Utbygging

Frigg ligger i den sentrale delen av Nordsjøen, på grensen mellom britisk og norsk sektor. Frigg ble påvist i 1971, og plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i 1974. Feltet var bygd ut med en boliginnretning (QP), to prosessinnretninger (TP1 og TCP2) og to boreinnretninger (DP2 og CDP1). TP1, CDP1 og TCP2 hadde betongunderstell og dekksramme av stål. De to øvrige innretningene hadde understell av stål. CDP1, TP1 og QP lå på den britiske delen av feltet. Innretningene på feltet behandlet også olje og gass fra Frøy, Nordøst-Frigg, Øst-Frigg, Lille-Frigg og Odin. Produksjonen startet i 1977.

Utvinning

Feltet ble produsert med trykkavlastning.

Transport

Gassen ble transportert i en 180 kilometer lang rørledning til terminalen Shell-Esso Gas and Liquids (SEGAL) i St. Fergus i Storbritannia.

Reservoar

Frigg produserte gass fra dypmarin turbidittsandstein av eocene alder i Friggformasjonen.

Status

Feltet ble stengt i 2004, og innretningene er disponert. Det som står igjen er to betongunderstell (TP1 og CDP1) på britisk side av grensen, og et betongunderstell (TCP2) på norsk side. En utvinningstillatelse som omfatter Frigg, ble tildelt i TFO 2016. Frigg er planlagt re-utbygd med havbunnsrammer som del av en større samordnet utbygging i området mellom Oseberg- og Alvheim-feltene.