Statens inntekter

Statens inntekter fra petroleumsvirksomheten forventes å øke i 2017 sammenlignet med 2016. Foreløpig anslag på statens samlede netto kontantstrøm, inkludert skatt, netto kontantstrøm fra SDØE, avgifter og utbytte fra Statoil, anslås i 2017 til 180 milliarder 2018-kroner. Dette er en økning på over 40 prosent fra 2016 og skyldes i hovedsak økte inntekter grunnet høyere olje- og gasspriser.
Statens inntekter fra petroleumsvirksomheten forventes å øke i 2017 sammenlignet med 2016. Foreløpig anslag på statens samlede netto kontantstrøm, inkludert skatt, netto kontantstrøm fra SDØE, avgifter og utbytte fra Statoil, anslås i 2017 til 180 milliarder 2018-kroner. Dette er en økning på over 40 prosent fra 2016 og skyldes i hovedsak økte inntekter grunnet høyere olje- og gasspriser.
Skatt SDØE Utbytte Avgifter

Da de første utvinningstillatelsene ble tildelt midt på 1960-tallet var det få som forsto hva denne næringen skulle bety for norsk økonomi. Petroleumsvirksomheten er i dag Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Måten vi forvalter de enorme petroleumsinntektene på sikrer også at de kommer hele det norske folk til gode – både dagens og framtidige generasjoner. Næringen er derfor svært viktig for norsk økonomi og for finansieringen av det norske velferdssamfunnet.

Siden produksjonen på norsk sokkel startet tidlig på 70-tallet, har verdien av olje og gassproduksjon bidratt med rundt 13 500 milliarder kroner til Norges brutto nasjonalprodukt målt i dagens kroneverdi. I tillegg kommer verdiskaping fra tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass og petroleumsrettet leverandørindustri. Samtidig er bare under halvparten av det en regner med er de samlede utvinnbare ressursene på norsk kontinentalsokkel, hentet opp fra bakken.

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren, 2017

Last ned som bilde (PNG)

Inkluderer ikke leverandørindustri (Kilde: Nasjonalregnskapet, Nasjonalbudsjettet 2018)

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren 2017

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

 

Et overordnet prinsipp i norsk petroleumsforvaltning er at leting, utbygging og drift av petroleumsressursene skal skape størst mulige verdier for samfunnet, og at inntektene skal komme staten og dermed hele samfunnet til gode. Hovedbegrunnelsen er den ekstraordinære avkastningen som kommer fra utvinning av petroleumsressursene. Ettersom eiendomsretten til petroleumsressursene tilhører fellesskapet, sikrer staten seg en stor andel av verdiene som skapes gjennom skattlegging og gjennom ordningen med Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE).

Anslag på statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (mrd. 2018-kroner)

 

2017 2018
Skatter 71,8 84,2
Miljø- og arealavgift 7,0 6,9
Netto kontantstrøm fra SDØE 91,7 77,4
Utbytte fra Statoil 9,3 14,5
Statens netto kontantstrøm 179,8 183,0

(Kilde: Nasjonalbudsjettet 2018/Petoro)

Foreløpige anslag viser at skatteinntektene vil ligge på omtrent 72 milliarder kroner i 2017. Statens kontantstrøm fra direkte eierandeler i felt gjennom ordningen med SDØE anslås til 92 milliarder kroner i 2017. I tillegg til utbytte fra Statoil og avgifter antas det at statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2017 vil ende på 180 milliarder kroner (2018-kroner).

Dette er en betydelig økning siden 2016 og skyldes i hovedsak økte inntekter som følge høyere olje- og gasspriser. De totale inntektene fra sektoren utgjorde om lag 11 prosent av statens samlede inntekter i 2016 over statsbudsjettet, og denne andelen forventes økt til 14 prosent i 2017. I 2018 ventes samlet netto kontantstrøm å bli rundt 183 milliarder kroner.

 

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, 1971-2018

Oppdatert: 12.10.2017

2017 og 2018 er foreløpige tall fra Nasjonalbudsjettet 2018. Betalte skatter er justert for refusjon av letekostnader og tallene er inflatert med KPI Norge.

Kilde: Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå

Skriv ut figur Last ned grunnlag Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, 1971-2018 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, 1971-2018 – 2017 og 2018 er foreløpige tall fra Nasjonalbudsjettet 2018. Betalte skatter er justert for refusjon av letekostnader og tallene er inflatert med KPI Norge.

Inntektene fra virksomheten til staten blir overført til Statens pensjonsfond utland (SPU), som ved utgangen av 2016 utgjorde 7 510 milliarder kroner. Gjennom handlingsregelen gjør overføringer fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet at vi kan finansiere viktige fellesgoder uten å redusere fondskapitalen. I 2017 vil om lag hver syvende krone som brukes over statsbudsjettet komme fra Statens pensjonsfond utland.

Petroleumsvirksomheten er i dag Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren, 1971-2017

Oppdatert: 12.10.2017

Kilde: Statistisk sentralbyrå (Nasjonalregnskapet), Finansdepartementet (Nasjonalbudsjettet 2018)

Skriv ut figur Last ned grunnlag Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren, 1971-2017 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren, 1971-2017

Skatteinntekter

Systemet for skattelegging av petroleumsressursene bygger på reglene for ordinær bedriftsbeskatning, men er fastsatt i en egen petroleumsskattelov (lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.). På grunn av den ekstraordinære lønnsomheten ved utvinning av petroleumsressurser, blir oljeselskapene i tillegg ilagt en særskatt. Fra og med 2017 er den ordinære skattesatsen 24 prosent. Særskattesatsen er 54 prosent. Skatteinntektene i 2017 er anslått til om lag 72 milliarder kroner (etter utbetaling av skatteverdien av leteutgifter).

Se artikkel om skattesystemet for mer informasjon. Mer detaljert informasjon finnes også i Skatteetaten årlig rapport Petroleumssektoren og petroleumsskatten i tall og trender.

Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE)

Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) er en ordning der staten eier andeler i mange olje- og gassfelt, rørledninger og landanlegg. Eierandelen i olje- og gassfeltene blir fastsatt i forbindelse med tildelingen av utvinningstillatelsen, og størrelsen varierer fra felt til felt. Som en av flere eiere dekker staten sin del av investeringene og kostnadene og får en tilsvarende del av inntektene fra utvinningstillatelsen.

SDØE ble opprettet med virkning fra 1. januar 1985. Frem til da hadde staten bare hatt eierandeler i utvinningstillatelser gjennom Statoil, som staten da var eneeier av. Statoils deltakerandeler ble i 1985 splittet i en direkte økonomisk del til staten (SDØE) og en del til Statoil. I forbindelse med børsnoteringen av Statoil i 2001, ble ansvaret for oppfølging av SDØE-porteføljen overført fra Statoil til et nytt, statlig forvalterselskap, Petoro. I dag har staten direkte økonomiske deltakerandeler i 193 utvinningstillatelser, 34 produserende felt og dessuten andeler i 15 interessentskap i rørledninger og landanlegg.

Netto kontantstrøm fra SDØE i 2017 anslås til 92 milliarder kroner.

Oseberg A
Oseberg A (Foto: Harald Pettersen, Statoil)

Inntekter gjennom direkte eierskap i Statoil

Staten eier 67 prosent av aksjene i Statoil. Som eier i Statoil får staten utbytte på lik linje med andre eiere. Anslag på statens utbytte i 2017 er om lag 9 milliarder kroner.

Areal- og miljøavgifter

Arealavgift

Arealavgiften skal medvirke til at tildelte områder blir utforsket på en effektiv måte. Arealavgiften i 2017 anslås til 1,4 milliarder kroner.

Miljøavgifter

Viktige miljøavgifter for petroleumsvirksomheten er CO2-avgiften og NOx-avgiften. I forbindelse med petroleumsvirksomheten er det i tillegg en kvoteplikt. Det innebærer at rettighetshaverselskapene må kjøpe klimakvoter for hvert tonn CO2 de slipper ut på norsk kontinentalsokkel utover deres tildelte kvote.

Som et av de første landene i verden innførte Norge i 1991 CO2-avgift. Lov om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen fastsetter at selskapene må betale CO2-avgift ved forbrenning av gass, olje og diesel i petroleumsaktiviteter på kontinentalsokkelen og ved utslipp av CO2 eller naturgass. I 2017 er avgiftsatsen satt til 1,04 kroner per standardkubikkmeter gass eller liter olje eller kondensat. For naturgass som forbrennes vil dette tilsvare om lag 445 kroner per tonn CO2. For naturgass som slippes ut til luft er satsen 7,16 kroner per standard kubikkmeter.

Totale CO2-avgifter anslås i 2017 til om lag 5,4 milliarder kroner.

Se artikkel om utslipp til luft fra petroleumsvirksomheten for mer informasjon.

Oppdatert: 12.10.2017