Statens inntekter

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten var om lag 257 milliarder kroner i 2019 og anslås til rundt 98 milliarder kroner for 2020. Anslaget for 2020 er rundt 159 milliarder kroner lavere sammenlignet med 2019. Dette skyldes i hovedsak betydelig lavere anslag for olje- og gassprisene og Covid-19-utbruddets konsekvenser for aktiviteten på norsk sokkel.
Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten var om lag 257 milliarder kroner i 2019 og anslås til rundt 98 milliarder kroner for 2020. Anslaget for 2020 er rundt 159 milliarder kroner lavere sammenlignet med 2019. Dette skyldes i hovedsak betydelig lavere anslag for olje- og gassprisene og Covid-19-utbruddets konsekvenser for aktiviteten på norsk sokkel.
Skatt SDØE Utbytte Avgifter

Da de første utvinningstillatelsene ble tildelt midt på 1960-tallet var det få som forsto hva denne næringen skulle bety for norsk økonomi. Petroleumsvirksomheten er i dag Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Måten vi forvalter de enorme petroleumsinntektene på sikrer også at de kommer hele det norske folk til gode – både dagens og framtidige generasjoner. Næringen er derfor svært viktig for norsk økonomi og for finansieringen av det norske velferdssamfunnet.

Siden produksjonen på norsk sokkel startet tidlig på 70-tallet, har verdien av olje og gassproduksjon bidratt med over 15 400 milliarder kroner til Norges brutto nasjonalprodukt målt i dagens kroneverdi. I tillegg kommer verdiskaping fra tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass og petroleumsrettet leverandørindustri. Samtidig er bare om lag 48 prosent av det en regner med er de samlede utvinnbare ressursene på norsk kontinentalsokkel, hentet opp fra bakken.

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren, 2020

Oppdatert: 12.05.2020

Last ned som bilde (PNG)

Inkluderer ikke leverandørindustri (Kilde: Revidert nasjonalbudsjett 2020)

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

 

Et overordnet prinsipp i norsk petroleumsforvaltning er at leting, utbygging og drift av petroleumsressursene skal skape størst mulige verdier for samfunnet, og at inntektene skal komme staten og dermed hele samfunnet til gode. Hovedbegrunnelsen er den ekstraordinære avkastningen som kommer fra utvinning av petroleumsressursene. Ettersom eiendomsretten til petroleumsressursene tilhører fellesskapet, sikrer staten seg en stor andel av verdiene som skapes gjennom skattlegging og gjennom ordningen med Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE).

Anslag på statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (mrd. 2020-kroner)

 

2019 2020
Skatter 133,5 32,5
Miljø- og arealavgift 6,9 7,3
Netto kontantstrøm fra SDØE 96,5 42,3
Utbytte fra Equinor 20,0 15,7
Statens netto kontantstrøm 256,9 97,8

(Kilde: Revidert nasjonalbudsjett 2020)

Skatteinntektene i 2020 anslås til 32,5 milliarder kroner, mens anslag for statens kontantstrøm fra direkte eierandeler i felt gjennom ordningen med SDØE ligger på om lag 42 milliarder. I tillegg kommer utbytte fra Equinor og avgifter på tilsammen om lag 23 milliarder kroner. Totalt ligger anslaget for statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2020 på om lag 98 milliarder 2020-kroner.

Anslaget for 2020 er justert ned med rundt 159 milliarder kroner sammenlignet med 2019 og skyldes i hovedsak betydelig lavere anslag for olje- og gassprisene og Covid-19-utbruddets konsekvenser for aktivitet på norsk sokkel. De totale inntektene fra sektoren anslås å utgjøre om lag 10 prosent av statens samlede inntekter i 2020 over revidert statsbudsjett.

 

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, 1971-2020

Oppdatert: 05.12.2020

2020 er foreløpige tall fra Revidert nasjonalbudsjett 2020. Betalte skatter er justert for refusjon av letekostnader og tallene er inflatert med KPI Norge.

Kilde: Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå

Skriv ut figur Last ned grunnlag Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, 1971-2020 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, 1971-2020 – 2020 er foreløpige tall fra Revidert nasjonalbudsjett 2020. Betalte skatter er justert for refusjon av letekostnader og tallene er inflatert med KPI Norge.

Inntektene fra virksomheten til staten blir overført til Statens pensjonsfond utland (SPU), som ved utgangen av oktober 2019 passerte 10 000 milliarder kroner. Gjennom handlingsregelen gjør overføringer fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet at vi kan finansiere viktige fellesgoder uten å redusere fondskapitalen. I 2019 kom om lag hver sjette krone over statsbudsjettet fra Statens pensjonsfond utland.

Petroleumsvirksomheten er i dag Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren, 1971-2020

Oppdatert: 05.12.2020

Kilde: Statistisk sentralbyrå (Nasjonalregnskapet), Finansdepartementet (Revidert nasjonalbudsjett 2020)

Skriv ut figur Last ned grunnlag Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren, 1971-2020 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren, 1971-2020

Skatteinntekter

Systemet for skattelegging av petroleumsressursene bygger på reglene for ordinær bedriftsbeskatning, men er fastsatt i en egen petroleumsskattelov (lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.). På grunn av den ekstraordinære lønnsomheten ved utvinning av petroleumsressurser, blir oljeselskapene i tillegg ilagt en særskatt. Den ordinære skattesatsen er 22 prosent. Særskattesatsen er 56 prosent. Skatteinntektene (etter utbetaling av skatteverdien av leteutgifter) er i 2020 er anslått til om lag 132 milliarder kroner.

Se artikkel om skattesystemet for mer informasjon. Mer informasjon finnes også i Skatteetaten årlig pressemelding om Petroleumssektoren og petroleumsskatten.

Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE)

Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) er en ordning der staten eier andeler i mange olje- og gassfelt, rørledninger og landanlegg. Eierandelen i olje- og gassfeltene blir fastsatt i forbindelse med tildelingen av utvinningstillatelsen, og størrelsen varierer fra felt til felt. Som en av flere eiere dekker staten sin del av investeringene og kostnadene og får en tilsvarende del av inntektene fra utvinningstillatelsen.

SDØE ble opprettet med virkning fra 1. januar 1985. Frem til da hadde staten bare hatt eierandeler i utvinningstillatelser gjennom Equinor (Statoil), som staten da var eneeier av. Equinors deltakerandeler ble i 1985 splittet i en direkte økonomisk del til staten (SDØE) og en del til Equinor. I forbindelse med børsnoteringen av Equinor i 2001, ble ansvaret for oppfølging av SDØE-porteføljen overført fra Equinor til et nytt, statlig forvalterselskap, Petoro. I dag har staten direkte økonomiske deltakerandeler i 214 utvinningstillatelser, 35 produserende felt og dessuten andeler i 15 interessentskap i rørledninger og landanlegg.

Netto kontantstrøm fra SDØE anslås til om lag 42 milliarder kroner i 2020.

Oseberg A
Oseberg A. Foto: Harald Pettersen, Equinor (Statoil)

Inntekter gjennom direkte eierskap i Equinor

Staten eier 67 prosent av aksjene i Equinor. Som eier i Equinor får staten utbytte på lik linje med andre eiere. Anslag på statens kontantutbytte i 2020 er om lag 15,7 milliarder kroner.

Areal- og miljøavgifter

Arealavgift

Arealavgiften skal medvirke til at tildelte områder blir utforsket på en effektiv måte. Arealavgiften i 2020 anslås til 1,6 milliarder kroner.

Miljøavgifter

Viktige miljøavgifter for petroleumsvirksomheten er CO2-avgiften og NOx-avgiften. I forbindelse med petroleumsvirksomheten er det i tillegg en kvoteplikt. Det innebærer at rettighetshaverselskapene må kjøpe klimakvoter for hvert tonn CO2 de slipper ut på norsk kontinentalsokkel utover deres tildelte kvote.

Som et av de første landene i verden innførte Norge i 1991 CO2-avgift. Lov om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen fastsetter at selskapene må betale CO2-avgift ved forbrenning av gass, olje og diesel i petroleumsaktiviteter på kontinentalsokkelen og ved utslipp av CO2 eller naturgass. I 2019 var avgiftsatsen satt til 1,08 kroner per standardkubikkmeter gass eller liter olje eller kondensat. For naturgass som forbrennes tilsvarte dette om lag 462 kroner per tonn CO2. For naturgass som slippes ut til luft var satsen 7,41 kroner per standard kubikkmeter. I 2020 har satsene økt til henholdsvis 1,15 kroner (491 kroner per tonn) og 7,93 kroner.

Totale CO2-avgifter anslås i 2020 til om lag 5,7 milliarder kroner.

Se artikkel om utslipp til luft fra petroleumsvirksomheten for mer informasjon.

Oppdatert: 12.05.2020