Letepolitikk

Før petroleumsressursene på norsk sokkel kan produseres, må de påvises gjennom leting. Utformingen av letepolitikken er derfor en viktig del av den langsiktige norske ressursforvaltningen.
Før petroleumsressursene på norsk sokkel kan produseres, må de påvises gjennom leting. Utformingen av letepolitikken er derfor en viktig del av den langsiktige norske ressursforvaltningen.
Konsesjonssystemet Modne områder Umodne områder Arealavgift Ikke åpnede områder Effektiv utnyttelse av infrastruktur

Konsesjonssystemet

To likestilte konsesjonsrunder er etablert for å få en hensiktsmessig utforskning av hele norsk sokkel – både modne og umodne områdene. Alle områder som er åpnet og tilgjengelig for petroleumsvirksomhet, kan lyses ut i nummererte konsesjonsrunder eller inkluderes i prosessen for tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO-området).

Nummererte konsesjonsrunder

De nummererte konsesjonsrundene omfatter umodne deler av sokkelen, det vil si de deler av norsk sokkel som kjennetegnes av mindre kunnskap om geologien, manglende infrastruktur og potensielt større tekniske utfordringer. Usikkerheten til resultater fra leteaktiviteten er større her, men samtidig er det mulig å gjøre nye store funn. Skrittvis utforskning er viktig for slike områder, blant annet for å hindre unødvendig boring av tørre letebrønner.

Nummererte konsesjonsrunder har blitt gjennomført siden 1965, og i senere tid normalt annen hvert år. Nummererte konsesjonsrunder starter med at oljeselskapene blir invitert til å nominere blokker som de ønsker utlyst. Basert på myndighetenes faglige vurdering av nominasjonene blir et forslag til utlysning sendt ut på offentlig høring. I forslag til utlysning blir også fordelene ved skrittvis utforskning hensyntatt. Utlysningen av runden blir til slutt kunngjort av Olje- og energidepartementet.

Tildeling av utvinningstillatelser i forhåndsdefinerte områder (TFO)

TFO-ordningen ble innført for modne deler av kontinentalsokkelen i 2003. Modne områder kjennetegnes ved at det er kjent geologi, normalt færre og mindre tekniske utfordringer, samt godt utbygd eller planlagt infrastruktur. I slike områder er raskt og tidsriktig utforskning langt viktigere enn skrittvis utforskning.

Ordningen innebærer at det er opprettet forhåndsdefinerte leteområder som omfatter alt modent areal på sokkelen. Oljeselskapene kan søke på alt ledig areal innenfor disse definerte områdene. Etter hvert som nye områder blir modne, vil de søkbare områdene bli utvidet, men aldri innskrenket. Forslag til utvidet TFO-område sendes på offentlig høring. Det er lagt opp til en fast årlig syklus for konsesjonsrunder i modne områder. Til nå har det vært påbegynt 15 runder (TFO 2003–2017). I TFO-rundene benyttes ikke nominasjon.

Ordningen med tildeling av utvinningstillatelser i forhåndsdefinerte områder (TFO) ble innført for å påvise og utvinne lønnsomme ressurser i modne områder før infrastrukturen blir stengt ned.

Boring - bilde fra Maersk Developer
Boring - bilde fra Maersk Developer (Foto: Helge Hansen - Statoil)

Tildeling

I konsesjonsrundene kan selskapene søke individuelt eller sammen som gruppe. Ved gruppesøknad inngår selskapene en samarbeidsavtale som gjelder frem til søknadstidspunktet. Saklige, objektive, ikke-diskriminerende og kunngjorte kriterier ligger til grunn for tildelingen av utvinningstillatelser.

På bakgrunn av søknadene som kommer inn, tildeler Olje- og energidepartementet utvinningstillatelser til de selskapene som har sterkest søknad. Departementet peker ut en operatør for interessentskapet som skal stå for den operative virksomheten som tillatelsen gir rett til. Utvinningstillatelsen gjelder i første omgang for en periode (leteperiode) på inntil ti år.

Arealstatus for norsk kontinentalsokkel

Last ned som bilde (PNG)

Kartet angir arealstatus for norsk kontinentalsokkel per oktober 2016. De grønne områdene på kartet viser de områdene som Stortinget har åpnet for petroleumsvirksomhet. De gule områdene er områder som er åpnet for petroleumsvirksomhet, men som er underlagt spesielle ordninger, jf. Meld. St. 28 (2010-2011). De områdene som er avgrenset med rødt, er områder som er omfattet av tildelinger i forhåndsdefinert områder (TFO). (Kilde: Oljedirektoratet)

Kilde: Oljedirektoratet
Arealstatus for norsk kontinentalsokkel

Leting i modne områder

Petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen tok til i Nordsjøen og har over tid flyttet seg nordover, blant annet basert på prinsippet om skrittvis utforskning. Fra et leteperspektiv gjør dette at nesten hele Nordsjøen i dag blir ansett som modne områder. Det samme gjelder Haltenbanken og området mot nordlandsryggen, rundt feltene Ormen Lange og Aasta Hansteen i Norskehavet samt området rundt Snøhvit og Goliat i Barentshavet.

Kjennetegn på modne områder er kjent geologi og godt utbygd eller planlagt infrastruktur. Det er sannsynlig at det vil bli gjort nye funn, men mindre sannsynlig at det vil være store funn. Unntak skjer – som eksemplifisert ved funnet av det store oljefeltet Johan Sverdrup i Nordsjøen.

Det er viktig å påvise og få ut ressursene i modne områder før omkringliggende infrastruktur blir faset ut/stengt ned. Dersom det ikke lar seg gjøre, kan det som kunne blitt lønnsomme ressurser bli liggende igjen fordi funnene er for små til å forsvare en egen utbygging av infrastruktur.

Tilleggsressursene fra området rundt et produserende eller planlagt felt, kan også øke lønnsomheten i feltene, blant annet ved å forlenge levetiden på hovedfeltene slik at mer av ressursene som er til stede kan produseres.

Utformingen av letepolitikken er en viktig del av den langsiktige norske ressursforvaltningen

I de modne delene av norsk sokkel har myndighetene tilpasset konsesjonspolitikken slik at de tidskritiske ressursene kan bli produsert til rett tid. Innføringen av ordningen med tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) i 2003 var et ledd i denne tilpasningen. Et annet grep var å åpne norsk sokkel for selskaper som ser forretningsmuligheter i denne type ressurser.

Kartet over viser det arealet som ble lyst ut for tildeling i TFO 2016. TFO-området er et forhåndsdefinert område som ikke kan innskrenkes, men som blir utvidet etter hvert som nye områder blir modne. Innenfor TFO-området blir det gjennomført årlige tildelinger.

For myndighetene er det viktig at det blir arbeidet aktivt med areal som har fått konsesjon. Områdene blir derfor tildelt med et obligatorisk arbeidsprogram, og arealet for utvinningstillatelsene blir skreddersydd slik at selskapene bare får areal der de har konkrete planer for utforskning.

Dersom en gruppe rettighetshavere ikke lenger ønsker å utforske arealet omfattet av utvinningstillatelsen, må området enten overdras til selskaper som er villige til å arbeide videre med fastsatt arbeidsprogram, eller leveres tilbake. Andre selskaper, som kan ha et annet syn på geologien, kan da arbeide videre med tillatelsen eller søke på tilbakelevert areal. Dette fører til sirkulasjon av areal og mer effektiv utforskning av de modne områdene.

Leting i umodne områder

De områdene på den norske kontinentalsokkelen som i dag blir regnet som umodne, er store deler av Barentshavet, dypvannsområdene i Norskehavet og noen mindre områder i Nordsjøen.

Kjennetegn på umodne områder er mindre kunnskap om geologien, potensielt større tekniske utfordringer og manglende infrastruktur. Aktørene som skal lete i umodne områder må i tillegg ha bred erfaring og teknisk og geologisk kompetanse, samt finansiell evne tilpasset leting i slike områder.

Prinsippene for tilbakelevering i umodne områder ble endret i 18. konsesjonsrunde i 2004 og er nå likelydende med de prinsippene som gjelder for modne områder. Hovedregelen for tilbakelevering i disse områdene er knyttet til avgrensning av ressurser som er påviste ved boring. I umodne områder er det ellers gjort de samme endringene som i modne områder når det gjelder å skreddersy områdene og arbeidsprogrammene som skal tildeles.

I 23. konsesjonsrunde var helt nytt leteareal tilgjengelig for første gang på norsk sokkel på over 20 år

23. konsesjonsrunde ble utlyst januar 2015. Runden omfattet til sammen 57 geografisk avgrensede områder (blokker) eller deler av blokker. Disse fordeler seg på 54 blokker i Barentshavet, hvorav 34 blokker ligger i Barentshavet sørøst (det tidligere omstridte området mot Russland), og tre i Norskehavet. I runden var helt nytt leteareal tilgjengelig på norsk sokkel for første gang på over 20 år. Olje- og energidepartementet sendte i mai 2016 ut tilbud om nye utvinningstillatelser etter å ha vurdert søknader fra 26 selskaper. Alle de ti utvinningstillatelsene ligger i Barentshavet.

Arealavgift

Arealavgiften er et virkemiddel for å gi et ekstra insentiv til å modne fram funn til utbygging og produksjon [i de tildelte områdene på sokkelen]. Avgiften er hjemlet i petroleumsloven § 4-10, første ledd, og skal betales årlig for hver kvadratkilometer av området som omfattes av en utvinningstillatelse.

Avgiften betales ikke for de områdene der det er aktiv letevirksomhet eller produksjon. I den initielle perioden der letevirksomheten følger et pålagt arbeidsprogram, betales det dermed ikke avgift. Selskapene kan videre søke om fritak fra betaling dersom det leveres inn en plan for utbygging og drift (PUD), eller dersom det bores en undersøkelsesbrønn ut over fastsatt arbeidsprogram . Det kan også søkes om fritak dersom det mangler infrastruktur i området, eller dersom det gjøres omfattende arbeid i en utvinningstillatelse.

Gjeldende satser for arealavgift er kr. 34 000 per km2 for første år, kr. 68 000 per km2 for andre år og kr. 137 000 per km2 for påfølgende år.

Ikke åpnede områder

På den norske kontinentalsokkelen er det fremdeles store områder som Stortinget ikke har åpnet for petroleumsvirksomhet. Det gjelder blant annet hele Barentshavet nord, det nordøstlige Norskehavet (Troms II, Nordland VII og deler av Nordland IV, V og VI), Skagerrak og området rundt Jan Mayen.

Stortinget må først vedta at uåpnede områder skal åpnes for petroleumsaktivitet før de eventuelt kan bli utlyst i en konsesjonsrunde. Grunnlaget for slike vedtak er todelt mellom en konsekvensutredning og en ressurskartlegging. Konsekvensutredningen vurderer blant annet økonomiske og sosiale effekter samt eventuelle miljøkonsekvenser, mens ressurskartleggingen har til hensikt å kartlegge geologien og dermed ressurspotensialet i området.

Helikopterdekk
Foto: Morten Berentsen / MBMultimedia.no

Nye funn – effektiv utnyttelse av infrastruktur

Totalt er det investert over 4 000 milliarder kroner på norsk sokkel målt i dagens pengeverdi. Gjennom disse investeringene er det etablert mye infrastruktur. Denne infrastrukturen gjør det mulig å produsere og transportere petroleum, og legger dermed grunnlaget for å utnytte ytterligere ressurser på en kostnadseffektiv måte.

Når produksjonen fra et felt faller, blir det ledig kapasitet i feltets infrastruktur. Den ledige kapasiteten kan brukes ved å knytte nye ressurser til denne infrastrukturen. I en del tilfeller er slik bruk av eksisterende infrastruktur en forutsetning for lønnsom utbygging og produksjon av nye, mindre forekomster.

Funn og påfølgende utbygging av ressurser i nærheten av eksisterende infrastruktur, kan tilføre det norske samfunnet store verdier. Myndighetene oppfordrer aktørene til samarbeid, og samarbeidsfora er virksomme for enkelte områder på norsk sokkel.

For å medvirke til effektiv bruk av eksisterende infrastruktur, blant annet plattformer og rørledninger, utarbeidet Olje- og energidepartementet ”Forskrift om andres bruk av innretninger”, som trådte i kraft 2006.

Formålet med denne forskriften er å sikre effektiv bruk av infrastrukturen og dermed gi rettighetshavere gode insentiver til å drive lete- og utvinningsaktivitet nær eksisterende infrastruktur. Formålet blir oppfylt gjennom rammer for forhandlingsprosessen og utformingen av tariffer og vilkår i avtaler om andre sin bruk av innretninger. Forskriften innebærer ingen endringer i prinsippet om at det er de kommersielle aktørene som skal forhandle frem gode løsninger.

Oppdatert: 24.02.2017