Ressurser er et samlebegrep for all olje og gass som kan utvinnes. Ressursene blir klassifisert etter hvor modne de er, det vil si hvor langt de er kommet i planprosessen fram mot vedtak om utbygging og produksjon. Hovedklassene er reserver, betingede ressurser og ikke påviste ressurser.
Oljedirektoratets basisestimat for totale påviste og ikke påviste petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel er om lag 15,6 milliarder standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3 o.e.). Av dette er 7,1 milliarder, eller 45 prosent, solgt og levert. Det er en økning i anslaget for uoppdagede ressurser på 1,3 milliarder Sm3 o.e. i forhold til året før. Årsaken til dette er at Oljedirektoratet i 2016/2017 kartla områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet i den nordøstlige delen av Barentshavet.
Det er forventet at det er 8,5 milliarder Sm3 o.e. igjen å produsere. Av dette er 4,5 milliarder Sm3 o.e. påvist. Estimatet for uoppdagede ressurser er 4,0 milliarder Sm3 o.e. Om lag 47 prosent av de ressursene som er igjen, er ennå ikke påvist.
Last ned alle tabeller tilhørende ressursregnskapet for norsk sokkel per 31.12.2017
Petroleumsressurser og usikkerhet i estimatene per 31.12.2017
Tallet i hver søyle viser forventet utvinnbar petroleum, mens den skrå linjen viser usikkerheten i estimatene; lavt estimat til venstre og høyt estimat til høyre (Kilde: Oljedirektoratet)
Totale petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel per 31.12.2017
Olje, kondensat og sum oljeekvivalenter oppgis i millioner standard kubikkmeter. NGL oppgis i millioner tonn, og gass oppgis i milliarder standard kubikkmeter. Omregningsfaktor for NGL i tonn til standard kubikkmeter er 1,9.
Kilde: Oljedirektoratet
Skriv ut tabell Last ned grunnlag Totale petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel per 31.12.2017
Det som produseres (brønnstrømmen) fra reservoaret består av olje, gass og vann i ulike blandinger. For å få produkter som kan selges, må det som produseres fra reservoarene skilles og behandles. Produksjonen fra ulike reservoar varierer fra olje med lite gassinnhold til nesten tørr gass (metan med kun små mengder andre gasser).
Råolje er en flytende blanding av ulike typer av hydrokarboner. Sammensetningen varierer fra felt til felt, og kvaliteten på oljen, inkludert hvor lett- eller tungtflytende den er, bestemmes av sammensetningen av hydrokarboner sammen med innehold av andre stoffer, som for eksempel voks og svovel.
Rikgass, eller rå naturgass, er en blanding av forskjellige gasser. Etter at den er blitt skilt fra olje der det er aktuelt, blir rikgass behandlet i prosesseringsanlegg som skiller ut tørrgass- og våtgasskomponenter. Tørrgass blir ofte omtalt som naturgass, og består hovedsakelig av metan, men inneholder også litt etan.
Våtgass, eller NGL (Natural Gas Liquids), består av en blanding av tyngre gasser (etan, propan, butaner og nafta). I tillegg kommer tyngre kondensater som kan klassifiseres som eget produkt. Nafta og kondensat er flytende ved romtemperatur, mens de lettere våtgasskomponentene kan gjøres flytende enten ved nedkjøling eller trykksetting.
Ikke all gass som produseres blir solgt. En del av gassen benyttes også til å generere kraft til å drive feltene og litt blir brent i fakkel for sikkerhetsformål. På noen felter blir gass også reinjisert i reservoaret. Reinjisering brukes som oftest ved produksjon av olje for å opprettholde reservoartrykket og fortrenge oljen. Dette gir effektiv utvinning av olje, samtidig som gassen lagres for en eventuell senere utvinning.
Definisjoner av naturgass
Reserver er utvinnbare petroleumsmengder som ikke er produsert, men som er vedtatt å produsere. Dette gjelder både ressurser der myndighetene har godkjent Plan for utbygging og drift (PUD) og ressurser som rettighetshaverne, selskapene i utvinningstillatelsen, har vedtatt å produsere, men som ennå ikke har nødvendige tillatelser fra myndighetene.
Reservene var 3 089 millioner Sm3 o.e. ved årsskiftet. 56 prosent av dette er gass. Bruttoreservene, eller anslaget før produksjonen er trukket fra, økte med 318 millioner Sm3 o.e. Årsaken til den solide økningen er reservevekst på flere produserende felt og innlevering av et stort antall planer for utbygging og drift (PUDer). Produksjonen i 2017 var 238 millioner Sm3 o.e. Dette innebærer en netto reservetilvekst på 80 millioner Sm3 o.e., eller om lag 3 prosent, i 2017.
Betingede ressurser er påvist olje og gass som ennå ikke er vedtatt å produsere. Petroleumsmengder i mulige prosjekt for økt utvinning er inkludert i denne klassen. De betingede ressursene var ved årsskiftet 1 421 millioner Sm3 o.e. Ressurser som ikke blir vurdert å være kommersielle å utvinne, er ikke med i regnskapet.
Hvert år blir en del av de betingede ressursene vedtatt å bygge ut, og med dette blir de flyttet over til kategorien reserver. Tilveksten i kategorien betingede ressurser kommer både fra letevirksomhet og fra endrede anslag og nye muligheter i felt og funn.
Letevirksomheten ga i 2017 en ressurstilvekst estimert til 33 millioner Sm3 o.e. 23 undersøkelsesbrønner ble avsluttet, og det ble gjort 11 funn; seks i Barentshavet, tre i Norskehavet og to i Nordsjøen. Mange av funnene er ikke ferdig evaluert, og estimatene er derfor svært usikre.
Betingede ressurser i felt utgjør 822 millioner Sm3 o.e. eller 18 prosent av de gjenværende påviste ressursene. I 2017 ble de betingede ressursene i felt redusert med 23 millioner Sm3 o.e. sammenliknet med regnskapet i 2016. Reduksjonen kan blant annet forklares med at prosjektet for å videreutvikle Snorre og for å bygge ut Ærfugl prosjektet i Skarv er modnet til reserver. Ressursene i funn ble redusert med 98 millioner Sm3 o.e., til 599 millioner Sm3 o.e., som resultat av at det er levert inn PUD for funnene 25/1-11 R Skogul, 6407/8-6 Bauge, 6407/12-3 S Fenja og 7220/8-1 Johan Castberg. Funnet 6706/12-2 Snefrid Nord er innvilget PUD- fritak, og funnet er innlemmet i Aasta Hansteen-feltet. Ressursene i disse funnene er nå klassifisert som reserver. I tillegg er fem av funnene i regnskapet for i fjor vurdert som lite sannsynlige å bygge ut. De er derfor ikke inkludert i regnskapet.
Uoppdagede ressurser omfatter olje og gass som trolig er til stede og kan produseres, men som ennå ikke er påvist ved boring.
I 2017 er ressursanslaget for de uoppdagede ressursene oppdatert. Oppdateringen blir gjort annenhvert år. De uoppdagede ressursene er estimert til 4 000 millioner Sm3 o.e. Dette er en økning på 1 130 millioner Sm3 o.e. sammenliknet med ressursregnskapet for 2016. Årsaken til den store økningen er at Barentshavet nord er evaluert på nytt, og at området i Barentshavet nordøst etter delelinjeavtalen mellom Norge og Russland nå er inkludert i anslaget. Uoppdagede ressurser utgjør om lag 47 prosent av de totale gjenværende ressursene på norsk sokkel.
