Utslipp til luft

Hensyn til miljø og klima er en integrert del av den norske politikken overfor petroleums­virksomheten. Norsk petroleums­virksomhet holder en svært høy miljø- og klima­standard sammenlignet med petroleums­virksomhet i andre land.
Hensyn til miljø og klima er en integrert del av den norske politikken overfor petroleums­virksomheten. Norsk petroleums­virksomhet holder en svært høy miljø- og klima­standard sammenlignet med petroleums­virksomhet i andre land.
Utslipp av klimagasser Virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Andre utslipp til luft

Det å ivareta hensynet til miljø og klima er en integrert del av den norske petroleumspolitikken. Et omfattende virkemiddelapparat bidrar til at de ulike aktørene tar hensyn til miljø og klima i alle faser av virksomheten, fra leting til utbygging, drift og avslutning.

Som et resultat av effektive virkemidler og felles satsing mellom myndigheter og oljeselskap på forskning, teknologiutvikling og kompetansebygging, holder norsk petroleumsvirksomhet en svært høy miljø- og klimastandard sammenlignet med petroleumsvirksomhet i andre land.

Utslipp fra petroleumsvirksomheten kommer stort sett som følge av forbrenning av naturgass og diesel i turbiner, motorer og kjeler, ved sikkerhetsfakling av naturgass, ventilering og diffuse utslipp av gass og ved lagring og lasting av råolje. Utslippene av avgasser inneholder blant annet CO2 (karbondioksid), NOx (Nitrogenoksid), nmVOC (flyktige organiske forbindelser utenom metan), CH4 (metan) og SO2 (svoveldioksid).

Selskapene som opererer på norsk sokkel ligger langt framme når det gjelder å ta i bruk løsninger som reduserer utslipp av klimagasser

Utslipp fra petroleumsvirksomheten, det vil si utslipp fra innretninger på sokkelen og landanlegg som omfattes av petroleumsskatteloven, blir regulert gjennom flere lover, blant annet petroleumsloven, CO2-avgiftsloven, særavgiftsloven, klimakvoteloven og forurensingsloven.

Sentralt i petroleumslovgivningen er krav om konsekvensutredning og godkjenning av nye utbyggingsplaner (PUD/PAD). Anlegg på land eller sjø innenfor grunnlinja, faller i tillegg inn under forskriftene i plan- og bygningsloven.

Det er god oversikt over utslippene fra petroleumssektoren i Norge. Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass har etablert en felles database for rapportering av utslipp til sjø og luft fra virksomheten. Alle operatører på norsk kontinentalsokkel rapporterer utslippsdata direkte inn i denne databasen.

Foto: Olje- og energidepartementet

Utslipp av klimagasser

I 2016 tilsvarte utslippene av klimagasser fra petroleumsvirksomheten om lag 13,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter, hvorav CO2 utslippene utgjorde 13,3 millioner tonn og CH4 (metan) stod for resten. Utslippene fra petroleumsvirksomheten utgjør om lag en fjerdedel av de samlede norske klimagassutslippene.

Utslippene av klimagasser fra petroleumssektoren er ventet å være relativt stabile de nærmeste årene.

Utslipp av klimagasser fra petroleumssektoren

Oppdatert: 21.03.2017

Historiske tall for 1997-2016 og prognoser for 2017-2020

Kilde: Oljedirektoratet

Skriv ut figur Last ned grunnlag Utslipp av klimagasser fra petroleumssektoren Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Utslipp av klimagasser fra petroleumssektoren – Historiske tall for 1997-2016 og prognoser for 2017-2020

Selskapene som opererer på norsk sokkel ligger langt framme når det gjelder å ta i bruk løsninger som reduserer utslipp av klimagasser. Dette har resultert i lave utslipp per produserte enhet sammenlignet med tilsvarende virksomheter i andre petroleumsproduserende land.

Energieffektiviseringstiltak, som innføring av energistyringssystemer og installasjon av mer energieffektivt utstyr som kompressorer og pumper, har bidratt til å redusere utslipp fra petroleumsvirksomheten. Kombikraft er et eksempel på en teknologisk løsning der det blir brukt varme fra eksosgassen i turbinene til å produsere damp, som så blir benyttet til å generere elektrisk kraft. Kombikraft øker energieffektiviteten og reduserer utslippene. Kombikraft er installert på feltene Oseberg, Snorre og Eldfisk.

Siden 1996 har det årlig blitt lagret om lag en million tonn CO2 som har blitt skilt ut fra gassen som blir produsert på Sleipner Vest-feltet i Utsira-formasjonen. Siden 2014 har også CO2 fra naturgass produsert på Gudrun-feltet blitt skilt ut og lagret i Utsira-formasjonen. På Snøhvit-anlegget på Melkøya har CO2 fra naturgass blitt skilt ut, transportert tilbake til feltet, injisert og lagret i undergrunnen siden 2008. Se egen omtale av CO2-håndtering.

Feltene Ormen Lange, Snøhvit, Troll A, Gjøa, Goliat, og Valhall drives i dag alle med kraft fra land. Martin Linge og Johan Sverdrup vil få kraft fra land når disse kommer i produksjon. Det vil bli etablert en områdeløsning for kraft fra land til Utsirahøyden senest innen 2022, der feltene Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog skal koble seg på. I tillegg får landanleggene Kårstø, Kollsnes, Melkøya LNG og Nyhamna helt eller delvis kraft fra strømnettet. I dag er mesteparten av norsk gassproduksjon knyttet til disse feltene og anleggene.

CO₂-utslipp fra petroleumsvirksomheten i 2016, fordelt på kilde

Oppdatert: 21.03.2017

Kilde: Oljedirektoratet

Skriv ut tabell Last ned grunnlag CO₂-utslipp fra petroleumsvirksomheten i 2016, fordelt på kilde

CO₂-utslipp fra petroleumsvirksomheten i 2016, fordelt på kilde

Virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

CO2-avgift og klimakvoteplikt er de sentrale sektorovergripende virkemidlene for kostnadseffektive reduksjoner i utslipp av klimagasser. Petroleumsvirksomheten omfattes av begge disse virkemidlene, mens øvrige sektorer i all hovedsak kun står overfor enten kvotepris eller CO2-avgift.

CO2-avgift

Som et av de første landene i verden innførte Norge i 1991 CO2-avgift. Lov om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen fastsetter at selskapene må betale CO2-avgift ved forbrenning av gass, olje og diesel i petroleumsaktiviteter på kontinentalsokkelen og ved utslipp av CO2 eller naturgass. I 2017 er avgiftsatsen satt til 1,04 kroner per standardkubikkmeter gass eller liter olje eller kondensat. For naturgass som forbrennes vil dette tilsvare 445 kroner per tonn CO2. For naturgass som slippes ut til luft er satsen 7,16 kroner per standard kubikkmeter.

Klimakvoteplikt

Klimakvoteloven som trådte i kraft i 2005, knytter Norge til EUs kvotesystem for utslipp av klimagasser. Dette innebærer at norske industri- og petroleumsvirksomheter har kvoteplikt på lik linje med industrivirksomhetene i EU. Systemet er inne i sin tredje periode som gjelder fram til 2020.

EUs kvotesystem setter et tak for hvor store de samlede utslippene skal være. Dette taket reduseres årlig slik at systemet bidrar til at det fastsatte utslippsmålet for systemet nås når den aktuelle kvoteperioden utløper. Kvoter blir auksjonert eller tildelt vederlagsfritt. Sektorer som anses å være utsatt for karbonlekkasje, får tildelt vederlagsfrie kvoter for alle eller deler av sine utslipp, basert på en fastsatt metode. Dette omfatter også deler av de kvotepliktige utslippene fra petroleumssektoren. Det må midlertid kjøpes kvoter for alle utslipp knyttet til energiproduksjon.

Overstiger utslippene den kvotemengden selskapene har fått tildelt vederlagsfritt, må virksomheten kjøpe kvoter fra andre virksomheter som deltar i kvotesystemet. Selskaper som kutter utslippene utover den tildelte kvotemengden, kan selge kvoter. På denne måten gir kvotesystemet insentiver til kostnadseffektive kutt i utslipp av klimagasser. I 2016 var den gjennomsnittlige CO2-prisen i EUs kvotesystem om lag 5,3 euro, eller om lag 50 kroner per tonn CO2.

Summen av CO2-avgift og kvoteplikt innebærer at selskapene på sokkelen står overfor en samlet pris for utslipp av CO2 på inntil 500 kroner per tonn. Dette er høyere enn i andre sektorer i Norge og svært høyt sammenliknet med priser på utslipp av klimagasser i andre land.

Vilkår og tillatelser

For at rettighetshaverne skal kunne bygge ut et funn, må plan for utbygging og drift (PUD) godkjennes av Olje- og energidepartementet. PUD-en inneholder opplysninger om hvordan rettighetshavere vil bygge ut og drifte feltet. Ved alle nye feltutbygginger og større modifikasjoner, skal utbyggingsoperatøren i forbindelse med arbeidet med plan for utbygging og drift (PUD) legge fram en oversikt over energibehov og kostnadene det vil innebære å benytte kraft fra land framfor gassturbiner.

Brenning av gass i fakkel er kun tillatt når det er nødvendig av sikkerhetsgrunner. Tillatelse til slik sikkerhetsfakling gis av Olje- og energidepartementet.

Med hjemmel i forurensningsloven er det krav om utslippstillatelse for utslipp til luft fra petroleumsvirksomhet.

Andre utslipp til luft

Utslipp av NOx

Petroleumsvirksomheten stod for om en tredjedel av norske NOx-utslipp. Utslippene har ligget på omtrent samme nivåer siden begynnelsen av 2000-tallet. I 2016 var utslippene på 44 700 tonn, som er noe lavere enn utslippene i 2014 og 2015. Årsaken til nedgangen er redusert bruk av diesel i turbiner og motorer.

Hva er NOx?

NOx er en fellesbetegnelse for nitrogenoksidene NO og NO2 Miljøeffektene av utslipp av NOx er blant annet skade på fiske- og dyreliv og økosystemer gjennom forsuring av vassdrag og jordsmonn. Vegetasjon og materialer kan også ta skade som følge av at det danner seg bakkenært ozon, og dessuten kan NOx bidra til luftveissykdommer. Studier viser at miljøulempene ved NOx-utslipp varierer betydelig med hvor og når de finner sted, og at ulempene er størst ved utslipp i byene.

Det er nær sammenheng mellom utslipp av CO2 og NOx. Som for CO2, er forbrenning av gass og diesel i turbiner og motorer den største kilden til NOx-utslipp fra innretningene Utslippene er avhengig av både teknologien og hvor mye drivstoff som blir brukt.

Norge er gjennom Gøteborg-protokollen forpliktet til å redusere de samlede utslippene av NOx med 23 prosent i 2020 sammenliknet med utslippene i 2005. Utslipp av NOx fra petroleumssektoren er direkte regulert gjennom vilkår i godkjenningen av Plan for utbygging og drift og i utslippstillatelser med hjemmel i forurensingsloven.

I 2007 ble det innført avgift på utslipp av NOx for å legge til rette for kostnadseffektive utslippsreduksjoner. For petroleumsvirksomheten omfatter NOx-avgiften utslipp fra større gassturbiner og maskiner samt utslipp fra gassfakling. Det gis avgiftsfritak for enheter som er omfattet av miljøavtalen med staten om NOx-reduserende tiltak (NOx-fondet).

De fleste virksomhetene i petroleumssektoren har valgt å inngå denne avtalen. Dette innebærer at selskapene i petroleumssektoren betaler 11 kroner per kilo NOx til fondet. Til sammenligning betaler øvrige industribedrifter fire kroner per kilo NOx til fondet. NOx-fondets inntekter brukes til å finansiere tiltak som reduserer NOx-utslippene blant bedriftene som deltar i avtalen.

Historiske og antatt framtidige NOx utslipp fra petroleumssektoren i Norge, 1997-2020

Oppdatert: 20.03.2017

Kilde: Oljedirektoratet

Skriv ut figur Last ned grunnlag Historiske og antatt framtidige NOx utslipp fra petroleumssektoren i Norge, 1997-2020 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Historiske og antatt framtidige NOx utslipp fra petroleumssektoren i Norge, 1997-2020

Utslipp av nmVOC

Petroleumssektoren står for omtrent en tredjedel av de samlede norske utslippene av nmVOC. Utslippene kommer i hovedsak fra lagring og lasting av råolje offshore. Mindre utslipp oppstår også på gassterminalene.

Siden starten av 2000-tallet har utslippene blitt kraftig redusert som følge av investeringer i utstyr for gjenvinning av oljedamp. De totale nmVOC utslippene var i 2016 på 42 000 tonn. Dette er en reduksjon på 11 prosent fra 2015.

Norge har gjennom tilslutning til Gøteborgprotokollen forpliktet seg til å redusere de samlede utslippene av nmVOC med 40 prosent i 2020, sammenliknet med utslippene i 2005. Petroleumssektorens utslipp er direkte regulert gjennom krav om bruk av beste tilgjengelige teknologier (BAT) og ved at det er fastsatt spesifikke utslippsgrenser i utslippstillatelsene.

Hva er nmVOC?

NmVOC er en betegnelse på flyktige organiske forbindelser, med unntak av metan, som fordamper fra for eksempel olje. Miljøeffektene av nmVOC er blant annet at det under påvirkning av sollys kan danne seg bakkenært ozon som kan gi skader på helse, vegetasjon og materialer.

NmVOC kan også skade luftveiene ved direkte eksponering, og bidrar indirekte til drivhuseffekten ved at det danner seg CO2 og ozon når nmVOC reagerer med luft i atmosfæren.

Historiske og antatt fremtidige nmVOC-utslipp fra petroleumssektoren i Norge, 1997-2020

Oppdatert: 20.03.2017

Kilde: Oljedirektoratet

Skriv ut figur Last ned grunnlag Historiske og antatt fremtidige nmVOC-utslipp fra petroleumssektoren i Norge, 1997-2020 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Historiske og antatt fremtidige nmVOC-utslipp fra petroleumssektoren i Norge, 1997-2020
Oppdatert: 22.03.2017