Leverandørindustrien

Leverandørindustrien er Norges nest største næring målt i omsetning (etter produksjon og salg av olje og gass), og består av over 1100 selskaper som leverer utstyr og tjenester til petroleumssektoren. Bedriftene omsatte for 378 milliarder kroner i 2016, hvorav 35 % i internasjonale markeder. Industrien har utviklet seg gjennom 50 år med petroleumsvirksomhet i Norge og er i dag en innovativ, høykompetent og konkurransedyktig industri, i Norge og internasjonalt.
Leverandørindustrien er Norges nest største næring målt i omsetning (etter produksjon og salg av olje og gass), og består av over 1100 selskaper som leverer utstyr og tjenester til petroleumssektoren. Bedriftene omsatte for 378 milliarder kroner i 2016, hvorav 35 % i internasjonale markeder. Industrien har utviklet seg gjennom 50 år med petroleumsvirksomhet i Norge og er i dag en innovativ, høykompetent og konkurransedyktig industri, i Norge og internasjonalt.
Utvikling og sysselsetting Bredden i industrien Teknologi Internasjonal suksess

Leverandørindustrien består av norskbaserte selskaper som leverer olje- og gassrelaterte produkter eller tjenester til petroleumsindustrien, enten direkte til oljeselskaper eller som underleverandør til større leverandørbedrifter.

Leverandørindustrien deles gjerne opp i ulike segmenter, som for eksempel ingeniørtjenester, prosessutstyrsleverandører, plattformverft og forsyningsskip. Figuren under illustrerer forholdet mellom oljeselskap (mørkeblå sirkel) og de ulike segmentene i leverandørindustrien (lyseblå sirkler) nærmere. Petroleumsnæringen skaper store ringvirkninger også i andre næringer av mer generell karakter (oransje sirkler), men denne aktiviteten regnes ikke som en del av leverandørindustrien.

Ringvirkninger fra petroleumsnæringen

Last ned som bilde (PNG)

Virksomheter definert som direkte petroleumsrelatert aktivitet (blå og lyseblå sirkler) og indirekte petroleumsrelaterte aktiviteter (oransje sirkler). Kilde: International Research Institute of Stavanger (IRIS).

Direkte og indirekte petroleumsrelatert aktivitet
Kilde: International Research Institute of Stavanger (IRIS

Utvikling og sysselsetting

Norges utgangspunkt som industri- og shippingnasjon er en av faktorene som kan forklare fremveksten av en teknologisk verdensledende leverandørindustri. Tøffe værforhold i Nordsjøen, et strengt regelverk og krevende kunder er andre. På mange måter har norsk sokkel fungert som et laboratorium der selskaper har vært nødt til å løse en rekke teknologiske utfordringer for å kunne hente opp petroleumsressursene.

Norsk sokkel er i dag et av verdens største offshoremarkeder. Dette gir norskbaserte leverandørbedrifter et stort hjemmemarked, som danner grunnlag for næringsaktivitet og arbeidsplasser i alle landets fylker.

Leverandørindustrien sysselsatte nærmere 117 000 i 2015. Av disse hadde om lag 26 000 fast arbeidssted offshore ifølge en studie utført av Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) på oppdrag fra Olje- og energidepartementet. Se artikkel om sysselsetting for mer informasjon.

Næringen har de siste årene vært gjennom en nødvendig omstillingsprosess etter mange år med sterk kostnadsvekst. Omstillingsarbeidet har gitt resultater hos både oljeselskapene og blant leverandørbedriftene. Kostnadsnivået og effektiviteten på sokkelen har blitt betydelig forbedret. Norske leverandører har derfor vunnet en rekke store kontrakter den siste tiden, både på norsk sokkel og i utenlandske markeder. Selv om aktivitetsnivået er på vei opp, så er det fortsatt overkapasitet i en del markedssegmenter.

En viktig forutsetning for konkurransekraften til den norskbaserte leverandørindustrien på lang sikt er at ressurspotensialet på sokkelen utnyttes på en god måte. Dette vil bidra til aktivitet og opprettholde sysselsetting og etterspørsel etter varer og tjenester. Flere nye utbyggingsprosjekter og oppgradering av eksisterende anlegg de neste årene er planlagt og dette betyr at leverandørene har mulighet til å vinne nye store kontrakter fremover, i til legg til aktivitet i internasjonale markeder.

Med omsetning på 378 milliarder kroner i 2016 er den norskbaserte leverandørindustrien Norges nest største næring (etter produksjon og salg av olje og gass)

Bilde fra Kværner Stord

Last ned som bilde (PNG)

Foto: Kværner

Kvaerner Stord
Foto/Photo: Kvaerner.

Bredden i industrien

Den norskbaserte leverandørindustrien består av over 1 100 selskaper, fordelt på ulike segmenter som leverer varer og tjenester opp mot de ulike prosjektfasene på sokkelen.

Eksempelvis så er det i letefasen behov for seismiske undersøkelser, dataprosessering, geologi- og geofysikktjenester, samt borerigg- og brønntjenester. Når et funn så skal utvikles trengs en rekke ingeniørtjenester, plattformløsningen må bygges ved verft og de ulike utstyrspakkene blir produsert og installert. I tillegg skal produksjonsutstyr plasseres og installeres på havbunn, for så å kobles opp mot plattformen.

I driftsfasen er det behov for blant annet shippingtjenester, vedlikehold og andre tjenester. Siden et felt produserer i flere tiår, kan det også være aktuelt med større oppgraderinger som nytt prosesseringsutstyr og flere brønner. Når det ikke lenger er økonomisk forsvarlig å holde feltet i drift må også infrastrukturen disponeres. Hele tiden er det også behov for profesjonelle tjenester, eksempelvis finans- og konsulenttjenester.

Mangfoldet i norsk leverandørindustri – skisse av et felt under utbygging og drift

Last ned som bilde (PNG)

Kilde: Olje- og energidepartementet

Mangfoldet i norsk leverandørindustri
Kilde: Olje- og energidepartementet

Leverandørindustrien bidrar til næringsaktivitet og arbeidsplasser over hele landet. Hovedsetet er fortsatt i Rogaland, hvor et bredt spekter av leverandørbedrifter er etablert. I øvrige deler av landet har leverandørbedriftene typisk etablert seg med basis i lokal spisskompetanse og etterspørsel.

Sørlandet har verdensledende selskaper innen boreteknologi. Oslo og Akershus har veletablerte miljøer innen ingeniørtjenester, profesjonelle tjenester (f.eks. finans og rådgivning) samt en konsentrasjon av seismikkselskaper. Nord-Vestlandet bidrar med en maritim virksomhet som representerer et komplett skipsbygging- og skipsutstyrsnettverk for blant annet avanserte offshorefartøy. I Buskerud, særlig rundt Kongsberg, finner vi ledende miljøer innen subsea-teknologi, automasjon og dynamisk posisjonering. Bergensregionen er senter for vedlikehold av plattformer og subseautstyr, mens Trondheim har et sterkt forsknings- og utdanningsmiljø.

I takt med at aktiviteten til havs har beveget seg nordover, har det utviklet seg kompetansebaser innen en rekke ulike segmenter i de nordligste fylkene, som ingeniørtjenester, konstruksjon og fabrikasjon, vedlikehold og modifikasjon, sikkerhet og beredskap samt operasjonelle tjenester.

Teknologisk ledende

Den norske petroleumsnæringen tar stadig i bruk ny teknologi for å jobbe smartere, bedre og mer effektivt. Hele bransjen har nå fokus på digitalisering, automatisering og robotisering. Leverandørbedriftene både utvikler og bruker ny teknologi for å være i tet. Norske olje- og gassinstallasjoner genererer enorme mengder data, for eksempel gjennom hundretusenvis av sensorer. Bransjen har dermed et stort potensial til å forbedre prosesser, og til å utvikle helt nye digitale løsninger basert på utnyttelse av store datamengder. Samtidig stiller utviklingen nye krav til kompetanse og rekruttering i hver enkelt bedrift.

Eksempler på implementering av ny teknologi er eksempelvis ubemannede plattformer som fjernstyres fra land. Kontrollrommet til den første ubemannede plattformen på norsk sokkel – Valemon – ble åpnet utenfor Bergen i 2017.

Andre eksempler er avanserte fjernstyrte undervannsfartøy (Remotely Operated Vehicles, ROV)som brukes til arbeid under vann, som inspeksjon, vedlikehold og installasjon av utstyr. Nye produksjonsmetoder som additiv produksjon, eller 3D-printing, kan bli viktig også for leverandørindustrien. I Kongsberg har derfor flere teknologibedrifter gått sammen om å etablere et kompetansesenter for additiv produksjon, som blant annet muliggjør kortreiste produkter ved at man unngår å flytte produksjon av enkle produkter til lavkostland. På samme måte tilbyr Mechatronics Innovation Lab ved Universitetet i Agder en arena hvor industrien kan eksperimentere med og teste nye produkter innen robotisering og automatisering.

Videre har augmented reality (AR) og virtual reality (VR) vist seg å være effektive verktøy for opplæring og øving før oppdrag ute på installasjoner. Også ute i felt kan arbeidere utstyrt med AR-utstyr jobbe mer effektivt, for eksempel ved å få opp teknisk informasjon om det man ser foran seg under vedlikeholdsarbeid.

Flere av leverandørbedriftene har også kompetanse og erfaring som kan være en konkurransefordel innen fornybar energi og annen maritim næring – spesielt for installasjoner som skal kan plasseres offshore.

Havvind

Vindkraft til havs har hatt en sterk vekst i Europa de siste årene, og norske leverandører har posisjonert seg i dette markedet ved å ta i bruk teknologi og kompetanse fra petroleumsnæringen. Norske bedrifter hadde en internasjonal omsetning i havvindmarkedet på om lag 7 mrd. kroner i 2016.

Flytende havvindkraft, som er en mer umoden teknologi, er under utvikling flere steder i verden og Equinor er operatør på verdens første flytende vindpark, Hywind Scotland. Norske selskaper ser store fremtidige muligheter innen flytende havvind da offshorekompetansen vil være et konkurransefortrinn når store vindmøller skal utvikles og installeres på dypt vann.

Hywind Scotland

Første turbin klar for transport fra Kværners verft i Stord til Skottland. Foto: Espen Rønnevik / Woldcam

Som en innovativ og høyteknologisk næring bidrar leverandørindustrien til en kunnskapsbase som er relevant også for andre deler av samfunnet. Det er i dag mange eksempler på at teknologi som i utgangspunktet ble utviklet for bruk i petroleumsindustrien også har stor nytte på andre områder.

Når eksempelvis oppdrettsnæringen ser på mulighetene for større anlegg i åpent hav, bygger konseptene på design og erfaring fra offshore petroleumsvirksomhet. Det samme gjelder havvind, hvor prinsipper fra bygging av både bunnfaste og flytende offshoreinstallasjoner legges til grunn. I tillegg brukes sensorer og styringssystemer utviklet for oljeplattformer til driftsovervåking og automatisk styring av vindparker.

Andre eksempler på bruk av petroleumsrettet teknologi finner man i ladekabler for elbiler, datavisualisering, vannrensing, karbonfangst, sensorer i satellitter og i medisinsk forskning. Se rapport fra Norsk olje- og gass for mer informasjon.

Norsk leverandørindustri er verdensledende på blant annet undervannsteknologi

Den rivende utviklingen innen subseateknologi gjør petroleumsvirksomhet mulig på stadig dypere vann og lengre fra land. Ved utbyggingen av nye funn i Barentshavet kan slike undervannsløsninger spille en viktig rolle. Undervannsløsninger spiller også en viktig rolle i for utbygging av små (og marginale) ved å knyttet dem til eksisterende infrastruktur.

Et eksempel på kvantesprang innen undervannsteknologi, er gjennombruddet innen subsea kompresjon i Norge. Equinor (tidligere Statoil) har i dag to kompresjonsprosjekter på havbunnen på norsk sokkel – Åsgard og Gullfaks – for å opprettholde produksjonen når trykket i reservoaret synker. Equinor ser for seg at dette er en teknologi som kan installeres på flere av feltene deres for å øke utvinningsgraden og forlenge levetiden på en kostnadseffektiv måte.

Åsgard undervannskompresjon er verdens første subsea gasskompresjonsanlegg, og Aker Solutions er det første leverandørselskapet i verden til å levere denne løsningen. Teknologien øker utvinningen fra reservoarene Mikkel og Midgard med 306 millioner fat oljeekvivalenter. I utviklingen av løsningen har Aker Solutions trukket på erfaring de har fått gjennom pilotprosjektet for subsea gasskompresjon på Ormen Lange.

Undervanns våtgasskompresjon på Gullfaks er en annen banebrytende teknologi som OneSubsea har utviklet i samarbeid med Equinor. Gullfaks våtgasskompresjon er verdens første i sitt slag, og det forventes at dette vil øke utvinningsgraden på Gullfaks Sør fra 62% til 74%. Dette innebærer ekstra produksjon av 22 millioner fat oljeekvivalenter. Kompressorstasjonen er i sin helhet bygget og testet hos leverandører og underleverandører på Vestlandet.

Et annet eksempel på den rivende utviklingen innen subseateknologi er arbeidet med å realisere driftssikker kraftoverføring på dypt vann og over lange avstander. ABB, i samarbeid med Equinor, Total og Chevron, er i gang med å utvikle kraft- og kontrollsystemer for morgendagens havbunnsinstallasjoner. Formålet med utviklingen, som er støttet av DEMO2000, er å teste kraft- og styringsløsninger på inntil 100 megawatt over distanser på opptil 600 km og på havdyp inntil 3000 meter.

Norsk subseateknologi er etterspurt verden rundt. I følge Rystad Energy, hadde norske leverandører i 2016 en omsetning i internasjonale markeder innen subsea på 30 millarder norske kroner. Subsea var det største eksportsegmentet det året (innen petroleumsrettet leverandørindustri)  drevet av viktige markeder som Angola, Brasil, USA og Storbritannia.

Subsea gasskompresjonsanlegget til Åsgard

Bilde av undervannskompressoren på Åsgard-feltet (Illustrasjon: Equinor)

Internasjonal suksess

Norsk leverandørindustri er aktiv i en rekke utenlandske markeder. I 2016 omsatte den norskbaserte leverandørindustrien for 378 milliarder kroner. Av dette kom 132 milliarder, eller omkring 35 prosent av omsetningen, fra internasjonal virksomhet (se rapport). Den internasjonale omsetningen har falt siden det foreløpige toppåret 2014 som følger av vanskelige markedsforhold globalt.

Subsea var i 2016 segmentet med størst internasjonal omsetning. Topside- og prosessutstyr (inklusive utstyr til borerigger) gikk tilbake til en andreplass, drevet av nedgang i borepakkeleveranser til verft i Sør-Korea, Kina og Singapore.

Av en total omsetning på 378 milliarder kroner i 2016, kommer omkring 35 prosent fra internasjonale markeder

De fem viktigste markedene målt i omsetning var Storbritannia, Brasil, USA, Angola og Sør-Korea i 2016. Omsetningen i Storbritannia er spredt på de fleste produktsegment. Brasil blir stadig et viktigere offshoremarked, med subseautstyr og –installasjon, operasjonelle tjenester samt transport og logistikk (i hovedsak utleie av skip) som de viktigste områdene. Også i USA er subseautstyr dominerende, sammen med rigg- og boretjenester samt prosessutstyr.

Internasjonal omsetning for norsk leverandørindustri i 2016, 10 største land

Oppdatert: 07.03.2018

Kilde: Rystad Energy

Skriv ut figur Last ned grunnlag Internasjonal omsetning for norsk leverandørindustri i 2016, 10 største land Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Internasjonal omsetning for norsk leverandørindustri i 2016, 10 største land

Myndighetene ønsker å styrke den internasjonale konkurransekraften til norske selskaper innen de to viktige næringene petroleum og fornybar energi. Dette gjøres gjennomNorwegian Energy Partners (NORWEP) som jobber for å fremme internasjonalisering av en samlet norskbasert energinæring, og er myndighetenes viktigste virkemiddel i den sammenheng.

Antall sysselsatte, stor geografisk utbredelse og konkurransedyktighet både nasjonalt og internasjonalt er gode bevis på at den langsiktige satsningen på å bygge opp en sterk norskbasert leverandørindustri har båret frukter. I sum tyder dette også på at petroleumsloven følges: Ressursene på sokkelen skal forvaltes i et langsiktig perspektiv slik at de kommer hele det norske samfunnet til gode, blant annet gjennom å sikre sysselsetting og å styrke norsk næringsliv og industriell utvikling.

Oppdatert: 16.05.2018