverandørindustrien for 374 milliarder kroner. Av dette kom om lag 109 milliarder, eller 30 prosent av omsetningen, fra internasjonal virksomhet (se rapport).

Subsea-utstyr og installasjon var segmentet med størst omsetning internasjonalt i 2020. Nest størst er segmentet Operasjonelle- og profesjonelle tjenester og Topside- og prosessutstyr. De tre største markedene målt i omsetning var i 2020 Storbritannia, USA og Brasil.  Verftsnasjonene Singapore og Sør Korea er viktige markeder innen borepakker og annet utstyr til plattformdekk og rigger.

 

Om lag 109 milliarder kroner, eller 30 prosent, av totalomsetningen kom fra internasjonale markeder i 2020

Leverandørindustrien til petroleumsnæringen har i flere år vært i omstilling som følge av endringer i markedet, først etter oljeprisfallet i 2014 og nå med Covid-19 pandemien. Økt klimafokus med stor vekst innen fornybar energi og lavkarbonløsninger er en annen viktig driver. Den petroleumsrettede leverandørindustrien har i flere år sett et stort potensial innen fornybarnæringene, og særlig havvind som har mange fellestrekk med petroleumsvirksomheten offshore.  Olje- og gass virksomheten vil fortsette å være fundamentet for leverandørindustrien i mange år fremover, mens fornybarnæringen og tilknyttede næringer gir store fremtidige tilleggsmuligheter.

Internasjonal omsetning for norsk leverandørindustri i 2020, 10 største land

Oppdatert: 16.03.2022

Kilde: Rystad Energy

Skriv ut figur Last ned grunnlag Internasjonal omsetning for norsk leverandørindustri i 2020, 10 største land Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Høykontrastmodus

Internasjonal omsetning for norsk leverandørindustri i 2020, 10 største land

Eksport og internasjonalisering

Eksport av varer og tjenester fra de norskbaserte energinæringene er viktig for sysselsetting og verdiskaping i Norge. Myndighetene har derfor bidratt med flere eksportrettede virkemidler slik at de norskbaserte energinæringene, både innen petroleums- og fornybarnæringen, skal hevde seg i internasjonale markeder. For energinæringene er Norwegian Energy Partners (NORWEP) regjeringens viktigste virkemiddel.

NORWEP - myndighetenes viktigste virkemiddel for internasjonalisering av de norskbaserte energinæringene

Stiftelsen Norwegian Energy Partners (NORWEP) er et vellykket offentlig-privat partnerskap og ble etablert av norske myndigheter ved Utenriksdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Olje- og energidepartementet, samt Rederiforbundet, NOROG, EnergiNorge, Norsk Industri, LO, Equinor og Statkraft. NORWEP tilbyr rådgivning i 26 viktige markeder, i tillegg til en rekke andre tjenester som er viktige for norskbaserte selskaper med internasjonal virksomhet. NORWEP har som formål å bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge gjennom arbeid for økt eksport fra alle deler av den norskbaserte energinæringen.  Les mer her: www.norwep.com

Oppdatert: 17.03.2022