Ressursregnskap per 31.12.2018

Oljedirektoratets estimat for totale påviste og ikke påviste petroleums­ressurser på norsk kontinental­sokkel er om lag 15,6 milliarder standard kubikkmeter oljeekvivalenter. Dette er 24 millioner mer enn per 31. desember 2017. Av dette er 47 prosent solgt og levert. Om lag 47 prosent av ressursene som er igjen, er ikke påviste.
Oljedirektoratets estimat for totale påviste og ikke påviste petroleums­ressurser på norsk kontinental­sokkel er om lag 15,6 milliarder standard kubikkmeter oljeekvivalenter. Dette er 24 millioner mer enn per 31. desember 2017. Av dette er 47 prosent solgt og levert. Om lag 47 prosent av ressursene som er igjen, er ikke påviste.
Totale ressurser Reserver Betingede ressurser Ikke påviste ressurser

Ressurser er et samlebegrep for all olje og gass som kan utvinnes. Ressursene blir klassifisert etter hvor modne de er med hensyn til hvor langt de er kommet i planprosessen fram mot produksjon. Hovedklassene er reserver, betingede ressurser og ikke påviste ressurser.

Totale ressurser

Oljedirektoratets basisestimat for totale påviste og ikke påviste petroleumsressurser er om lag 15,6 milliarder standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3 o.e.). Av dette er 7,3 milliarder Sm3 o.e., eller 47 prosent, solgt og levert. Estimatet for ressurser som ikke er påvist er på 3,9 milliarder Sm3 o.e. Det er redusert med tilveksten av ressurser fra nye funn i 2018, om lag 60 millioner Sm3 o.e.

Det er ventet at det er 8,3 milliarder Sm3 o.e. igjen å produsere. Av dette er 4,4 milliarder Sm3 o.e. påviste ressurser.

Last ned alle tabeller tilhørende ressursregnskapet for norsk sokkel per 31.12.2018.

Petroleumsressurser og usikkerhet i estimatene per 31.12.2018

Last ned som bilde (PNG)

Tallet i hver søyle viser forventet utvinnbar petroleum, mens den skrå linjen viser usikkerheten i estimatene; lavt estimat til venstre og høyt estimat til høyre (Kilde: Oljedirektoratet)

Totale petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel per 31.12.2018

Olje og kondensat blir oppgitt i millioner standard kubikkmeter (Sm3). NGL blir oppgitt i millioner tonn, og gass blir oppgitt i milliarder standard kubikkmeter. Omregningsfaktor for NGL i tonn til Sm3 er 1,9. Sum oljeekvivalenter blir oppgitt i millioner Sm3 o.e., 1000 Sm3 gass = 1 Sm3 o.e.

Kilde: Oljedirektoratet

Skriv ut tabell Last ned grunnlag Totale petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel per 31.12.2018

Totale petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel per 31.12.2018 – Olje og kondensat blir oppgitt i millioner standard kubikkmeter (Sm3). NGL blir oppgitt i millioner tonn, og gass blir oppgitt i milliarder standard kubikkmeter. Omregningsfaktor for NGL i tonn til Sm3 er 1,9. Sum oljeekvivalenter blir oppgitt i millioner Sm3 o.e., 1000 Sm3 gass = 1 Sm3 o.e.
Hva produseres på norsk sokkel?

Det som produseres (brønnstrømmen) fra reservoaret består av olje, gass og vann i ulike blandinger. For å få produkter som kan selges, må det som produseres fra reservoarene skilles og behandles. Produksjonen fra ulike reservoar varierer fra olje med lite gassinnhold til nesten tørr gass (metan med kun små mengder andre gasser).

Råolje er en flytende blanding av ulike typer av hydrokarboner. Sammensetningen varierer fra felt til felt, og kvaliteten på oljen, inkludert hvor lett- eller tungtflytende den er, bestemmes av sammensetningen av hydrokarboner sammen med innehold av andre stoffer, som for eksempel voks og svovel.

Rikgass, eller rå naturgass, er en blanding av forskjellige gasser. Etter at den er blitt skilt fra olje der det er aktuelt, blir rikgass behandlet i prosesseringsanlegg som skiller ut tørrgass- og våtgasskomponenter. Tørrgass blir ofte omtalt som naturgass, og består hovedsakelig av metan, men inneholder også litt etan.

Våtgass, eller NGL (Natural Gas Liquids), består av en blanding av tyngre gasser (etan, propan, butaner og nafta). I tillegg kommer tyngre kondensater som kan klassifiseres som eget produkt. Nafta og kondensat er flytende ved romtemperatur, mens de lettere våtgasskomponentene kan gjøres flytende enten ved nedkjøling eller trykksetting.

Ikke all gass som produseres blir solgt. En del av gassen benyttes også til å generere kraft til å drive feltene og litt blir brent i fakkel for sikkerhetsformål. På noen felter blir gass også reinjisert i reservoaret. Reinjisering brukes som oftest ved produksjon av olje for å opprettholde reservoartrykket og fortrenge oljen. Dette gir effektiv utvinning av olje, samtidig som gassen lagres for en eventuell senere utvinning.

Definisjoner av naturgass

Definisjoner av naturgass

Reserver

Reserver er utvinnbare petroleumsmengder som ikke er produsert, men det er vedtatt at de skal produseres. Dette gjelder både ressurser der myndighetene har godkjent Plan for utbygging og drift (PUD) og de ressursene som rettighetshaverne, selskapene i utvinningstillatelsen, har vedtatt å produsere, men som ennå ikke har de nødvendige tillatelsene fra myndighetene.

Ved årsskiftet var reservene 2 996 millioner Sm3 o.e. 54 prosent av dette er gass. Bruttoreservene, eller anslaget før produksjonen er trukket fra, økte med 138 millioner Sm3 o.e. sammenlignet med året før. Årsaken til den solide økningen er reservevekst på flere produserende felt, innlevering av PUD for Johan Sverdrup byggetrinn 2 og Nova-feltet. Produksjonen i 2018 var på 230 millioner Sm3 o.e. Dette innebærer en netto reduksjon i reservene på 93 millioner Sm3 o.e., eller om lag 3 prosent.

Troll A plattformen
Troll A-plattformen. Blant feltene på norsk sokkel har Troll-feltet mest gjenværende ressurser. Feltet produserte også mest olje og gass i 2018. Foto: Øyvind Hagen, Equinor (Statoil)

Betingede ressurser

Betingede ressurser er påvist olje og gass som det ennå ikke er vedtatt å produsere. Petroleums­mengder i mulige prosjekt for økt utvinning er inkludert i denne klassen. Ved årsskiftet var de betingede ressursene 1 367 millioner Sm3 o.e. Ressurser som blir vurdert til ikke å være kommersielt utvinnbare, er ikke med i regnskapet.

Hvert år blir en del av de betingede ressursene vedtatt å bygge ut. Da blir de flyttet over til kategorien reserver. Tilveksten i kategorien betingede ressurser kommer både fra nye funn og fra endret ressursanslag og nye muligheter i felt og funn.

I 2018 ble det avsluttet 27 undersøkelsesbrønner og det ble gjort 12 funn; tre i Barentshavet, tre i Norskehavet og seks i Nordsjøen. Samlet estimat for funnene vi antar kan/vil bli utbygd er 60 millioner Sm3 o.e. Mange av funnene er ikke ferdig evaluerte, og estimatene er derfor svært usikre. Fem av funnene i 2018 blir vurdert som lite sannsynlige å bygge ut, ressursene i disse er ikke tatt med i regnskapet.

Ressursene i funn har økt med 60 millioner Sm3 o.e., til 660 millioner Sm3 o.e. Økningen kan forklares med en tilvekst fra sju nye funn i 2018. I tillegg er åtte funn som tidligere år ble vurdert som lite sannsynlige å bygge ut nå vurdert for utbygging. Men reduserte ressursanslag i funn og innlevering av PUD for Nova førte til at økningen ikke ble større enn 60 millioner Sm3 o.e.

Betingede ressurser i felt utgjør 708 millioner Sm3 o.e., eller 16 prosent av de gjenværende påviste ressursene. I 2018 ble de betingede ressursene i felt redusert med 114 millioner Sm3 o.e. sammenlignet med regnskapet i 2017. Reduksjonen kan hovedsakelig forklares med at byggetrinn to for Johan Sverdrup-feltet er besluttet gjennomført.

Ikke påviste ressurser

Ikke påviste ressurser omfatter olje og gass som trolig finnes og kan produseres, men som ennå ikke er påvist ved boring.

I 2018 ble ikke ressursanslaget for de ikke påviste ressursene oppdatert. En slik oppdatering blir gjort hvert andre år. Neste oppdatering er i 2019. De ikke påviste ressursene er estimert til 3 940 millioner Sm3 o.e. Dette er en reduksjon på 60 millioner Sm3 o.e. sammenlignet med ressursregnskapet for 2017, og er om lag like mye som tilveksten fra nye funn i 2018. Ikke påviste ressurser utgjør om lag 47 prosent av de totale ressursene som er igjen på norsk sokkel.

Foto: Olje- og energidepartementet
Oppdatert: 14.03.2019