Status

LNG-anlegget på Melkøya har fungert stabilt og robust de siste årene. En ny injeksjonsbrønn for CO2 ble ferdigstilt i 2016, og i 2017 ble det boret en ny produksjonsbrønn. I 2018 ble en ny produksjonsbrønn boret på Snøhvit Nord. Rettighetshaverne har besluttet gassproduksjon fra Askeladd-forekomsten og evaluerer framtidige løsninger for kompresjon for feltet.

Utbygging

Snøhvit ligger i den sentrale delen av Hammerfestbassenget i det sørlige Barentshavet. Vanndybden i området er 310-340 meter. Snøhvit ble påvist i 1984, og plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i 2002. Snøhvit er det første feltet som ble bygd ut i Barentshavet. Feltet omfatter Snøhvit-, Albatross- og Askeladd-strukturene, og det ble bygd ut i flere faser. Utbyggingen inkluderer flere havbunnsrammer for 19 produksjonsbrønner og en injeksjonsbrønn for CO2. Produksjonen startet i 2007. I 2015 innvilget myndighetene PUD-fritak for Snøhvit Nord.

Utvinning

Feltet produseres med trykkavlastning.

Reservoar

Snøhvit produserer gass med noe kondensat fra sandstein av tidlig- og mellomjura alder i Nordmela- og Støformasjonene. Reservoarene ligger på 2300 meter dyp og har moderat til god kvalitet. PUD-en omfatter ikke utvikling av en tynn oljesone som ligger under gassen på Snøhvit-strukturen.

Transport

Brønnstrømmen, som inneholder naturgass, CO2, flytende våtgass (NGL) og kondensat, transporteres gjennom en 160 kilometer lang rørledning til prosesseringsanlegget for flytende naturgass (LNG) på Melkøya ved Hammerfest. CO2 blir skilt ut og sendt tilbake til feltet i et rør for injeksjon i vannsonen (Stø-reservoaret). LNG, flytende petroleumsgass (LPG) og kondensat sendes med skip til markedet.