Statens inntekter

Statens inntekter fra petroleumsvirksomheten falt i 2016. Foreløpig anslag på statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, inkludert skatt, netto kontantstrøm fra SDØE, avgifter og utbytte fra Statoil, var i 2016 på 124,5 milliarder kroner. Dette er en nedgang på over 40 prosent fra 2015 og skyldes i hovedsak reduserte inntekter grunnet lavere olje- og gasspriser.
Statens inntekter fra petroleumsvirksomheten falt i 2016. Foreløpig anslag på statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, inkludert skatt, netto kontantstrøm fra SDØE, avgifter og utbytte fra Statoil, var i 2016 på 124,5 milliarder kroner. Dette er en nedgang på over 40 prosent fra 2015 og skyldes i hovedsak reduserte inntekter grunnet lavere olje- og gasspriser.
Skatt SDØE Utbytte Avgifter

Da de første utvinningstillatelsene ble tildelt midt på 1960-tallet var det få som forsto hva denne næringen skulle bety for norsk økonomi. Petroleumsvirksomheten er i dag Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Måten vi forvalter de enorme petroleumsinntektene på sikrer også at de kommer hele det norske folk til gode – både dagens og framtidige generasjoner. Næringen er derfor svært viktig for norsk økonomi og for finansieringen av det norske velferdssamfunnet.

Siden produksjonen på norsk sokkel startet tidlig på 70-tallet, har verdien av olje og gassproduksjon bidratt med over 13 000 milliarder kroner til Norges brutto nasjonalprodukt målt i dagens kroneverdi. I tillegg kommer verdiskaping fra tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass og petroleumsrettet leverandørindustri. Samtidig er bare under halvparten av det en regner med er de samlede utvinnbare ressursene på norsk kontinentalsokkel, hentet opp fra bakken.

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren, 2016

Last ned som bilde (PNG)

Inkluderer ikke leverandørindustri (Kilde: Nasjonalregnskapet, Nasjonalbudsjettet 2017)

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren 2016

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

 

Et overordnet prinsipp i norsk petroleumsforvaltning er at leting, utbygging og drift av petroleumsressursene skal skape størst mulige verdier for samfunnet, og at inntektene skal komme staten og dermed hele samfunnet til gode. Hovedbegrunnelsen er den ekstraordinære avkastningen som kommer fra utvinning av petroleumsressursene. Ettersom eiendomsretten til petroleumsressursene tilhører fellesskapet, sikrer staten seg en stor andel av verdiene som skapes gjennom skattlegging og gjennom ordningen med Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE).

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet i 2016 i milliarder kroner:

 

Skatter 51,3
Miljø- og arealavgift 6,6
Netto kontantstrøm fra SDØE 55,8
Utbytte fra Statoil 10,8
Statens netto kontantstrøm 124,5

(Kilde: Nasjonalbudsjettet 2017)

Foreløpige anslag viser at i 2016 var skatteinntektene omtrent 51 milliarder kroner. Statens kontantstrøm fra direkte eierandeler i felt gjennom ordningen med SDØE var på 56 milliarder kroner. I tillegg til utbytte fra Statoil og avgifter var statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2016 124,5 milliarder kroner.

Dette er et betydelig fall siden 2015 og skyldes i hovedsak reduserte inntekter som følge lavere olje- og gasspriser. De totale inntektene fra sektoren utgjorde om lag 13 prosent av statens samlede inntekter i 2016 over statsbudsjettet. I 2017 ventes samlet netto kontantstrøm å bli rundt 138 milliarder kroner.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, 1971-2017

Oppdatert: 22.02.2017

2016 og 2017 er foreløpige tall fra Nasjonalbudsjettet 2017. Betalte skatter er justert for refusjon av letekostnader og tallene er inflatert med KPI Norge.

Kilde: Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå

Skriv ut figur Last ned grunnlag Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, 1971-2017 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, 1971-2017 – 2016 og 2017 er foreløpige tall fra Nasjonalbudsjettet 2017. Betalte skatter er justert for refusjon av letekostnader og tallene er inflatert med KPI Norge.

Inntektene fra virksomheten til staten blir overført til Statens pensjonsfond utland (SPU), som per tredje kvartal 2016 utgjorde 7 118 milliarder kroner. Gjennom handlingsregelen gjør overføringer fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet at vi kan finansiere viktige fellesgoder uten å redusere fondskapitalen. I 2017 vil om lag hver syvende krone som brukes over statsbudsjettet komme fra Statens pensjonsfond utland.

Petroleumsvirksomheten er i dag Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren, 1971-2016

Oppdatert: 22.02.2017

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Finansdepartementet (nasjonalbudsjettet 2017)

Skriv ut figur Last ned grunnlag Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren, 1971-2016 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren, 1971-2016

Skatteinntekter

Systemet for skattelegging av petroleumsressursene bygger på reglene for ordinær bedriftsbeskatning, men er fastsatt i en egen petroleumsskattelov (lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.). På grunn av den ekstraordinære lønnsomheten ved utvinning av petroleumsressurser, blir oljeselskapene i tillegg ilagt en særskatt. Fra og med 2017 er den ordinære skattesatsen 24 prosent. Særskattesatsen er 54 prosent. Skatteinntektene i 2016 er anslått til om lag 51,3 milliarder kroner.

Se artikkel om skattesystemet for mer informasjon. Mer detaljert informasjon finnes også i Skatteetaten årlig rapport Petroleumssektoren og petroleumsskatten i tall og trender.

Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE)

Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) er en ordning der staten eier andeler i mange olje- og gassfelt, rørledninger og landanlegg. Eierandelen i olje- og gassfeltene blir fastsatt i forbindelse med tildelingen av utvinningstillatelsen, og størrelsen varierer fra felt til felt. Som en av flere eiere dekker staten sin del av investeringene og kostnadene og får en tilsvarende del av inntektene fra utvinningstillatelsen.

SDØE ble opprettet med virkning fra 1. januar 1985. Frem til da hadde staten bare hatt eierandeler i utvinningstillatelser gjennom Statoil, som staten da var eneeier av. Statoils deltakerandeler ble i 1985 splittet i en direkte økonomisk del til staten (SDØE) og en del til Statoil. I forbindelse med børsnoteringen av Statoil i 2001, ble ansvaret for oppfølging av SDØE-porteføljen overført fra Statoil til et nytt, statlig forvalterselskap, Petoro. I dag har staten direkte økonomiske deltakerandeler i 190 utvinningstillatelser, 43 produserende felt og dessuten andeler i 17 interessentskap i rørledninger og landanlegg.

Netto kontantstrøm fra SDØE i 2016 er anslått til 55,8 milliarder kroner.

Oseberg A
Oseberg A (Foto: Harald Pettersen, Statoil)

Inntekter gjennom direkte eierskap i Statoil

Staten eier 67 prosent av aksjene i Statoil. Som eier i Statoil får staten utbytte på lik linje med andre eiere. Statens utbytte i 2016 er anslått til 10,8 milliarder kroner.

Areal- og miljøavgifter

Arealavgift

Arealavgiften skal medvirke til at tildelte områder blir utforsket på en effektiv måte. Arealavgiften i 2015 utgjorde 1,7 milliarder kroner.

Miljøavgifter

Viktige miljøavgifter for petroleumsvirksomheten er CO2-avgiften og NOx-avgiften. I forbindelse med petroleumsvirksomheten er det i tillegg en kvoteplikt. Det innebærer at rettighetshaverselskapene må kjøpe klimakvoter for hvert tonn CO2 de slipper ut på norsk kontinentalsokkel utover deres tildelte kvote. CO2-avgiften ble innført i 1991 og er et virkemiddel for å redusere utslipp av CO2 fra petroleumsvirksomheten. I 2016 var den gjennomsnittlige CO2- prisen 5,3 euro, eller om lag 50 kroner.

CO2-avgiften skal betales per standard kubikkmeter (Sm3) gass som brennes eller slippes direkte ut, og per liter olje eller kondensat som brennes. I 2016 var avgiften 1,02  kroner per liter olje, kondensat eller standardkubikkmeter gass. For naturgass som forbrennes vil dette tilsvare 436 kroner per tonn CO2. I 2017 er avgiften økt til 1,04 kroner per liter olje, kondensat eller sm3  gass. I tillegg er det innført en avgift for direkte utslipp av naturgass til luft på 7,16 kroner per standard kubikkmeter.

Totale CO2-avgifter anslås i 2016 til om lag 5,4 milliarder kroner.

Se artikkel om utslipp til luft fra petroleumsvirksomheten for mer informasjon.

Oppdatert: 23.02.2017