Utbygging

Heimdal ligger i den midtre delen av Nordsjøen. Vanndybden i området er 120 meter. Heimdal ble påvist i 1972, og plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i 1981. Feltet er bygd ut med en integrert bore-, produksjons- og boliginnretning med stålunderstell (HMP1). Produksjonen startet i 1985. PUD for Heimdal Jura ble godkjent i 1992. PUD for Heimdal Gassenter ble godkjent i 1999, den inkluderte en ny stigerørsinnretning koblet til HMP1 med en bro. Heimdal er nå hovedsakelig et prosessenter for andre felt. Atla, Huldra, Skirne og Vale har levert gass til Heimdal. Fra 2015 har Valemon erstattet Huldra. Gass fra Oseberg transporteres også via Heimdal.

Reservoar

Heimdal produserer gass og noe kondensat fra sandstein av paleocen alder i Heimdalformasjonen. Reservoaret ligger i submarine viftesystemer på 2.100 meters dyp.

Utvinning

Feltet produseres med trykkavlastning.

Transport

Opprinnelig ble gass fra Heimdal transportert gjennom Statpipe via Draupner og Ekofisk til kontinentet. Etter at Heimdal Gassenter ble opprettet, ble en ny gassrørledning koblet til den eksisterende rørledningen fra Frigg til terminalen Shell-Esso Gas and Liquid (SEGAL) i St. Fergus i Storbritannia. Nå kan gass også transporteres via Vesterled til St. Fergus. En gassrørledning ble lagt fra Heimdal til Grane for gassinjeksjon på Grane. Kondensat blir transportert via rørledning til Brae-feltet i britisk sektor og videre til Cruden Bay i Storbritannia.

Status

Feltet hadde ikke egen produksjon fra 2011 til 2016, men plattformen ble brukt som prosessenter for andre tilknyttede felt. Det er boret et sidesteg fra en eksisterende brønn for å utvinne gjenværende gassreserver på feltet, og brønnen kom i produksjon i begynnelsen av 2016. Det arbeides med å identifisere nye gassressurser som kan knyttes til Heimdal for å forlenge gassenterets levetid. I 2014 ble det installert en rigg for permanent plugging av gamle brønner.