Leverandørindustrien

Leverandørindustrien er Norges nest største næring målt i omsetning (etter salget av olje og gass) og består av flere enn 1 100 selskaper. Industrien har utviklet seg gjennom 50 år med petroleumsvirksomhet i Norge og er i dag en høykompetent og internasjonalt konkurransedyktig industri. Ifølge en analyse utført av Rystad Energy, omsatte den norskbaserte leverandørindustrien for 378 milliarder kroner i 2016, hvorav 35 % i internasjonale markeder.
Leverandørindustrien er Norges nest største næring målt i omsetning (etter salget av olje og gass) og består av flere enn 1 100 selskaper. Industrien har utviklet seg gjennom 50 år med petroleumsvirksomhet i Norge og er i dag en høykompetent og internasjonalt konkurransedyktig industri. Ifølge en analyse utført av Rystad Energy, omsatte den norskbaserte leverandørindustrien for 378 milliarder kroner i 2016, hvorav 35 % i internasjonale markeder.
Utvikling og sysselsetting Bredden i industrien Internasjonal suksess

Utvikling og sysselsetting

Norges utgangspunkt som industri- og shippingnasjon er en av faktorene som kan forklare fremveksten av en teknologisk verdensledende leverandørindustri. Tøffe værforhold i Nordsjøen, et strengt regelverk og krevende operatørselskap på sokkelen er andre. På mange måter har norsk sokkel fungert som et ”laboratorium” der aktørene har vært nødt til å løse teknologiske utfordringer for å kunne utvinne petroleumsressursene.

Det er en viktig forutsetning for konkurransekraften til norskbasert leverandørindustri at ressurspotensialet på sokkelen utnyttes. Norsk sokkel er i dag et av verdens største offshoremarked. Dette gir leverandørene et stort hjemmemarked og danner grunnlag for sysselsetting i alle landets 19 fylker.

Av nærmere 117 000 direkte sysselsatte i den petroleumsspesifikke leverandørindustrien i 2015, har om lag 26 000 fast arbeidssted offshore ifølge en studie utført av Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) på oppdrag fra Olje- og energidepartementet. Se artikkel om sysselsetting for mer informasjon.

Et betydelig lavere aktivitetsnivå, i Norge og internasjonalt, har gitt store utfordringer for selskapene som leverer teknologi og tjenester til oljeselskapene. Stadig reduserte ordrereserver gjør at disse selskapene nå tilpasser egen kapasitet gjennom omfattende nedskjæringer. Samtidig viser næringen omstillingsevne ved at de reduserer kostnadsnivået og øker effektiviteten. Dette har bidratt til at norsk leverandørindustri gjennom 2017 har vist seg å være konkurransedyktig i mange nye tildelinger og utbyggingsprosjekter både på norsk sokkel og internasjonalt.

Med omsetning på 378 milliarder kroner i 2016 er den norskbaserte leverandørindustrien Norges nest største næring (etter salget av olje og gass)
Hva er leverandørindustrien?

Med leverandørindustrien menes her norskbaserte selskaper som leverer olje- og gassrelaterte produkter eller tjenester til oppstrøms olje- og gassindustri. Leveranser til petroleumsindustrien av mer generell karakter (som hotell, kontortjenester, eiendom, telekom m.v.), regnes ikke med. Tallene for norsk leverandørindustris internasjonale omsetning inkluderer også salg gjennom eventuelle datterselskap i utlandet.

Bilde fra Westconverftet i Ølen

Last ned som bilde (PNG)

Foto: Westcon Group AS

Westconverftet i Ølen
Foto: Westcon

Bredden i industrien

Leverandørindustrien består i dag av flere enn 1 100 selskaper i hele verdikjeden: fra seismikk, ingeniørarbeid og boreriggsutstyr, via ventiler, muttere og slanger til verftsindustri, avanserte offshore supply- og servicefartøy, samt undervannsteknologi.

Mangfoldet i norsk leverandørindustri – skisse av et felt i utbygging og drift

Last ned som bilde (PNG)

Kilde: Olje- og energidepartementet

Mangfoldet i norsk leverandørindustri
Kilde: Olje- og energidepartementet

Leverandørindustrien er representert i hele landet. Stavanger-regionen sysselsetter flest og selskapene tilbyr et bredt spekter av varer og tjenester. Ellers i landet ser man typisk flere selskaper innenfor geografisk avgrensede områder og innen samme typer varer og tjenester, såkalte klynger.

I Oslo og Akershus finner man et veletablert ingeniørmiljø sammen med et bredt spekter av kunnskapsbaserte tjenester til petroleumsvirksomheten og en konsentrasjon av seismikkselskaper. Trondheim står på sin side sterkt i forsknings- og utdanningssammenheng, mens Bergensregionen har blitt et senter for vedlikehold av plattformer og undervannsutstyr. I Buskerud, spesielt på Kongsberg, har det over tid utviklet seg et sterkt miljø knyttet til subsea-teknologi, automasjon og dynamisk posisjoneringsutstyr. Sørlandet bidrar med verdensledende selskaper innen boreteknologi og nordvestlandet med en maritim klynge som representerer et komplett skipsbyggings- og skipsutstyrsnettverk for blant annet avanserte offshorefartøy.

Den spesialiserte og teknologiintensive leverandørindustrien bidrar til en kunnskapsbase som er relevant også for andre deler av samfunnet. Det er i dag mange eksempler på at teknologi fra petroleumsindustrien anvendes på andre områder enn det den opprinnelig var utviklet for.

Norsk leverandørindustri er verdensledende på blant annet undervannsteknologi

Den rivende utviklingen innen subseateknologi gjør petroleumsvirksomhet mulig på stadig dypere vann og lengre fra land. I utbyggingen av nye funn i Barentshavet vil slike undervannsløsninger spille en viktig rolle.

Et eksempel på kvantesprang innen undervannsteknologi, er gjennombruddet innen subsea kompresjon i Norge. Statoil har i dag to kompresjonsprosjekter på havbunnen på norsk sokkel – Åsgard og Gullfaks – for å opprettholde produksjonen når trykket i reservoaret synker. Statoil ser for seg at dette er en teknologi som kan installeres på flere av feltene deres for å øke utvinningsgraden og forlenge levetiden på en kostnadseffektiv måte.

Åsgard undervannskompresjon er verdens første subsea gasskompresjonsanlegg, og Aker Solutions er det første leverandørselskapet i verden til å levere denne løsningen. Teknologien øker utvinningen fra reservoarene Mikkel og Midgard med 306 millioner fat oljeekvivalenter. I utviklingen av løsningen har Aker Solutions trukket på erfaring de har fått gjennom pilotprosjektet for subsea gasskompresjon på Ormen Lange.

Undervanns våtgasskompresjon på Gullfaks er en annen banebrytende teknologi som OneSubsea har utviklet i samarbeid med Statoil. Gullfaks våtgasskompresjon er verdens første i sitt slag, og det forventes at dette vil øke utvinningsgraden på Gullfaks Sør fra 62% til 74%. Dette innebærer ekstra produksjon av 22 millioner fat oljeekvivalenter. Kompressorstasjonen er i sin helhet bygget og testet hos leverandører og underleverandører på Vestlandet.

Åsgard subsea compressor

Bilde av undervannskompressoren på Åsgard-feltet (foto: Statoil)

Internasjonal suksess

Av en totalomsetning i den norskbaserte leverandørindustrien på 378 milliarder kroner i 2016, kommer omkring 35 prosent fra internasjonale markeder (se rapport). Dette tilsvarer om lag 132 milliarder kroner.  Som følge av krevende markedsforhold har omsetningen falt siden det foreløpige toppåret 2014.

I 2015 holdt den internasjonale omsetningen seg relativt høyt grunnet blant annet rekordhøye ordrebøker, svak kronekurs og innelåste høye dagrater for rigger. Ytterligere fall i ordreinngangen samt lavere dagrater i riggmarkedet og mindre drahjelp fra valutakursen førte blant annet til det negative utslaget i omsetningstallene for 2016.

132 milliarder i internasjonal omsetning er uansett et høyt tall i et utfordrende marked. Samtidig fortsetter norske leverandørbedrifter å vinne nye kontrakter, som tilsier at bedriftene har lyktes i å opprettholde konkurransekraften. Leverandørene er med andre ord godt posisjonert for tiden framover.

Subseautstyr og –installasjon overtok i 2016 som det segmentet med størst internasjonal omsetning. Topside- og prosessutstyr (inklusive utstyr til borerigger) gikk tilbake til en andreplass, drevet av nedgang i borepakkeleveranser til verft i Sør-Korea, Kina og Singapore.

Den norskbaserte leverandørindustrien omsatte for omkring 132 milliarder kroner fra internasjonale markeder i 2016

De fem viktigste markedene målt i omsetning var i 2016 Storbritannia, Brasil, USA, Angola og Sør-Korea. Omsetningen i Storbritannia er spredt på de fleste produktsegment. Brasil blir stadig et viktigere marked for flere ulike produkter, med subseautstyr og –installasjon, operasjonelle tjenester samt transport og logistikk (i hovedsak utleie av skip) som de største segmentene. I USA er subseautstyr dominerende, men også rigg- og boretjenester samt prosessutstyr utgjør betydelige deler av leveransene.

Internasjonal omsetning for norsk leverandørindustri i 2016, 10 største land

Oppdatert: 16.11.2017

Kilde: Rystad Energy

Skriv ut figur Last ned grunnlag Internasjonal omsetning for norsk leverandørindustri i 2016, 10 største land Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Internasjonal omsetning for norsk leverandørindustri i 2016, 10 største land

Myndighetene har ønsket å styrke den internasjonale konkurransekraften til de to viktige næringene petroleum og fornybar energi, som tidligere ble støttet og promotert av to separate organisasjoner: INTSOK for olje- og gassleverandørene (etablert 1997) og INTPOW for fornybarselskapene (etablert 2009). Disse virksomhetene er slått sammen i Norwegian Energy Partners som fra 1. januar 2017 jobber for å fremme internasjonalisering av en samlet norskbasert energinæring, og er myndighetenes viktigste virkemiddel i den sammenheng.

Antall sysselsatte, stor geografisk utbredelse og konkurransedyktighet både nasjonalt og internasjonalt er gode bevis på at den langsiktige satsningen på å bygge opp en sterk norskbasert leverandørindustri har båret frukter. I sum tyder dette også på at petroleumsloven følges: Ressursene på sokkelen skal forvaltes i et langsiktig perspektiv slik at de kommer hele det norske samfunnet til gode, blant annet gjennom å sikre sysselsetting og å styrke norsk næringsliv og industriell utvikling.

Oppdatert: 16.11.2017