Utbygging

Heimdal ligger i den midtre delen av Nordsjøen. Vanndybden er 120 meter. Heimdal ble påvist i 1972, og plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i 1981. Feltet er bygd ut med en integrert bore-, produksjons- og boliginnretning med stålunderstell (HMP1). Produksjonen startet i 1985. PUD for Heimdal Jura ble godkjent i 1992. PUD for Heimdal Gassenter ble godkjent i 1999, den inkluderte en ny stigerørsinnretning koblet til HMP1 med en bro. Heimdal er nå hovedsakelig et prosess-senter for andre felt. Atla, Skirne, Vale og Valemon leverer gass til Heimdal. Huldra sendte også gass til Heimdal fram til feltet ble nedstengt i 2014. Valemon har nå overtatt Huldra-rørledningen for transport av rikgassen fra Valemon. Heimdal er også et knutepunkt for rikgass transportert fra Oseberg til kontinentet via Draupner-innretningene.

Reservoar

Heimdal produserte gass og noe kondensat fra sandstein av paleocen alder i Heimdalformasjonen. Reservoaret ligger i et massivt turbidittsystem på 2100 meters dyp og har god kvalitet.

Utvinning

Feltet ble produsert med trykkavlastning.

Transport

Opprinnelig ble gass fra Heimdal transportert gjennom Statpipe via Draupner og Ekofisk til kontinentet. Etter at Heimdal Gassenter ble opprettet, ble en ny gassrørledning koblet til den eksisterende rørledningen fra Frigg til terminalen Shell-Esso Gas and Liquid (SEGAL) i St. Fergus i Storbritannia. Nå kan gass også transporteres via Vesterled til St. Fergus. En gassrørledning ble lagt fra Heimdal til Grane for gassinjeksjon på Grane. Kondensat blir transportert via rørledning til Brae-feltet i britisk sektor og videre til Cruden Bay i Storbritannia.

Status

De fleste brønner ble permanent plugget i 2015 og produksjonen fra Heimdal opphørte i 2020. Heimdal er nå brukt som senter for gassprosessering for tilknyttede felt. Gassen fra Valemon, den største tredjepartsbrukeren av Heimdal, er planlagt sendt til Kvitebjørn fra 2022 eller 2023. En avslutningsplan for Heimdal ble levert i 2020.