Leteaktivitet

I 2016 ble det påbegynt 36 letebrønner og gjort 18 funn på norsk sokkel. Totalt var ressurstilveksten fra disse funnene 58 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter. De fleste funnene er små og i nærheten av eksisterende eller planlagt infrastruktur.
I 2016 ble det påbegynt 36 letebrønner og gjort 18 funn på norsk sokkel. Totalt var ressurstilveksten fra disse funnene 58 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter. De fleste funnene er små og i nærheten av eksisterende eller planlagt infrastruktur.
Uoppdagede ressurser Ressurstilvekst fra funn Leteselskaper

For å sikre jevn aktivitet fremover er man avhengig av at det jevnlig gjøres nye drivverdige funn. Forutsetningen for dette er at leteaktiviteten opprettholdes på et høyt nivå. Samtidig er det viktig at det gjøres nye funn i modne områder mens det fortsatt er infrastruktur på plass. Effektiv bruk av eksisterende infrastruktur øker sannsynligheten for at samfunnsøkonomisk lønnsomme ressurser blir hentet opp fra bakken.

Uoppdagede ressurser fordelt på område

På norsk kontinentalsokkel har Stortinget åpnet størstedelen av Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet sør (inkludert sørøst) for petroleumsaktivitet.

Estimatene fra Oljedirektoratet for uoppdagede ressurser på norsk sokkelen er på om lag 2,9 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) utvinnbare oljeekvivalenter. Dette innebærer at om lag 39 prosent av de totale gjenværende ressursene på norsk sokkel er ennå ikke oppdaget.

Om lag 39 prosent av de totale gjenværende ressursene på norsk sokkel er ennå ikke oppdaget

Fordelingen av de uoppdagede ressursene mellom de ulike havområdene er om lag 24 prosent i Nordsjøen, 27 prosent i Norskehavet og 49 prosent i Barentshavet.

Uoppdagede ressurser per havområde

Oppdatert: 21.02.2017

Last ned som bilde (PNG)

Tallet i hver søyle viser forventet utvinnbar petroleum, mens den skrå linjen viser usikkerheten i estimatene; lavt estimat til venstre og høyt estimat til høyre (Kilde: Oljedirektoratet)

Uoppdagede ressurser per havområde 31.12.2016
Kilde: Oljedirektoratet

Ressurstilvekst fra funn

Både store og små leteselskaper har bidratt til betydelig ressurstilvekst de siste årene. Ressurstilveksten i 2010 var spesielt høy på grunn av funnet av Johan Sverdrup. Johan Sverdrup er det største funnet i nyere tid og det femte største oljefunnet noen sinne på norsk sokkel. Funnet ble gjort i et område hvor det har vært leting jevnlig siden midten av 1960-tallet. Dette viser det store potensialet til letevirksomhet i modne områder av norsk sokkel.

I 2016 ble det påbegynt 36 letebrønner på norsk sokkel. Dette er færre enn i foregående år og skyldes i hovedsak lavere oljepris og kostnadskutt. Rekorden ble satt i 2009 da det etter en periode med lav leteaktivitet i årene frem til 2006, ble påbegynt 65 letebrønner. Det er ventet at leteaktiviteten vil fortsette å gå noe ned i 2017 som følge av dagens lave oljepris, for deretter å ta seg opp igjen i 2018/2019.

I letefasen skilles det mellom to typer letebrønner; undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner bores for å se hvorvidt det finnes hydrokarboner under havbunnen. Når det gjøres funn, bores det ofte avgrensningsbrønner for å innhente mer informasjon om blant annet størrelsen på funnet. Av de 36 påbegynte letebrønnene, var 28 undersøkelsesbrønner og åtte avgrensningsbrønner.

Påbegynte letebrønner på den norske kontinentalsokkelen, 1970-2016

Det ble gjort 18 nye funn i 2016, hvorav 14 i Nordsjøen, to i Norskehavet og to i Barentshavet.

Ressurstilveksten fra funnene var i størrelsesorden 18-44 millioner standard kubikkmeter olje/kondensat og 12-33 milliarder standard kubikkmeter utvinnbar gass. Total ressurstilvekst i 2016 er anslått til 57 mill. Sm3 oljeekvivalenter.

De fleste funnene er små og i nærheten av eksisterende eller planlagt infrastruktur, og ressursestimatene er foreløpig svært usikre.

Brutto ressurstilvekst og antall undersøkelsesbrønner (avsluttet), 1990-2016

Oppdatert: 21.02.2017

Kilde: Oljedirektoratet

Skriv ut figur Last ned grunnlag Brutto ressurstilvekst og antall undersøkelsesbrønner (avsluttet), 1990-2016 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Brutto ressurstilvekst og antall undersøkelsesbrønner (avsluttet), 1990-2016

Ressurstilveksten på norsk sokkel, 1966-2016

Last ned som bilde (PNG)

Kilde: Oljedirektoratet

Ressurstilveksten på norsk sokkel, 1966-2016
Kilde: Oljedirektoratet

I perioden 2007 til 2016 ble det påbegynt om lag 330 undersøkelsesbrønner, hvorav 170 resulterte i funn. Dette innebærer en funnsuksess på over 50 prosent, noe som er høyt i internasjonal sammenheng.

Mangfold og konkurranse blant leteselskaper

Flere av de største internasjonale selskapene har en sentral plass på norsk sokkel. Dette en naturlig konsekvens av at det har vært – og er – store og krevende oppgaver på sokkelen som krever både høy kompetanse og store økonomiske ressurser.

Etter hvert som områdene har blitt modnet har imidlertid utfordringene blitt mer varierte. Dette har ført til at også sammensettingen av selskaper på sokkelen har endret seg. Generelt lave inngangsbarrierer for leteaktivitet på norsk sokkel legger til rette for mangfold og konkurranse. Refusjonsordningen for letekostnader har vært én medvirkende årsak til dette. I tillegg har høy oljepris, spennende leteareal og gode leteresultater det siste tiåret bidratt til ytterligere mangfold, konkurranse og utforskning av norsk sokkel.

Lisensrelaterte letekostnader etter størrelsen på selskapene og antall selskap, 2000-2015

Oppdatert: 10.03.2016

Kilde: Oljedirektoratet

Skriv ut figur Last ned grunnlag Lisensrelaterte letekostnader etter størrelsen på selskapene og antall selskap, 2000-2015 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Lisensrelaterte letekostnader etter størrelsen på selskapene og antall selskap, 2000-2015
Hva er leterefusjonsordningen?

Leterefusjonsordningen ble innført i 2005 for å redusere inngangsbarrierer for nye aktører og for å legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom leting.

Ordningen innebærer at selskaper som går med underskudd kan velge mellom å få utbetalt skatteverdien av letekostnadene umiddelbart fra ligningsmyndighetene, eller å framføre underskuddet med rentekompensasjon til senere år når selskapet har skattbart overskudd. Når skatteverdien av letekostnader kreves utbetalt, vil kostnadene ikke være fradragsberettiget ved fremtidig ligning av selskapet.

Refusjons­ordningen gir dermed selskapene lik økonomisk verdi av skatte­fradraget og sikrer likebehandling av selskaper i og utenfor skatteposisjon.

Det kan ta mange år fra et funn gjøres til det bygges ut og settes i produksjon. 10-15 år er ikke uvanlig. Hvis selskapene ikke får benyttet skattefradragene i denne perioden, men kun fremført underskudd til senere år, skaper dette finansielle utfordringer. Leterefusjonsordningen bedrer derfor likviditeten til selskaper som ikke er i skatteposisjon.

Nye leteselskaper har vært spesielt framtredende i TFO-rundene, der blokker i de modne områdene av sokkelen utlyses. Leting i umodne områder er derimot dominert av de større selskapene. Potensialet i disse områdene antas å være større på grunn av mindre kjent geologi, men kan også by på større utfordringer i både lete-, utbyggings- og driftsfasene.

Letekostnader er utgifter knyttet til innhenting av seismisk data for å kartlegge mulige petroleumsforekomster under havbunnen og boring av brønner for nærmere undersøkelse. For 2016 utgjorde letekostnadene på norsk sokkel om lag 22 milliarder kroner.

Oljepris, antall aktører på sokkelen og påbegynte letebrønner ved årsskiftet, 2000-2015

Oppdatert: 10.03.2016

Kilde: Oljedirektoratet

Skriv ut figur Last ned grunnlag Oljepris, antall aktører på sokkelen og påbegynte letebrønner ved årsskiftet, 2000-2015 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Oljepris, antall aktører på sokkelen og påbegynte letebrønner ved årsskiftet, 2000-2015
Oppdatert: 24.02.2017