Status

LNG-anlegget på Melkøya har fungert stabilt og robust i de siste årene. En ny injeksjonsbrønn for CO2 ble ferdigstilt i 2016, og i 2017 ble det boret en ny produksjonsbrønn. I 2018 skal det etter planen bores en ny brønn for å sette Snøhvit Nord i produksjon. Rettighetshaverne planlegger også løsninger for gassproduksjon fra Askeladd-forekomsten og framtidige løsninger for kompresjon for feltet.

Utbygging

Snøhvit ligger i den sentrale delen av Hammerfestbassenget i det sørlige Barentshavet. Vanndybden i området er 310-340 meter. Snøhvit ble påvist i 1984, og plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i 2002. Dette var den første feltutbyggingen i Barentshavet. Feltet omfatter Snøhvit-, Albatross- og Askeladd-strukturene, og det ble bygget ut i flere faser. Utbyggingen inkluderer flere havbunnsrammer for 19 produksjonsbrønner og en injeksjonsbrønn for CO2. Produksjonen startet i 2007. I 2015 innvilget myndighetene PUD-fritak for Snøhvit Nord.

Utvinning

Feltet produseres med trykkavlastning.

Reservoar

Snøhvit produserer gass med noe kondensat fra sandstein av tidlig- og mellomjura alder i Nordmela- og Støformasjonene. Reservoarene ligger på 2.300 meters dyp. PUD-en omfatter ikke utvikling av en tynn oljesone som ligger under gassen på Snøhvit-strukturen.

Transport

Brønnstrømmen, som inneholder naturgass, CO2, Natural Gas Liquids (NGL) og kondensat, transporteres gjennom en 160 kilometer lang rørledning til anlegget på Melkøya ved Hammerfest, der gassen blir prosessert og kjølt ned til flytende form (LNG). CO2 blir skilt ut på Melkøya og sendt tilbake til feltet i et rør for injeksjon i vannsonen (Stø-reservoaret). LNG, flytende petroleumsgass (LPG) og kondensat sendes med skip til markedet.