Leteaktivitet

For å sikre jevn aktivitet framover må det gjøres nye drivverdige funn. Forutsetningen for dette er at leteaktiviteten opprettholdes på et høyt nivå i alle havområder. Samtidig er det viktig at det gjøres nye funn i modne områder mens det fortsatt er infrastruktur på plass. Effektiv bruk av eksisterende infrastruktur øker sannsynligheten for at samfunnsøkonomisk lønnsomme ressurser blir hentet opp fra bakken.

Uoppdagede ressurser

På norsk kontinentalsokkel har Stortinget åpnet størstedelen av Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet sør (inkludert sørøst) for petroleumsaktivitet.

Estimatene fra Sokkeldirektoratet for uoppdagede ressurser på norsk sokkelen er på om lag 3,5 milliarder standard kubikkmeter utvinnbare oljeekvivalenter (Sm³ o.e.). Dette innebærer at om lag halvparten av de totale gjenværende ressursene på norsk sokkel ennå ikke er påvist.

De uoppdagede ressursene fordeler seg med 18 prosent i Nordsjøen, 21 prosent i Norskehavet og 61 prosent i Barentshavet.

Ressurstilvekst per havområde

De mest attraktive områdene blir utforsket først og de største funnene på norsk sokkel, med noen få unntak, er påvist tidlig på norsk sokkel. Dette vises i kurven i figuren under som store sprang for Ekofisk, Statfjord og Troll, og etter hvert flater kurven ut. Dette er en normal utvikling sammenlignet med andre petroleumsprovinser. Ormen Lange og Johan Sverdrup viser at det fortsatt er mulig å gjøre store funn på norsk sokkel. Havområdene på sokkelen er blitt utforsket i ulik grad.

Til sammen er det boret 1308 undersøkelsesbrønner på norsk sokkel. I Nordsjøen er det boret 859 undersøkelsesbrønner siden 1966, og store vertikale hopp i figuren viser at de største funnene var i tidlig letefase, som Statfjord (1974) og Troll (1979). Deretter flater ressurstilvekstkurven noe ut, det vil si at funnene blir mindre, før den gjør et nytt sprang med Johan Sverdrup-funnet i 2010. Etter Johan Sverdrup viser kurven en jevn men moderat ressurstilvekst i Nordsjøen.

I Norskehavet startet leteaktiviteten i 1980, og fram til nå er det boret 299 undersøkelsesbrønner. Også her ble de største funnene som Heidrun og Ormen Lange påvist relativt tidlig i letefasen, i henholdsvis 1985 og 1997. Etter Ormen Lange har det fremdeles vært jevn ressurstilvekst, men med betydelig mindre funnstørrelser. Det de største funnet i senere tid er 6507/4-2 S (Dvalin Nord) i 2021.

I Barentshavet startet også leteaktiviteten i 1980, men sammenlignet med Norskehavet har området betydelig færre undersøkelsesbrønner (150). Det største funnet til nå er Snøhvit, påvist i 1984. Kurven bærer preg av at det ikke har vært så mange store funn i tidlig letefase som i Nordsjøen og Norskehavet. Det er boret over 60 undersøkelsesbrønner de siste 10 årene, med betydelig funnsuksess tidlig i perioden. Det største funnet de siste 10 årene er 7122/9-1 (Lupa) i 2022.

Ressurstilvekst de siste årene

Både store og små leteselskaper har bidratt til betydelig ressurstilvekst de siste årene. Ressurstilveksten i 2010 var spesielt høy på grunn av funnet av Johan Sverdrup. Johan Sverdrup er det største funnet i nyere tid og det femte største oljefunnet noensinne på norsk sokkel. Funnet ble gjort i et område hvor det har vært leting jevnlig siden midten av 1960-tallet. Dette viser det store potensialet til letevirksomhet i modne områder av norsk sokkel.

I 2025 ble det avsluttet 49 letebrønner på norsk sokkel. Det er syv flere enn i 2024. I Nordsjøen ble det boret 29 brønner, en mindre enn i 2024, i Norskehavet ble det boret 12 brønner, dobbelt så mange som i 2024 og i Barentshavet åtte brønner, to flere enn i 2024. Basert på selskapenes planer forventes det litt færre brønner i 2026.

I letefasen skilles det mellom to typer letebrønner; undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner bores for å se hvorvidt det finnes hydrokarboner under havbunnen. Når det gjøres funn, bores det ofte avgrensningsbrønner for å innhente mer informasjon om blant annet størrelsen på funnet. Av de 49 avsluttede letebrønnene var 40 undersøkelsesbrønner og 9 avgrensningsbrønner.

Det ble gjort 21 nye funn i 2025, hvorav 11 i Nordsjøen, 5 i Norskehavet og 5 i Barentshavet. 5 av funnene er gjort i utvinningsbrønner med letemål. Funnene har et foreløpig samlet estimat på 67 millioner Sm³ utvinnbare oljeekvivalenter (o.e.). De største funnene i 2025 er Omega Alfa (25/1-14) funnene, Kjøttkake (35/10-15 S) og Lofn (15/5-8 S) i Nordsjøen. Flere av funnene ligger i områder der de kan bygges ut via eksisterende infrastruktur. Her kan selv små funn bidra med betydelig verdiskaping.

I perioden 2010 til 2024 ble det avsluttet 468 undersøkelsesbrønner, hvor 229 resulterte i funn. Dette innebærer en funnsuksess på omtrent 50 prosent, noe som er høyt i internasjonal sammenheng.

Letekostnader og aktørbildet

Letekostnader er utgifter knyttet til innhenting av seismiske data for å kartlegge petroleumsforekomster under havbunnen og boring av brønner for nærmere undersøkelser. Elementene i letekostnader er illustrert i figuren under.

Flere av de største internasjonale selskapene har en sentral plass på norsk sokkel. Etter hvert som områdene er blitt modnet, har imidlertid utfordringene blitt mer varierte. Dette har ført til at sammensettingen av selskaper på sokkelen har endret seg. Generelt lave inngangsbarrierer for leteaktivitet på norsk sokkel legger til rette for mangfold og konkurranse. Refusjonsordningen for letekostnader har vært én medvirkende årsak til dette. Høy oljepris, spennende leteareal, gode leteresultater og gjennomførte tiltak av myndighetene bidrog til mangfold, konkurranse og utforskning av norsk sokkel i årene 2002-2013. Siden 2013 har det vært en nedgang i antall aktører som har delvis bakgrunn i at store internasjonale selskap og europeiske gass-/kraftselskap de siste årene har solgt seg ut fra norsk sokkel.