Leteaktivitet

I 2017 ble det påbegynt 36 letebrønner og gjort 11 funn på norsk sokkel. Totalt var ressurstilveksten fra disse funnene 33 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter. Funnene var forholdsvis små, men flere av dem kan bli lønnsomme utbygginger om de kobles til felt i drift.
I 2017 ble det påbegynt 36 letebrønner og gjort 11 funn på norsk sokkel. Totalt var ressurstilveksten fra disse funnene 33 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter. Funnene var forholdsvis små, men flere av dem kan bli lønnsomme utbygginger om de kobles til felt i drift.
Uoppdagede ressurser Ressurstilvekst fra funn Leteselskaper

For å sikre jevn aktivitet fremover er man avhengig av at det jevnlig gjøres nye drivverdige funn. Forutsetningen for dette er at leteaktiviteten opprettholdes på et høyt nivå. Samtidig er det viktig at det gjøres nye funn i modne områder mens det fortsatt er infrastruktur på plass. Effektiv bruk av eksisterende infrastruktur øker sannsynligheten for at samfunnsøkonomisk lønnsomme ressurser blir hentet opp fra bakken.

Uoppdagede ressurser fordelt på område

På norsk kontinentalsokkel har Stortinget åpnet størstedelen av Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet sør (inkludert sørøst) for petroleumsaktivitet.

Estimatene fra Oljedirektoratet for uoppdagede ressurser på norsk sokkelen er på om lag fire milliarder standard kubikkmeter utvinnbare oljeekvivalenter (Sm3 o.e.). Dette innebærer at om lag 54 prosent av de totale gjenværende ressursene på norsk sokkel er ennå ikke oppdaget.

Om lag 54 prosent av de totale gjenværende ressursene på norsk sokkel er ennå ikke oppdaget

Fordelingen av de uoppdagede ressursene mellom de ulike havområdene er om lag 18 prosent i Nordsjøen, 19 prosent i Norskehavet og 63 prosent i Barentshavet.

Uoppdagede ressurser per havområde

Oppdatert: 21.02.2017

Last ned som bilde (PNG)

Tallet i hver søyle viser forventet utvinnbar petroleum, mens den skrå linjen viser usikkerheten i estimatene; lavt estimat til venstre og høyt estimat til høyre (Kilde: Oljedirektoratet)

Uoppdagede ressurser per havområde 31.12.2016
Kilde: Oljedirektoratet

Ressurstilvekst fra funn

Både store og små leteselskaper har bidratt til betydelig ressurstilvekst de siste årene. Ressurstilveksten i 2010 var spesielt høy på grunn av funnet av Johan Sverdrup. Johan Sverdrup er det største funnet i nyere tid og det femte største oljefunnet noen sinne på norsk sokkel. Funnet ble gjort i et område hvor det har vært leting jevnlig siden midten av 1960-tallet. Dette viser det store potensialet til letevirksomhet i modne områder av norsk sokkel.

I 2017 ble det påbegynt 36 letebrønner på norsk sokkel. Basert på selskapenes planer, forventes det at antallet i år vil ligge på om lag samme nivå som i fjor. For de nærmeste årene er det lagt til grunn gradvis vekst.

I letefasen skilles det mellom to typer letebrønner; undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner bores for å se hvorvidt det finnes hydrokarboner under havbunnen. Når det gjøres funn, bores det ofte avgrensningsbrønner for å innhente mer informasjon om blant annet størrelsen på funnet. Av de 36 påbegynte letebrønnene, var 24 undersøkelsesbrønner og 12 avgrensningsbrønner.

Påbegynte letebrønner på den norske kontinentalsokkelen, 1970-2017

Det ble gjort 11 nye funn i 2017, hvorav seks i Barentshavet, tre i Norskehavet og to i Nordsjøen. Funnene er gjennomgående små, og ressurstilveksten er i størrelsesorden 24-59 millioner Sm3 oljeekvivalenter. Det største funnet i 2017 er et olje- og gassfunn i undersøkelsesbrønn 7219/12-1 (Filicudi) i Barentshavet. Dette funnet er foreløpig beregnet til mellom 10 og 20 millioner Sm3 o.e. Flere av funnene i Nordsjøen og Norskehavet ligger i områder der de kan bygges ut via eksisterende infrastruktur. Her kan selv små funn bidra med betydelig verdiskaping.

Brutto ressurstilvekst og antall undersøkelsesbrønner (avsluttet), 1990-2017

Ressurstilveksten på norsk sokkel, 1966-2016

Last ned som bilde (PNG)

Kilde: Oljedirektoratet

Ressurstilveksten på norsk sokkel, 1966-2016
Kilde: Oljedirektoratet

I perioden 2007 til 2017 ble det påbegynt om lag 380 undersøkelsesbrønner, hvorav mer enn 190 resulterte i funn. Dette innebærer en funnsuksess på over 50 prosent, noe som er høyt i internasjonal sammenheng.

Mangfold og konkurranse blant leteselskaper

Flere av de største internasjonale selskapene har en sentral plass på norsk sokkel. Dette en naturlig konsekvens av at det har vært – og er – store og krevende oppgaver på sokkelen som krever både høy kompetanse og store økonomiske ressurser.

Etter hvert som områdene har blitt modnet har imidlertid utfordringene blitt mer varierte. Dette har ført til at også sammensettingen av selskaper på sokkelen har endret seg. Generelt lave inngangsbarrierer for leteaktivitet på norsk sokkel legger til rette for mangfold og konkurranse. Refusjonsordningen for letekostnader har vært én medvirkende årsak til dette. I tillegg har høy oljepris, spennende leteareal og gode leteresultater det siste tiåret bidratt til ytterligere mangfold, konkurranse og utforskning av norsk sokkel.

Lisensrelaterte letekostnader etter størrelsen på selskapene og antall selskap, 2000-2016

Oppdatert: 13.03.2017

Kilde: Oljedirektoratet

Skriv ut figur Last ned grunnlag Lisensrelaterte letekostnader etter størrelsen på selskapene og antall selskap, 2000-2016 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Lisensrelaterte letekostnader etter størrelsen på selskapene og antall selskap, 2000-2016
Hva er leterefusjonsordningen?

Leterefusjonsordningen ble innført i 2005 for å redusere inngangsbarrierer for nye aktører og for å legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom leting.

Ordningen innebærer at selskaper som går med underskudd kan velge mellom å få utbetalt skatteverdien av letekostnadene umiddelbart fra ligningsmyndighetene, eller å framføre underskuddet med rentekompensasjon til senere år når selskapet har skattbart overskudd. Når skatteverdien av letekostnader kreves utbetalt, vil kostnadene ikke være fradragsberettiget ved fremtidig ligning av selskapet.

Refusjons­ordningen gir dermed selskapene lik økonomisk verdi av skatte­fradraget og sikrer likebehandling av selskaper i og utenfor skatteposisjon.

Det kan ta mange år fra et funn gjøres til det bygges ut og settes i produksjon. 10-15 år er ikke uvanlig. Hvis selskapene ikke får benyttet skattefradragene i denne perioden, men kun fremført underskudd til senere år, skaper dette finansielle utfordringer. Leterefusjonsordningen bedrer derfor likviditeten til selskaper som ikke er i skatteposisjon.

Nye leteselskaper har vært spesielt framtredende i TFO-rundene, der blokker i de modne områdene av sokkelen utlyses. Leting i umodne områder er derimot dominert av de større selskapene. Potensialet i disse områdene antas å være større på grunn av mindre kjent geologi, men kan også by på større utfordringer i både lete-, utbyggings- og driftsfasene.

Letekostnader er utgifter knyttet til innhenting av seismisk data for å kartlegge mulige petroleumsforekomster under havbunnen og boring av brønner for nærmere undersøkelse. For 2017 utgjorde letekostnadene på norsk sokkel om lag 19 milliarder kroner.

Oljepris, antall aktører på sokkelen og påbegynte letebrønner ved årsskiftet, 2000-2016

Oppdatert: 13.03.2017

Kilde: Oljedirektoratet

Skriv ut figur Last ned grunnlag Oljepris, antall aktører på sokkelen og påbegynte letebrønner ved årsskiftet, 2000-2016 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Oljepris, antall aktører på sokkelen og påbegynte letebrønner ved årsskiftet, 2000-2016
Oppdatert: 11.01.2018