Utbygging

Balder ligger i den sentrale delen av Nordsjøen, like vest for Granefeltet. Vanndybden er 125 meter. Balder ble påvist i 1967, og opprinnelig plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i 1996. Produksjonen startet i 1999. Feltet er bygd ut med havbunnsbrønner som er koblet til Balder produksjons- og lagerskipet (FPSO). Ringhorneforekomsten, som ligger ni kilometer nord for Balderskipet, er inkludert i Balder utbyggingen. Ringhorne er bygd ut med en kombinert bolig-, bore- og brønnhodeinnretning knyttet til Balderskipet og Jotunskipet for prosessering, råoljelagring og gasseksport. Ringhorne Øst, et nærliggende oljefelt, ble koblet til Balder via Ringhorneinnretningen. PUD for Ringhorne Jura ble godkjent i 2000, og produksjonen startet i 2003. PUD-fritaket for Ringhorne Vest ble godkjent i 2003, og produksjonen startet i 2004. Endret PUD for Ringhorne ble godkjent i 2007. Endret PUD for Balder og Ringhorne ble godkjent i 2020. Utbyggingsplanen omfatter levetidsforlengelse og flytting av Jotunskipet til en ny lokasjon, samt boring av nye havbunnsbrønner.

Reservoar

Balder, inkludert Ringhorne, produserer olje fra flere separate forekomster i sandstein av jura, eocen og paleocen alder. Balder produserer fra Heimdal- og Hermodformasjonene, og fra et injisert sandkompleks over dem. Ringhorne produserer fra Hugin-, Ty- og Hermodformasjonene. Reservoarene har god til meget god kvalitet. Balder-reservoaret ligger på 1700 meters dyp og Ringhornereservoaret på 1900 meters dyp.

Utvinning

Balder og Ringhorne produserer hovedsakelig med naturlig vanndriv, men reinjeksjon av produsert vann brukes som trykkstøtte, særlig i Ringhornes jurareservoar. Overskuddsvann injiseres i Utsiraformasjonen. Gass injiseres også dersom gasseksportsystemet er ute av drift.

Transport

Oljen fraktes med tankskip. Overskuddsgass fra Balder og Ringhorne eksporteres fra Jotunskipet via Statpipe til terminalen på Kårstø og videre til kontinentet.

Status

Balder og Ringhorne er i haleproduksjonsfasen, men har fortsatt betydelig gjenværende produksjonspotensial. Målet med den forlengede feltlevetiden og relokaliseringen av Jotunskipet, er å utnytte den eksisterende infrastrukturen i området for å øke utvinningen fra feltet og utvikle nærliggende funn.