Et hovedmål i petroleumspolitikken har vært å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Samtidig har det vært viktig at en stor andel av verdiskapingen skal tilfalle den norske stat, slik at den kan komme hele samfunnet til gode. Forvaltningen skal skje innenfor forsvarlige rammer når det gjelder helse, miljø og sikkerhet, og hensynet til det ytre miljø skal ivaretas. Virksomheten skal også skje i sameksistens med andre næringer.
Den etablerte ansvars- og rollefordeling mellom stat og næringsliv legger til rette for å nå målene i petroleumspolitikken. Myndighetene regulerer sektoren ved å sette helhetlige, klare og forutsigbare rammer. Oljeselskapene og andre aktører i næringen har ansvar for den operasjonelle aktiviteten. Fordi kommersielle selskaper står for leting, utbygging og drift, er det avgjørende å gi selskapene riktige insentiver - de beslutninger som er best for selskapene må også være gode for samfunnet.
Reguleringen av petroleumsvirksomheten er derfor utformet for å gi best mulig samsvar mellom selskapenes og myndighetenes interesser. Dette oppnås blant annet gjennom skatte- og avgiftspolitikken, gjennom petroleumsloven og gjennom myndighetenes oppfølging av ressursforvaltningen.
For å sikre at verdiskapingen i størst mulig grad skal tilfalle det norske folk står oljeselskapene overfor en skattesats på 78 prosent. Petroleumsskattesystemet bygger på den ordinære selskapsbeskatningen (22 prosent), med en særskatt i tillegg. I utformingen av petroleumsskattesystemet har det også vært viktig å opprettholde selskapenes insentiver til å investere. Prosjekter som er lønnsomme for samfunnet bør også være lønnsomme for oljeselskapene.
Det er derfor ikke feltene som beskattes, men selskapene. Det gis fradrag for alle relevante kostnader i skattegrunnlaget. De investeringsbaserte fradragene (avskrivninger og friinntekt i særskattegrunnlaget) er utformet for å hindre at den høye skatteprosenten reduserer investeringsviljen på norsk sokkel. For at selskaper i og utenfor skatteposisjon skal behandles likt er det innført en ordning med refusjon for kostnader i letefasen. Ordningen innebærer at selskaper som går med underskudd kan velge mellom å få utbetalt skatteverdien av letekostnadene umiddelbart fra ligningsmyndighetene, eller å framføre underskuddet med rentekompensasjon til senere år når selskapet har skattbart overskudd.
